Kreftfri, igjen

Kreftfri, igjen

Da var det slutt. Kampen mot kreft er vunnet!

(De av dere som nå er fornøyd med å rope ‘Takk, Gud!’ og ‘Halleluja!’, kan få gjøre det. Jeg har allerede gjort det i halve dag og er ferdig. For alle andre skriver jeg litt til. Og en kjempetakk til norsk helsevesen!)

Rent praktisk betyr nyheten at det ikke er noe spor av kreft i kropp eller hode, fra tånegl til fingertupp. Verken på blodprøver eller bilder fra PET/CT. Operasjoner og kur har virket over all forventning.
Allerede på fredag ringte onkologen ‘min’ og tok fra meg alle kreftmedisinene. Nå skal jeg være uten en stund og komme meg i form. Så skal jeg etter hvert starte på nytt med en mye mindre vedlikeholdsdose livet ut.
Jeg er ikke lenger syk, men heller ikke helbredet. Jeg er blitt en såkalt symptomfri kroniker med de nye medisinene, som ble frigitt så seint som sist november. Sammenligne meg gjerne med en HIV-smittet som tar medisiner for å slippe AIDS.

(Så synes kona jeg ikke bør være så skråsikker, for kreft kan komme tilbake. Hun har sikkert sett sånt i jobben på nav. Så, ja, har man en gang hatt kreft, kan man få det igjen. Men, Halleluja!)

Er jeg ellers frisk? Slett ikke. Som Paulus bruker å si. Hvis jeg enda kan telle, har jeg hatt ti store og små kirurgiske inngrep. Sju i hodet. Jeg har selvsagt en del nevrologiske skader. Førlighet, syn, hørsel. Epilepsi, men uten tilbakefall. Balanse. Smak og lukt. Tinnitus.

Kognitivt er det ingen vesentlige endringer. Litt dårligere hukommelse. Humøret har nok mer vært påvirket av en dramatisk livssituasjon enn av skader.

Ha en fortsatt fin dag. Det skal jeg. I grunnen opplagt…

Halleluja! Unnskyld, hurra! Det er mai!

#Kreftfri #KampenErVunnet #Kroniker

Først publisert på min Facebook-profil. © 2016 Victor Skimmeland