Hvem er mennesket Rune Haaland?

MOTVIND Jeg hadde et mangeårig avstandsforhold til Rune Haaland fram til for noen år siden. I dag tør jeg å kalle ham min venn. Hvem er egentlig mennesket Rune Haaland?

Dette er et prosjekt i arbeid. Vi gjør ikke nye opptak, men det er mulig å kutte og klippe. Alle opptak skal optimaliseres, for lyden er foreløpig for dårlig.

VI TRENGER FOTOS

LYDKULISSE

INNLEDNING (VICTOR): Det er snart 36 år siden. Tidlig sommeren 1985 var jeg ferdig med tømrer grunnkurs — en påbygging etter allmennfag — fordi jeg ikke riktig visste hva jeg skulle gjøre etter gymnaset. Jeg hadde jobbet noen måneder på Norsk Hydros hovedanlegg på Herøya mens konsernet bygget ny magnesiumfabrikk. Nå fikk jeg jobb på andre sida av Frierfjorden. Sommerferien var over, og jeg hang i sikringssele fra takutspringet på det store, nye lagerbygget til Teknisk Isolering AS på Herre. Vi var flere unge gutter som hadde fått jobben med å kle tak og vegger på det digre reisverket av stål.

Over åsen mot sør lå Norsk Hydros nest største anlegg i Grenland, den ennå nokså nye etylenfabrikken på Rafnes. En dag bråstoppet produksjonen. Flere unge gutter rustet med fjellklatrerutstyr hang fra fabrikkpipene og protesterte mot livstruende giftutslipp som gikk urenset til land og vann.

Dette var første gang jeg hørte om Rune Haaland, en seksti år ung mann jeg i dag kan kalle for min venn.

Jeg heter Victor Skimmeland, og jeg vil fortelle deg hvordan jeg ble kjent med mennesket og miljøkrigeren Rune Haaland.

LYDKULISSE

Veien til Bellona

Haaland: Det startet i 1970 (0:30)

VICTOR: Natur og Ungdom, for de som ikke kjenner til det — det er ungdomsorganisasjonen til Naturvernforbundet?

Haaland: Naturvernforbundet Ungdom (0:03)

VICTOR: Har du noen tilknytning til Naturvernforbundet i dag?

Haaland: Jobbet for Naturvernforbundet (0:17)

LYDKULISSE

Næringslivet hørte på Haaland

VICTOR: Du var ikke så gammel da du tok generaldirektøren for Norsk Hydro i skole på fabrikken som gjorde gass fra Nordsjøen om til mer egnet råstoff for industrien. Hva forsøkte du å si når du hang fra pipene på Rafnes, Rune Haaland?

Haaland: Tok Hydro i skole (0:47)

VICTOR: Etter det kom Bellona. Når startet dere Bellona, og hvem hadde du med deg på det, Rune?

Haaland: Bellona og miljøkriminalitet (0:51)

VICTOR: Siden har du vært en mann som næringslivet gjerne har gått til for å få råd, og det er ikke alle som setter pris på akkurat det. Men faktum er likevel at der andre ikke blir hørt, så har du fått snakke med direktører og toppolitikere og ledere innen for alle samfunnsområder. Jeg husker at du foreleste en del år på Politihøgskolen i Oslo. Fortell litt om det.

Haaland: Foreleste for politiet (1:12)

LYDKULISSE

Det norske elbileventyret tok av med Rune Haaland og Bellona

VICTOR: Bellona har jo markert seg også på en rekke andre områder, i tilleg til å være en rådgiver og etablerer innen den miljøvennlige delen av industrien. Jeg går så langt som å si at du, Rune Haaland, og Frederic Hauge, fikk jo med dere guttene i a-ha og var alene årsaken til at vi har fått den elbilrevolusjonen i nå ser i Norge. Fortell meg, hva var det som skjedde.

Haaland: Elbilimport med a-ha (2:52)

VICTOR: Jeg må spørre deg, Rune Haaland, om hvordan dere fikk dere Gunnar Berge, som var finansminister den gangen — hvordan fikk dere ham til å si fra seg retten til bilavgifter på det som etter hvert har blitt så mange hundre tusen biler?

