Man skal visst ikke si at Jesus krever noe. Det er nemlig for religiøst, bare lovisk eller rett og slett reinspikka vranglære. Å mene noe annet krever at man er TØFF NOK!
TANKER | preacher.no | Victor Skimmeland | 5. januar 2018
OBS: BARE FOR KRISTNE!
For mange år siden kom den super-glad-kristne låte Tøff Nok ut. Refrenget begynner sånn:
Jesus spør om du er tøff nok
til å vise hvem du hører til.
Spør deg nå: Er du tøff nok
til å møte mobberne med et smil?
Hadde det ikke vært for at Børud-klanen allerede var langt innafor i de kretsene som klarest tar avstand fra at vi som kristne har noe vi må gjøre, hadde sangen blitt slakta tidlig. Det blei den ikke. Den var innafor.
Sangen utfordrer. Voldsomt.
Tøff nok til å vise hvem du hører til.
Da kona og jeg blei misjonærer for snart to tiår siden, fikk vi mange reaksjoner. Vi stod i det. Valgte å svare for valget vårt. Sjefen vår i Norge var tydelig med oss allerede fra første møte: “Dere må være klar over at Victor får en Urias-post”, sa han.
Det blei tøffe tak. Det kostet. Likevel satte vi spor etter oss. I dag, nesten tjue år seinere, har vi fremdeles sterke bånd til Colombia.
Jesus spør om du er tøff nok.
Vi blei kjent med noen andre misjonærer. De var så glade for at at de endelig hadde fått tid til å ta opp misjonskallet. De hadde egentlig fått kallet som unge. Så kom mange ting i veien. Stifte familie. Få barn. Bygge en tjeneste i Guds rike. Men nå, et kvart århundre seinere, var de klare.
Det gikk ikke helt etter forventningene. De sleit mer enn de hadde trodd. Det blei vanskelig. Derfor nevner jeg ikke navn.
Hvorfor blei det sånn?
Nå er det tid til å heise rent flagg.
Ikke i morgen -– gjør det i dag!
Bestefar Arnold Børud skreiv sangen. Den ble spilt inn av Børud-barna, eller Børud-gjengen, som de kalte seg. Seinere spilte barnebarnestjerna Lisa Børud inn sangen. Hun er omtrent voksen nå.
Nå er det tid til å heise rent flagg.
Ikke i morgen –- gjør det i dag!
Da jeg fikk uhelbredelig kreft, gjorde jeg meg klar til å dø. Så skjedde ikke det. Noen ba for meg. Jeg blei kreftfri mellom to sykehus. Det ene sykehuset sa at kreften var tilbake, og det fantes ikke mer å tilby meg når medisinene sluttet å virke. Det neste sykehuset fant ikke spor av kreft.
Siden har flere bedt meg om å be. Spørsmålet er: Om hva?
Helbredelse, selvfølgelig. Lenger liv. En ny mulighet.
En mulighet til hva, har jeg spurt. Jeg har kjent Jesus stille det samme spørsmålet inne i meg.
Husk at du har en real venn som hjelper deg.
Han stiller opp når allting skjærer seg.
Så derfor er det sterkt av deg å være stø.
Og stille opp for Jesus selv om folk syn’s du er sprø.
Kan det være at Jesus ønsker noe tilbake? At han ønsker en grunn til å utsette hjemreise din til himmelen?
Kan det være at det er ditt eget valg? Mer av det samme, takk, men ikke plag meg med oppgaver i dag, Jesus. Please…
Tøff nok til å vise hvem du hører til.
Jeg reiste ikke hjem. Nå er det to og et halvt år siden jeg første gang fikk beskjed om at jeg skulle dø. Det er snart et og et halvt år siden sporene av kreft forsvant. Det siste året har jeg gradvis begynt å skjønne det.
Jeg forsøkte allerede fra våren 2016 å fortelle journalister hvor viktig troen var for meg. Det ble pusset på og slipt av i kantene, så det stort sett var lite eller ingenting igjen av troen.
Så fikk jeg en avis til å skrive historien med fokus på hva Jesus hadde gjort for meg. Det blei litt bedre.
Så starta jeg å blogge. Jeg kjente inni meg at jeg måtte være tøff nok. Tørre å stå for det jeg trodde på. Være stø. Selv om andre synes jeg er sprø.
Ja, Jesus spør om du er tøff nok.
Ikke utsette. Ikke bortforklare. Bare være tøff nok.
Fortjente jeg å bli frisk? Nei. Jeg blei det likevel.
Trengte Jesus at jeg stod opp for ham? Nei. Jesus klarer seg fint uten min hjelp. Han stod opp for meg.
Likevel.
Jeg tror Jesus egentlig hadde en plan om å la meg reise hjem. Uansett kan ikke kjøtt og blod arve Guds rike, sier Paulus, så dø måtte jeg. Før eller siden.
Spørsmålet var:
Hvorfor skulle Jesus ombestemme seg?
I Hans perspektiv — vi skal jo alle dø en gang — var det viktigere at jeg fikk litt mer tid her nede? Eller at jeg kom trygt til Himmelen?
Tøff nok! Heise rent flagg! Vise hvem du hører til!
Jeg blei ikke frisk fordi noe “fordi”. Jeg blei frisk uten at jeg forstår hvorfor. Men jeg forstår hvordan jeg skal bruke min nye sjanse. Jeg vil være tøff nok!
Ingen kompromisser. Ingen utsettelser. Ingen…
Jeg skal bare.
Sangen “Tøff Nok” kan du finner her: [ Spotify | MusixMatch ]
Victor Skimmeland har blant annet studert teologi og jobba i kirke og misjon. Han blogger på preacher.no. Copyright © 2017 Victor Skimmeland. Alt materiale som ikke er merka med annet, er fullt ut opphavsrettsbeskytta. Kommersiell bruk av stoff fra disse sidene må ha særskilt tillatelse. Spør meg. Ikke-kommersiell bruk er greit uten at du spør først. Hvis du oppgir full kildehenvisning.
Hva har du tenkt å bruke livet til framover, Victor?
Godt nytt år 2018!
Hilsen Svein-Tore Slåtta Porsgrunn.
Først og fremst… leve? Holder på å få livet tilbake nå. Godt nytt år til deg også.