PÅSKE/MANDAKT SPESIAL Flere av disiplene har reist fra Jerusalem og tatt turen opp til Tiberias, der mange av dem kom fra. Men Jesus blei ikke borte av den grunn.
Bli med på Peter og Johannes når de møter Jesus i denne Påskevandring EKSTRA fra Victor Skimmeland er Preacher.no.
Dette er en ekstra podcast om apostelen Peter, som fikk en nødvendig alvorsprat med Jesus før han var klar til å gå ut i tjeneste.
<<< Tilbake til saken (Klikk her)
<<< Tilbake til samleside (Klikk her)
Vil du bare høre dagens sending, klikker du deg inn i podcasten i saken (forrige side) Det følgende er teksten til påskevandringen i dag. Ønsker du å kommentere dagens vandring, finner du en lenke i bunnen av denne saken. Lenka tar deg til riktig post på Facebook. Husk: Hvis du liker, kommenterer og deler på Facebook, vil flere også få saken opp i sin feed. Og, du – glem ikke å like og følger Victor Skimmeland er Preacher.no på Facebook.
Α Ω
SJU AV DISIPLENE reiste fra Jerusalem og opp igjen til Tiberias. Der hadde Peter enda et hus som han delte med svigermora. Peter hadde invitert med seg alle disiplene han møtte i Jerusalem etter Jesu oppstandelse, men bare seks blei med oppover.
Tomas hadde ivret for å være med, for nå hadde også han sett Jesus i live. Natanael, broren til Filip var med. Han kom jo fra Tiberias, så han måtte med. Men de hadde ikke sett noe til Filip i byen. Jakob og unge Johannes, sønnene til Sebedeus blei også med oppover, og dessuten to disipler til fra den større flokken.
Det tok flere dager å gå fra Jerusalem, og de hadde sovet ute under åpen himmel på veien. De hvilte da de kom fram på formiddagen, men da kvelden ség på, ville Peter ta båten ut på innsjøen. Svigermora hadde riktignok blitt helbreda av Jesus, men nå var spiskammeret tomt, så enten fikk det skje et mirakel, eller så måtte Peter fiske.
De blei med utpå, alle sammen, men den natta fikk de ikke fisk. Det var kanskje for lenge siden de hadde fisket. De hadde vandra rundt i Judea, Samaria og Jerusalem med Jesus i over tre år nå.
SOLA VAR OPPE da Peter ba mennene sette ut årene og ro tilbake mot stranda. Da de nærmet seg land, så de at en mann stod og vinket til dem.
– Har dere ikke noe å spise, ropte mannen.
De kikket på det lille de hadde av ufisk i garnet, men var enige om at det neppe dugde til annet enn å fôre hundene med.
– Kast garnet ut på høyre side, ropte mannen, – så skal dere få fisk.
De slapp garnet uti der båten lå, og plutselig var det fullt. Nå klarte de ikke å dra garnet opp over rekka, så de måtte slepe det etter båten.
– Se, sa Johannes til Peter, – ser du hvem det er?
Peter kikket, men klarte ikke å skjelne trekkene til mannen på stranda. Men stemmen hans bar langt over vannet i den stille morgenlufta.
– Det er Herren, sa Johannes.
Alle visste hvem Herren var. Det var dét de kalte Jesus når de snakket om Ham nå. Jesus var Messias, Guds Sønn. Det var riktig å kalle ham Herre.
Simon Peter bandt kappa si rundt livet, kasta seg over rekka og svømte inn til stranda. De var ikke langt fra land, bare rundt hundre meter ute. Disiplene rodde båten og dro garnet med fisken etter seg.
På land satt Jesus ved et lite bål, og på glørne lå det allerede fisk og brød. Hvordan hadde Jesus fått fisk før dem? Jesus så ikke ut til å ville svare, men ba heller disiplene om å komme med flere fisk fra morgenenes fangst. Peter trakk garnet opp på stranda, og da de hadde spredt det ut, telte de hele 153 store og ingen små fisk. Garnet måtte ha veid mange hundre kilo. Det var rart det ikke revnet.
ENNÅ HADDE INGEN TURT å springe bort til Jesus og hilse på, for selv om de visste at Han hadde stått opp fra de døde, så var Han jo Gud også. Og nå gjorde Han åpenbart mirakler igjen.