Haaland: Gunnar Berge fjernet bilavgiftene (0:48)

VICTOR: Arbeidspartiet fritok dere altså for alle slags avgifter på import av elbil fra 1989?

Haaland: Moms på elbil ble fjernet i 2000 (1:23)

VICTOR: La meg få lov til å skyte inn her at jeg prøvekjørte selv en Peugeot 204 elbilutgave i 1997. Da var jeg lokalpolitiker i Porsgrunn og Telemark, og det var noe av det mest spennende jeg hadde opplevd. Jeg glemte aldri hvordan det var å kjøre en elbil. Jeg ble jo siden en entusiast, jeg også.

Haaland: Miljøbil Grenland (0:30)

LYDKULISSE

Industri og miljøvern i Midt-Østen: Gi tilbake til folket

VICTOR: Det tok mange år før jeg igjen fikk kontakt med Rune Haaland. Jeg hadde studerty teologi og gravd meg ned i skriftreligionene jødedom, kristendom og islam. Rune Haaland prøvde å finne en fellesnevner for frivillighet innenfor disse tre religionene. Vi fant fellesnevnerene sammen.

Spørsmålet om tienden, som er jødedommens og kristendommens ti prosent frivillig skatt på all inntekt — til gode formål, og i almissene — som er islam 1/40-del, eller 2,5 prosent, frivillige skatt på all formue. Det er en formuesskatt alle troende betaler hvert år og gir til de trengende.

Hva slags prosjekt var det du egentlig holdt på med, Rune Haaland, siden det var nødvendig å finne en teologi som forente disse tre religionene fra Midt-Østen?

Haaland: Miljøvern i Midt-Østen (1:16)

VICTOR: Så dette prosjektet gir da mening fordi vi ser at frivillighetstanken, det å gi noe tilbake til de som trenger det, til lokalsamfunnet, og ikke bare ta, ta og ta — den tanken henter vi da fra alle skriftreligionene. For nordmenn flest er dette ikke noe vi tenker på til daglig, men her befinner vi oss i en del av verden hvor religionen alltid kommer først. Hvis Gud vil, sier de.

Du sier også ’rundt Ekvator’, men jeg har lyst til å legge til at vi ser at den store del av skriftreligionene kjerneområder ligger i Nord-Afrika og Midt-Østen, i praksis mellom 10 grader nord og førti grader nord. Vi kaller det gjerne for 10-40-vinduet, dette området som strekker seg fra kysten av Vest-Afrika og østover helt til grensen mot Kina. Der har vi i dag store deler av islam, vi har jødedommen og vi har fremdeles kristendom her. Religionene møter hverandre på kryss og tvers, og det var her, i dette urolig området som de siste hundre årene har vært fyrt med olje, at du skulle jobbe med miljøvennlige prosjekter.

Haaland: Kultur, religion og samfunnsansvar (1:16)

LYDKULISSE

Dødsdommen

VICTOR: Jeg fikk dødsdommen i 2015. Så overlevde jeg likevel, men kreften har kostet mye. Jeg er ikke lenger den samme. Husker du hvor alvorlig det var mens det stod på?

Haaland: Da Victor fikk kreft (0:55)

VICTOR: Ja, det er sant, det du sier, Rune. Det var en dødsdom jeg fikk. Jeg fikk den faktisk to ganger, og lokalsykehuset gav opp videre behandling. Jeg fikk beskjed om at de ikke kunne gjøre mer. Det gjenstod bare lindrende behandling til jeg sovnet inn. Men helsevesenet gjorde også en kjempejobb. Jeg husker at NRK ville gjøre en historie på min kreftsykdom, og den gjorde de faktisk.

Les og se NRK: “Spiser piller for en million i året“

Noe senere dro jeg pilegrimsreise til Jerusalem, etter den andre dødsdommen. Jeg hadde igjen kreft i begge lungene, sa kreftlegen, og hun mente det ikke var så mer å gjøre.

