Kreftsyk mann går bananas hos optikeren

I serien «KREFTSYK MANN GÅR BANANAS HOS OPTIKEREN» er vi i dag kommet fram til episode én.

Jeg stod i lokalet til min faste optiker.

Der var det tre stoler til ventende kunder. Dessuten flere ventende kunder.

I én stol satt det ei virkelig gammel dame. Ingen grunn til å plage henne.

I en annen stol satt, eller lå, en livstrett tenåring. I den tredje stolen lå en flott, brettet damekåpe.

– Hm, kremtet jeg halvhøyt, – er det noen som eier denne kåpa?

En snart middelaldrende, velkledd frue snudde seg, men ikke mer.

– Jeg er syk, jeg trenger å sitte litt, sa jeg litt høyere.

Damen reagerte tydelig, men likevel ikke. Det var sikkert hennes kåpe, for hun var tynnkledd. Jeg fikk prøve litt høyere. Hun hørte kanskje ikke så godt.

– H M !   J E G   H A R   K R E F T   O G   E R   V E L D I G   S Y K   O G   T R E N G E R   Å   S I T T E   L I T T ! sa jeg høyere.

Nå hørte damen. Hun tok kåpen sin mens hun snurt mumlet en forklaring. Så betalte hun i kassen, ropte på tenåringen og gikk.

Fy søren, tenkte jeg. Hadde dét vært morra mi, hadde nok jeg også vært en livstrett tenåring.

#Sandefjord #Høyre? #Borgerskap #Jalla

Først publisert på min Facebook-profil 29. april 2016. © 2016 Victor Skimmeland