Det rabbien i synagogen rett oppe i gata her i Kapernaum ved Tiberias hadde lært dem, var nok til å skremme dem. Allerede fra de var barn visste de at Gud var én man holdt trygg avstand til. Ikke sa man Guds navn heller, for da kunne Han slå dem døde til bakken. Man visste jo aldri med Gud, hadde rabbien sagt.
Men Jesus var ikke sånn.
Snart var fiskene stekt, og Jesus ropte til dem:
– Kom og få mat!
Han hadde både brød og fisk klar.
Mens de satt og spiste, diskuterte disiplene seg imellom hvor mange ganger Jesus måtte ha vist seg. Hvis de ikke regna med kvinnene som hadde møtt Ham ved graven, så hadde likevel flere av disiplene sett Ham tre ganger nå. Etter at Han hadde stått opp fra de døde. Det var ikke lenger tvil. Jesus levde, og det var Jesus som satt her. Selv om Han ikke hadde presentert seg.
Fritt etter «Jesus viser seg for disiplene ved Tiberiassjøen» (Joh 21:1-14)
JESUS SATTE SEG ved siden av Peter. Da de var ferdige med å spise, spurte Jesus Peter:
– Simon Johansen, fortell meg nå. Elsker du meg mer enn disse andre. Elsker du meg mer enn de gjør?
Så blei Jesus stille.
Den sved. Peter vrei på seg. Jesus hadde gitt ham navnet Peter – klippen – da han blei kalt til å følge Mesteren. Nå var han visst bare en Simon igjen. Ingen trengte å minne Peter på at han hadde en søt oppstoppernese. Dét var i sannhet en søt Simon-nese, hadde de stadig sagt til ham. Men uansett hva de sa, så likte ikke Peter oppstoppernesa si.
Så tenkte Peter etter. Simon betydde jo også lytter. Kanskje Jesus, som så ofte snakket i bilder, mente at Peter skulle høre etter nå?
– Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær, sa Simon Peter til Jesus.
– Da må du gi lammene mine mat, sa Jesus og blei stille igjen.
Peter tenkte på det. Jesus hadde ofte snakket om Israels barn som om de var fortapte sauer.
Så snakket Jesus igjen. Det var det samme spørsmålet en gang til.
– Simon, sønn av Johannes, elsker du meg?
Hadde ikke Jesus hørt hva Peter svarte første gang, tenkte han. Men han svarte bare:
– Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær.
– Så vær en gjeter for sauene mine! sa Jesus, nå med styrke.
Jesus snakket for tredje gang til Peter, denne gangen uten å vente på at Peter skulle samle seg.
– Simon Johansen, gjentok Jesus, – har du meg kjær?
Nå blei Peter ordentlig lei seg. Hvorfor spurte Jesus hele tida om Peter var glad i Ham?
– Herre, du vet alt. Du vet jo at jeg har deg kjær, sa Peter med tårer i øynene.
Johannes snudde seg bort. Det var ikke ofte han hadde sett Peter gråte.
– Gi sauene mine mat, Peter, sa Jesus.
BÅDE PETER OG JESUS SATT STILLE en stund, uten å si mer. Johannes tenkte over hva Jesus hadde sagt. Så skjønte han det. Jesus hadde sagt at Peter ville fornekte Jesus tre ganger før hanen gól for andre gang den skjebnesvangre natten for noen uker siden. Så gjorde Peter nettopp dét.
Nå gjentok Jesus spørsmålet tre ganger. Elsker du meg, Peter? Fordi Peter nektet tre ganger, fikk han sjansen til å bekrefte tre ganger.
Det var visst ingenting som var tilfeldig med Jesus, tenkte Johannes. Dette måtte han skrive ned.
Etter en stund fortsatte Jesus, nå med alvorlig stemme:
– Det skal du vite, Peter: Da du var ung, bandt du beltet om kappen din som du selv ville. Så gikk du dit du hadde lyst den dagen. Men når du blir gammel, skal du strekke ut hendene dine, og en annen skal binde beltet om deg og føre deg dit du ikke vil.
Peter måtte tygge litt på den. Så forklarte Jesus, men Johannes hørte ikke alt. Det skulle ta mange år før Johannes skjønte hva Jesus egentlig hadde snakket om.