To måneder senere hadde jeg byttet sykehus, og jeg skulle møte nye kreftleger. Hva kunne sykehuset gjøre for meg for å forlenge det korte livet jeg hadde igjen?

Da sier kreftlegen: Vi kan ikke helt forklare hva som har skjedd, men kreften er borte. Vi finner ikke spor av kreft noen steder i kroppen din. Siden har jeg ikke hatt kreft. Jeg opplever det som et mirakel, men nok en gang: Helsevesenet gjorde en fantastisk jobb med å følge meg opp. De følger meg opp den dag i dag, og jeg er veldig fornøyd.

Senere gjorde også avisa Dagen i Bergen en reportasje på min sykdom og helbredelse.

Les DAGEN: “Kreftfri etter reise til Jerusalem“

LYDKULISSE

Giftdeponiet i Brevik

VICTOR: Rune Haaland og jeg møttes igjen da deponisaken var både brennhet og engasjerende i Grenland. Du tok kontakt med meg, Rune. Jeg bodde i Sandefjord, men røttene mine var i Grenland. Vi møtte på et folkemøte i Brevik i Porsgrunn, sa du. Hva var din rolle i forhold til Norsk Avfallshåndtering (NOAH), som ville bruke kalkgruvene under Norcem i Brevik til lagring av giftig industriavfall?

Haaland: Giftdeponiet i Brevik (0:42)

VICTOR: Det var egentlig på dette folkemøtet at hele deponisaken døde, var det ikke det, Rune? Det som skjedde i etterkant… alle visste egentlig at prosjektet var dødt fordi folkeviljen var så entydig i mot deponering av giftig industriavfall midt i et av Norges tetteste boligområder. Hva tenker du om det?

Haaland: Hva vindkraften må lære om folkeviljen (1:07)

LYDKULISSE

Folkebevegelsen Motvind

VICTOR: Vi har kommet til folkebevegelsen Motvind. Du kontaktet meg da dere startet opp, og jeg ble selvfølgelig betalende medlem tidlig. Senere utfordret du meg til å administrere den største Facebook-gruppa da det blåste som verst høsten 2020. Hva var det egentlig som skjedde i Motvind?

Haaland: Voksesmerter i Motvind (1:12)

VICTOR: Problemene i Motvind skulle jo fikses. Du kalte inn til et ordinært landsmøte etter at regnskapsføreren trakk seg, og etter at Motvinds advokat advarte dere mot fare for tvangsoppløsning om ikke regnskapene snart ble levert til Brønnøysund. Men før dere kunne sende inn regnskapet, måtte det godkjennes av et landsmøte, slik vedtektene var skrevet. I stedet for å gjennomføre landsmøtet tilbakekalte styret innkallingen fra advokaten og arrangerte i stedet ett ekstraordinært landsmøtet. Jeg skjønner ikke helt forskjellen på disse begrepene, men forklar hva som skjedde.

Haaland: Ekstraordinært landsmøte (0:30)

VICTOR: Medlemstallet i Motvind sies å ha mer eller mindre blitt halvert fra dette ekstraordinære landsmøtet og fram til nå, helt i slutten av februar, altså på knappe fire måneder. Stemmer det?

Haaland: Medlemstall halvert (0:13)

VICTOR: Det får jeg neppe noe svar på.

LYDKULISSE

Når det stormer: Barnetro og styrke

VICTOR: Barnetroen din ble igjen mer aktuell i fjor høst, fortalte du meg en gang, Rune. Da motstanden var på det verste og dine fiender ikke kunne få plantet nok drittpakker, møttes vi i Setesdalen. Jeg kom fra Telemark, du kom fra Rogaland, og vi hadde med oss Irene, vår økonomiske etterforsker og siviløkonom, fra Agder. Jeg husker du da fortalte hva barnetroen betydde for deg da vi hadde møte på Evje. Kan du fortelle litt om det?

