Så er dommen inne. Immunterapien virker. Høstens nedtur er slått grundig tilbake. Det er ikke spor av kreft i kropp, hode eller blodbane. På godt norsk: Jeg er frisk!
Ett lite forbehold. Jeg må gå på immunterapi i to år for å hindre tilbakefall. Det er tjue prosent sjanse for at jeg blir en ‘langtidsoverlever’. Ikke mer. Men jeg går for de tjue prosentene, som jeg sa til onkologen min.
Og et par, tre, fem store mén: Skrikende tinnitus, kroniske hodesmerter, epilepsi, nedsatt hørsel, nedsatt syn. For å nevne det viktigste.
Likevel: JEG LEVER!
Jeg ble avskrevet og dømt til døden i august 2015. Jeg fikk samme spådom i 2016. Og jeg lever!
Takk til menn og kvinner i hvite klær. Dere har vært mine personlige engler.
Takk til venner og andre som hjalp oss med alt det praktiske.
Takk til alle for gode ord og tanker.
Takk til dere som har bedt for meg.
Takk til medvandrer John Arne, enda sjukere enn meg, som sparket meg bak da jeg trengte det. Nå er jeg krøkka di.
Takk til kona, Kathrine, som ikke sluttet å krige.
Og takk, ikke minst, til en Gud å tro på, en Gud som griper inn, en Gud som gir håp.
Jeg skylder så mange så mye.
Saken stod på min Facebook 17. januar 2017.
