Trine Skei Grande: En hverdagskristen

PROFIL Trine Skei Grande (51) gav seg som partileder i Venstre. Samtidig debuterte hun sin kristne tro i «Korsets Seier». Her får du et utdrag.

Trine Skei Grande overrasket mange med en særdeles åpen deling av sin kristne tro denne helgen. Hun snakket med ukeavisa «Korsets Seier», som er den norske pinsebevegelsens offisielle organ. Også dét var for noen overraskende. «Korsets Seier» utgis av den kristne dagsavisen «Dagen», som jeg selv skrev for i åtte år.

Du kan lese hele intervjuet her >> «Bønnen som stilnet stormen» (Korsets Seier+)

Får du ikke tilgang til intervjuet, kan du eventuelt prøve en introduksjon til «Dagen» (klikk her). Eller — du kan prøve å ringe til tanta di. Hvis hun har papirutgaven av «Dagen», har hun ganske sikkert digital tilgang også. Hun vet det bare ikke ennå. Hjelp henne, du!

Ta deg god tid til å lese teksten langsomt. Det er søndag.

FØR DU LESER VIDERE — LIK GJERNE SIDA VÅR PÅ FACEBOOK OGSÅ (KLIKK HER)

Sett inn beskrivende tekst. Foto: VG NTB Scanpix.
HVERDAGSTRO. Nylig avgått Venstreleder Trine Skei Grande ble portrettintervjuet om sin kristentro i pinsebevegelsens hovedorgan «Korsets Seier» fredag 16. oktober 2020. Faksimile etter sitatretten: Victor Skimmeland.

TRINE SKEI GRANDE MELDTE i mars at hun ikke ville fortsette som partileder for Venstre, en oppgave hun har hatt siden 2010. Hun ville heller ikke ta gjenvalg til Stortinget neste år. Nå skal den tidligere journalisten og læreren i stedet tilbake til et sivilt og sannsynligvis noe mer anonymt liv. Troen legger hun imidlertid neppe fra seg på Stortinget, selv om den kom til nytte nettopp der.

Skei Grande forteller til «Korsets Seier» om stormer i det politiske liv hvor hun var glad hun hadde bønnen å ty til. Etter litt generelt småprat om presset i politikken — journalisten prøver nok å finne tonen — samt om hvordan det var å gå av som partileder for tre uker siden, kommer «Korsets Seier» til det som må være hovedpoenget for ukeavisas lesere: Kristentroen til Trine Skei Grande. Får hun godkjent, mon tro?

Skei Grande kaller det for hverdagsreligiøsitet når hun husker en prest som var på godfot med alle, og hvor folket i hjembygda festet på grendehuset på lørdagen og gikk til gudstjeneste på søndagen. Dette er troen hun vokste opp med, i motsetning til pinsevennene i bygda. Pinsemenigheten finnes ikke lenger. Det gjør statskirka.

«Når folk behandler troen sin som et juvelsmykke som de skal vise frem hele tiden,» sier Grande, «er [det] veldig langt unna den troen jeg er vokst opp med.»

«Troen må være ryggraden din, ikke den fine dressen du bærer utenpå,» legger hun til, nesten litt trassig i følge journalisten til «Korsets Seier».

Fra hun var liten har Skei Grande hatt egen bønnebok, og hun starter ennå hver dag med morgenbønn. Hun er aktiv i Den norske kirke og har til og med sittet i menighetsrådet i Gamlebyen kirke i Oslo. Selv om hun ikke klarer å leve ut alle idealene i troen, er politikeren klar på at den likevel er viktig for henne.

«Jeg synes man alltid skal ha noen idealer å strekke seg etter. Jeg mener at den som får alt til å stemme alltid, tar feil, og den har heller ikke bruk for Jesu nåde,» sier Grande til «Korsets Seier».

