I kveld skal mange se hovmesteren og grevinnen på NRK1. Det er også dagen for den siste av Lukas sine adventsfortellinger.
JUL | preacher.no | Victor Skimmeland | lille julaften 23. desember 2017
“Grevinnen og hovmesteren” er antagelig den norskeste av våre førjulstradisjoner. I likhet med Jesus og mye annet norsk, er også denne importert. Men nok om det — klarer du ikke å vente, kan du se klippet i vinduet over.
Vi skal snakke om den siste av adventsfortellingene til Lukas.
Sakarjas lovsang
Gamle Sakarja var over seg av glede. Nå som sønnen var født, fikk han stemmen tilbake. Bare det å miste stemmen, er et hardt slag for en prest. Den gangen kunne de ikke prestere på sosiale medier eller i egne blogger hvis stemmen forsvant eller de blei sjuke på andre måter.
Sakarja blei også far i godt voksen alder. Jeg har tidligere skrevet at barnløshet var en skam i Israel for to tusen år siden. Selvfølgelig, hadde jeg nær sagt. Barna var pensjonsforsikringen. Barna var til hjelp på gårdsbruket. Selv de fleste prestene tjente bare i templet en del av året. Resten av året hadde de sauer og geiter og en jordflekk og kanskje en olivenlund å passe på. Kun de rikeste blant prestene og fariseerne kunne bo i Jerusalem hele året. De hadde aksjer og obligasjoner, unnskyld, eiendommer og slaver, som gav inntekter og rikdom. De var neppe i flertall.
Jeg kan selv kjenne meg igjen i Sakarjas glede. Jeg blei far for første og eneste gang etter sytten års ekteskap. Andrea var et medisinsk mirakel da hun kom. Jeg har lovet at du skal få den fortellingen en annen gang.
Men altså. Sakarja.
Her ser du lovsangen hans. Etter ni måneders taushet. Les det som et dikt. Et kvad. Han stunter det på stedet, som skaldene gjorde i vårt norrøne Norge.
Kanskje er også ordene hans noe å tenke på i dag, to tusen år seinere. De står i hvert fall i skarp kontrast til realitetene på bakken i det landet som igjen er i midten av nyhetsbildet.
68 «Velsignet er Herren, Israels Gud,
for han har sett til sitt folk og forløst det.
69 Han har oppreist for oss et horn til frelse
i sin tjener Davids hus,
70 slik han lovet fra gammel tid
ved munnen til sine hellige profeter:
71 å frelse oss fra våre fiender
og fra hånden til alle dem som hater oss.
72 Han viste miskunn mot våre fedre
og husket på sin hellige pakt,
73 den ed han ga som løfte
til Abraham, vår far,
74 så vi, frelst fra fiendehånd og uten redsel,
kan tjene ham for hans ansikt
75 i renhet og rettferd alle våre dager.
76 Og du, barn, skal kalles profet for Den høyeste,
for du skal gå fram foran Herren og rydde hans veier
77 og gi hans folk å kjenne frelsen når deres synder blir tilgitt,
78 for vår Gud er rik på miskunn.
Slik skal lyset fra det høye
gjeste oss som en soloppgang
79 og skinne for dem som bor i mørke og dødens skygge,
og lede våre føtter inn på fredens vei.»
80 Og gutten vokste og ble sterk i ånden. Han holdt til i ødemarken, helt til den dagen han skulle stå fram for Israel.
Victor Skimmeland har blant annet studert teologi og jobba i kirke og misjon. Han blogger på preacher.no.
Copyright © 2017 Victor Skimmeland. Alt materiale som ikke er merka med annet, er fullt ut opphavsrettsbeskytta. Kommersiell bruk av stoff fra disse sidene må ha særskilt tillatelse. Spør meg. Ikke-kommersiell bruk er greit uten at du spør først. Hvis du oppgir full kildehenvisning.