Joda, det var åpenbart at Jesus hadde snakket om forskjellen på en selvstendig arbeider og en dagarbeider. Dagarbeideren måtte finne seg i å binde opp kappen som sjefen bestemte, mens den selvstendige selv bestemt hva slags arbeid han skulle gjøre hver dag. Og fiskere bandt ikke kappen slik en landarbeider gjorde.
Men så hadde Jesus fortalt om hvordan Peter skulle dø. Den dagen ville komme da Peter blei lagt i jern og ført bort til retterstedet, han også. Men ikke i dag.
Mens Johannes tenkte ba plutselig Jesus Peter om å bli med. Etter en stund snudde Peter seg. Han så at Johannes kom traskende på stien bak de to.
Peter hvisket til Jesus, men Johannes var ung og hørte godt.
– Herre, hva skal skje med Johannes?
– Om Johannes lever, hva angår det deg, Peter, spurte Jesus.
Igjen fikk Peter passet sitt påskrevet.
Vik bak meg Satan, hadde Jesus sagt en gang. Så hadde Peter bannet på at han ikke kjente Jesus, enda Jesus hadde profetert nettopp dét bare noen timer tidligere på natta. Og nå kalte Jesus Peter ved sitt gamle navn og gjentok det samme spørsmålet igjen og igjen, før han kjeftet på Peter fordi han blandet seg i det han ikke hadde noe med.
Det var visst ikke bare Tomas som hadde vært slow. Jesus behandlet sannelig Peter sånn også.
Johannes lurte på hvordan Jesus ville behandlet Judas om han ikke hadde hengt seg, men han turte aldri å spørre. Han forestilte seg at Judas også ville fått litt kjeft, men så ville han ha blitt tilgitt, akkurat som Tomas og Peter.
Fritt etter «Jesus og Peter» (Joh 21:15-23)
JESUS FIKK RETT. Peter blei senere korsfesta i Roma, men aldri mer svikta han Jesus. Han stifta den kjerka som Paulus også var med og bygde videre på.
Johannes hadde tatt Maria, Jesu mor, hjem til seg. Nå var hun hjemme, mens Johannes var ute og fiska med Peter. I årene som fulgte fiska Johannes om natta, mens Maria stelte i huset og gikk på markedet. Da Maria døde, reiste Johannes fra området ved Tiberias og slutta seg igjen til menigheten, som etter at Jerusalem blei ødelagt av romerne i år 70, hadde flykta ut av landet.
Først da Johannes blei gammel, satte romerne ham i fengsel. De samme anklagene som fariseerne hadde retta mot Jesus, retta de nå mot Hans apostler og disipler. Men slik som Pilatus ikke fant noen skyld hos Jesus, skjønte de snart at også Johannes var uskyldig. Da sendte de ham til fangeøya Patmos hvor han kunne være i fred i noen år. Romerne gjorde ofte sånn. I stedet for å tenke rettferdighet, tenkte de på hva som ville fungere best for dem. Bråkte jødene, var det best å gi dem litt ro. Men kanskje jødene hadde glemt Johannes etter en stund?
På Patmos skreiv Johannes ferdig alle sine bøker. I dag har vi igjen Johannes-evangeliet, de tre brevene og Johannes Åpenbaring. Nest etter Paulus var det Johannes som skreiv flest bøker og brev i Det nye testamentet. Men Lukas skreiv lengre enn Johannes med Lukas-evangeliet og den første kirkehistorien, Apostlenes gjerninger.
Fritt etter den tidlige kirkehistorien.
Α Ω
Du har hørt på Påskevandring EKSTRA. I kirken varer påske fram til pinse, sju uker seinere. Det er altså ikke bare fortsettelsen av barneregla om at jula varer helt til påske, påske varer helt til pinse og så videre.
Årets påskevandring har du gjort med Victor Skimmeland er Preacher.no. Dette er den andre av vandringsdagene etter påske – eller Påskevandring EKSTRA. Bli med og finn ut hva Jesus og apostlene gjorde – helt fram til pinse.
Victor Skimmeland tok teologi og jobba i kirke, misjon og bistand. Han blogger på preacher.no. MANDAKTen er andakt på mandag. Denne vignetten bruker bloggen på (m)andaktene. Lån gjerne ideen, men husk hvor du fant den. Alle rettigheter reservert. Copyright 2020 © Victor Skimmeland er Preacher.no. Tekstene er ment til allmenn nytte og glede. Ikke-kommersiell bruk er OK om du oppgir fullstendig kilde. Annen bruk? Spør meg.
