Nå ligger jeg på #Rikshospitalet, klar for fjerning av nok en hjernesvulst. I løpet av dagen kjente jeg nervøsiteten melde seg.
– Det er naturlig, fortalte en av legene som skal operere meg.
– Det er alltid en risiko, forklarte han videre. – Du skal opereres i sentrene som styrer tale og koordinasjon.
Min bekymring vokste videre utover ettermiddagen. Det hjalp heller ikke å snakke med kona, Kathrine, på telefon. Hun vet jo ikke mer om dette enn jeg.
Så banket det på døra mi ved fem-tida. Overlegen ‘min’ fra flere tidligere runder, dr. Pål Rønning, ville slå av en prat. Derfra fant jeg fort roen igjen.
– Ja, det er alltid en risiko med kirurgi i hjernen. Du har nok en risiko på 1 %. Det er en bagatell sammenlignet med hva du har vært gjennom før. Og du har jo blitt bra!
Jeg hadde lyst til å fortelle ham hvilken engel han var, men nøyde meg med å takke ham inderlig. Det er noe med måten ting blir sagt på. Det var godt at han kom.
I dag har også flere engler ringt og tekstet for å oppmuntre meg. Noen krysser fingre. Noen folder hender. Og tenker gode tanker. Takk for det. Takk for at dere er engler.
Sjefen min, Siv Engebråten Bonde fra Kirkens Nødhjelp kom på besøk i dag. Dét varmet. Takk. Du er en engel, du også.
Opprinnelig publisert på Facebook.