Haaland: Eksistensielle sporsmal og barnetro (2:15)

VICTOR: At du forteller om dette, Rune… jeg tror ikke jeg trenger å være profet for å si at nå kommer folk til å reagere. Det er mer enn én i våre kretser som gjerne skriker opp som trollet i folkeeventyrene om at her lukter det kristenmanns blod. Så reagerer de skarpt. Jeg husker da jeg ble mer tydelig i Motvind-familien, skal vi kalle oss for det? Da begynte folk å stille spørsmål: Hvem er egentlig han der Skimmeland?

Svarene kom kjapt. En svarte at ’Skimmeland er en sånn Jesus-jævel’. De hadde funnet ut av det som aldri har vært noen hemmelighet, nemlig at jeg har prestet i noen år. Min bakgrunn er altså i teologien, og jeg har jobbet på heltid med dette i mange, mange år.

Du kalte meg også tidlig for feltpresten til Motvind, og jeg synes jo at det var en litt spennende måte å gi meg en tittel på, men sånn ble det. Vi har vært på noen aksjoner hvor det har vært nødvendig å ha en feltprest.

Siden du er så åpen om tro — hvordan tenker du at folk kommer til å se på deg deg framover, Rune? Særlig de som lukter kristenmanns blod.

Haaland: Tusen års kultur og historie kaster jeg ikke bort (1:09)

VICTOR: Du har opplevd dine mirakler, du også, Rune. Er det dét du forteller meg nå?

Haaland: Mirakler (0:36)

VICTOR: Vi trodde det var slutt på nye vindprosjekter da året 2020 var slutt, men der tok vi feil. Vindindustrien har tvert om varslet mange nye prosjekter.

Haaland: Vindbaronene må stoppes (0:12)

VICTOR: Erfaringene fra Bellona forteller oss at vindindustrien på lang sikt ikke har en sjanse hvis de fortsetter å være på feil side i miljøsaken. La oss håpe at utbyggere, industro og vindkraft skjønner skjønner at de er på feil side. De har folket mot seg. Vi må håpe at de kommer til klokere avgjørelser etter hvert.

LYDKULISSE

VICTOR: Rune Haaland, det er valgår i år, og man trenger ikke ikke vite veldig mye om framtida for å forstå at vindkraft kommer til å bli et viktig spørsmål i valgkampen. Hva gjør du på valgdagen?

Haaland: Valgdagen 2021 (0:48)

VICTOR: Kommer Motvind til å lage spørsmål til partiene, eller en Valgomat foran valget i høst?

Haaland: Motvinds Valgomat (0:38)

VICTOR: La oss gå litt lenger framover, ja, to år til inn i framtida. Jeg skal ikke spørre deg om valget i 2023, selv om vi da igjen har et valg. Men hvor er Rune Haaland om to år, og hvor står Motvind-bevegelsne om to år?

Haaland: De neste årene (0:57)

VICTOR: Hvilke alternativer har vi til vindindustriens visjon om å teppebombe vann og land med tusener på tusener av turbiner som ødelegger naturen, skaper støy, slipper ut giftige stoffer og dreper dyrelivet?

(Brukes ikke, vi skal ha egen serie om alternativene)
Haaland: En annen vei–BRUKES IKKE (1:35)

VICTOR: Rune Haaland har vært natur- og miljøengasjert siden 1970! Det er mesteparten av livet. Jeg tviler på om det er noe som slutter før den dagen han må bæres ut, for å bruke enda en metafor, et bilde. La meg likevel spørre deg: Finnes det et håp, en mulighet, en sjanse til å bli med for alle de som er helt nye i miljøvern? For de som ikke har femti år på baken allerede? Eller er det løpet kjørt for godt voksne på førti, femti, seksti og enda eldre?

(Brukes ikke, Rune svarte ikke på spørsmålet)
Haaland: Neste generasjon (2:44)

VICTOR: Folk som bare nylig har fått øynene opp for natur- og miljøødeleggelsene som skjer rundt oss hver eneste dag — kan de være med nå? Kan de og vi stoppe vindbaronene?

Haaland: Dette kan DU gjøre (1:29)