TANKER I en mors mage lå to babyer krøllet sammen, tett inntil hverandre.
—Tror du på et liv etter fødselen, utbrøt den ene plutselig.
Om han trodde på et liv etter fødselen?
—Ja, selvfølgelig, svarte den minste av de to tvillingbrødrene etter å ha tenkt seg litt om. —Det må finnes et liv etter fødselen. Alt annet er jo meningsløst. Vi er her inne for å bli klare til fødsel, og så begynner det virkelige livet.
—Tullball, protesterte storebroren. —Det finnes ikke noe liv etter fødselen. Hva for slags liv skulle det være?
—Jeg vet ikke helt, jeg, men i hvert fall må det være mer lys enn her. Her er det jo stummende mørkt. Kanskje vi til og med kan lære å bruke beina? Eller spise med munnen?
—Det er det dummeste jeg har hørt, lo storebroren. —Gå? Alle vet at det er umulig å gå. Har du sett de krokete beina våre, eller?
Lillebror ble stille, mens storebror fortsatte å gapskratte.
—Spise med munnen? Hva tror du navlestrengen er til?
Lillebror visste ikke helt hva han skulle svare, og snart var storebror i gang igjen.
—Dessuten er navlestrengen alt for kort, bare se selv. Vi kommer ikke langt med den. Et liv etter fødselen kan du bare glemme.
Vil du være venn med oss? Trykk LIK og FØLG på Facebook!
—Jeg tror det finnes noe der ute, innvendte lillebror forsiktig. Han var ikke helt sikker lenger. —Kanskje det er helt annerledes der ute. Forskjellig fra her inne, undret han.
—Ingen har noen gang kommet tilbake etter fødselen, konstaterte storebror sikkert. —Fødselen er slutten på livet. Etter fødselen er det ingenting. Nada.
Lillebror skulle til å svare, men storebror avbrøt.
—Å tenke på et liv etter fødselen gjør deg bare redd og engstelig. Bedre å la være. Det fører ikke noe godt med seg.
Det ble stille mellom brødrene. Etter en stund sa den minste:
—Jeg vet neimen ikke, jeg. Tenk om vi møter Mamma. Jeg vil gjerne se Mamma. Jeg er sikker på at hun kommer til å passe på oss.
—Mamma! utbrøt den største. —Når skal du slutte å snakke om Mamma? Tror du virkelig på Mamma? Hvor skulle lissom hun være, da? Ingen har noen gang sett Mamma!
—Jeg tror Mamma er overalt og rundt oss, jeg, protesterte lillebror forsiktig, men storebror avbrøt igjen og lo rått.
—Jeg kan ikke se noen Mamma! Hun finnes ikke! Skjønner du ikke det?
Lillebror begynte gråte.
—Det er Mamma som gjør at vi lever. Uten henne hadde ikke verden eksistert.
—Jeg ser ingen Mamma, ropte storebror. —Altså finnes ikke Mamma.
—Det hender at jeg føler henne, hvisket lillebror, nesten for seg selv nå. —Når du sover og det er stille, kan jeg høre henne. Kanskje Mamma tar imot oss når vi blir født.
LIK, DEL og KOMMENTER!
Vi fikk denne historien fra våre venner i Life Canada, men vi har ikke funnet ut hvem som skrev den første versjonen. Forfatteren er anonym. Vi har omarbeidet fortellingen litt og legger den ut her uten copyright. Den eldste versjonen av historien fant vi her.
© NO COPYRIGHT — 2018 — ALL PUBLIC DOMAIN.
Victor Skimmeland har blant annet studert teologi og jobba i kirke og misjon. Han blogger på preacher.no.
