Statsrasisme

Mandag var min datter og jeg hos #Politiet for å fornye passene våre. Min datter skulle få sitt fjerde #pass på drøyt femten år.

AKTUELT | preacher.no | Victor Skimmeland | 3. mars 2017

Med ett opplyser personen i skranken at min datter ikke kan får #fødested i passet. Det var visst besluttet av #Folkeregisteret. For oss var det første gang vi hørte om det. Folkeregisteret har aldri fortalt oss noe.

Er fødested i passet så viktig, da? Ja! Først og fremst, min datter har til nå hatt tre pass hvor fødestedet var oppgitt riktig: #Bogotá, #Colombia. Dernest, min datter er født av to norske foreldre og har bodd det aller meste av sitt liv i Norge. Genetikken er i seg selv overbevisende: Lys blond, lys hud, blå øyne. Ikke at det skal bety noe – adopterte barn fra Colombia er like norske. Bare se på Cecilia Brækhus. Men, og mest alvorlig: At fødestedet fjernes fra passet, uten forhåndsinformasjon, uten adgang til klage, kun med et i praksis hemmelig, administrativt vedtak for et barn som er biologisk #norsk, vil frata henne muligheten til å reise til en rekke land jeg som far har adgang til. Har hun besøkt #USA for siste gang? Vil hun en gang kunne studere i utlandet? Jeg vet ikke.

Det jeg vet, er at min datter helt plutselig har fått færre rettigheter.

Det jeg vet, er at #UDI nå bruker ressurser på å gjenoppta gamle saker. Og her ligger kanskje årsaken til problemet: Min datter ble født av to norske bistandsarbeidere i Colombia for snart seksten år siden. Også da var Norge tungt involvert i fredsprosessen. Begge foreldrene jobbet for en NGO. Ledet prosjekter med støtte fra #NORAD.

Siden foreldrene var norske, fikk vi bare de nødvendige, notarbekreftede dokumentene på fødselen, ikke colombiansk statsborgerskap for barnet. Det regnet vi med ville være en enkel sak i Norge.

Det var det ikke. Vi fikk avslag. Vi fikk beskjed om å søke adopsjon. Vi fikk beskjed om å søke familiegjenforening. UDI nektet hele veien, og Folkeregisteret toet sine hender.

Vi foreldre bestemte oss til slutt for å møte opp på Norges ambassade med fødselspapirer og ei lita jente med blå øyne og porselenshvit hud, men ennå hårløs. Hva ambassadøren gjorde, vet jeg ikke, men etter ei uke hadde UDI gitt seg, Folkeregisteret innvilget fødsels- og personnummer og ambassaden skrevet ut jentas første pass. Et halvt år gammel var hun ikke lenger #statsløs, og kort etter kunne hun besøke foreldrenes hjemland og bli med på jobbreiser i Sør-Amerika, til USA og Europa. Nesten to år gammel flyttet hun så hjem til Norge.

AVVIST. Andrea fikk ikke fullverdig, norsk pass. Bildet av far og datter er fra 2014. Foto: Selfie.

Hva Norge finner på nå, vet jeg ikke. Jeg synes det lukter omkamp. Jeg mistenker at noen i UDI har gått gjennom gamle saker. Noe de sikkert vil benekte.

Det jeg klart vet: Ved forrige valg støttet jeg et parti som utgjør regjeringsgrunnlaget. Jeg kommer aldri til å støtte noe blåblått regjeringsgrunnlag mer. Årets viktigste oppgave blir å rydde regjeringskontorene for partier som fratar norske borgere retten til fødested og fullverdige, norske pass.

Nå er dette personlig.

Det er ille at innvandreres barnebarn mister statsborgerskap og deporteres fra Norge. Nå har jeg skjønt at det ikke stopper her. Ingen er lenger trygge.


  • Saken stod på min Facebook 3. mars 2017.

  • Victor Skimmeland har blant annet studert teologi og jobba i kirke og misjon. Han blogger på preacher.no.
        Copyright © 2017 Victor Skimmeland. Alt materiale som ikke er merka med annet, er fullt ut opphavsrettsbeskytta. Kommersiell bruk av stoff fra disse sidene må ha særskilt tillatelse. Spør meg. Ikke-kommersiell bruk er greit uten at du spør først. Hvis du oppgir full kildehenvisning.