KRISTNE I ALLE PARTIER er min egen kjepphest i politikken. Jeg har blogget flere ganger at jeg heller vil se noen kristne i hvert eneste parti, enn alle kristne i ett parti. Jeg mener at vi ikke trenger en liten, kristen sekt i politikken. Skal troen påvirke politikken, må vi bruke Jesu prinsipp om surdeigen, altså gjæret, som former hele deigen. Riktignok snakket Jesus om den farlige surdeigen, men vi får bruke den godt i stedet for å frykte. «Frykt ikke!» er oppfordringen som gjentas oftest i Bibelen.

Sett inn beskrivende tekst. Foto: VG NTB Scanpix. FRYKT IKKE. «Frykt ikke» er faktisk den setningen som gjentas oftest i Bibelen. Skjermdump: Victor Skimmeland.

Du kan lese om «Den farlige surdeigen» hos Markus (Mark 8:14-20)

IKKE ALLE ER ENIGE med meg i denne tankegangen. Som kristen hadde jeg ikke noe annet valg enn å stemme Kristelig Folkeparti, fikk jeg ofte høre da jeg var ung og nyfrelst. Så valgte jeg likevel et annet parti. Det partiet jeg var medlem i — allerede fem år før jeg ble kristen. Noen mente det var bevis på min opprørske ånd at jeg ikke fulgte KrF. Først mot slutten av mine år som folkevalgt politiker i et parti som ikke var Kristelig Folkeparti, var flere bønnegrupper i menigheten jeg tilhørte villige til å be for meg. Da var det allerede kjent at jeg skulle bli misjonær.

Skei Grande beskriver muligens en liknende utfordring da hennes parti skulle i regjering med nettopp Kristelig Folkeparti for snart to år siden. Skei Grande og hennes parti tilhører nemlig ikke første divisjon i kirkeligaen.

«Da KrF gikk i regjering, hadde jeg og Kjell Ingolf [Ropstad] en lang diskusjon på tomannshånd om en del etiske ting KrF synes er viktige. For meg var det viktig å forklare Venstre sin holdning til abort og surrogati. Venstre skiller mellom hva som er statens oppgave og hva som er individets valg. Selv er jeg ikke for surrogati, men som politiker skal jeg definere hva som er statens oppgave. Som politiker må jeg sørge for at ingen kvinner må selge kroppen sin for å føde barn. Så er det individets oppgave å bestemme om det er for og imot,» mener den avgåtte partilederen i følge «Korsets Seier».

For en del er dette ikke godt nok. Nettopp slike holdninger til kristentro i politikken førte til at Kristelig Folkeparti oppstod på Vestlandet på tretti-tallet. Venstre var imidlertid det første, kristne partiet i Norge. Venstre tok opp i seg lavkirkeligheten, og partiet ble stiftet på samme tid som de første frikirkelige bevegelsene i Norge ble formelt organisert. Men Venstre innførte aldri noen bekjennelsesplikt for sine tillitsvalgte, ingen andakt og ikke bønnemøte før partimøtet startet.

I dag har også Kristelig Folkeparti lempet på sin praksis, men fikk i stedet ny konkurranse fra høyresida med det nye mikropartiet «De Kristne», som i mange saker likner Fremskrittspartiet.

Sett inn beskrivende tekst. Foto: VG NTB Scanpix.
VENSTRE. Trine Skei Grande var partileder for Venstre i ti år. Pressefoto: Venstres Hovedorganisasjon.

ET KNIPPE SITATER utpeker seg fra intervjuet med Trine Skei Grande. Hun er velformulert og kjapp i replikken. Det betyr ikke at hun mangler substans. Til herlighetsteologene, som gjerne påstår at Jesus helbredet alle, har Skei Grande et lite spark:

«For meg er det en nær sammenheng med liberalismen, som er mitt politiske syn, og troen min. Når Jesus skal helbrede folk, går han ikke til alle de syke og sier de skal bli friske. Han går til ett og ett menneske og helbreder dem.»
—Trine Skei Grande til Korsets Seier

(Jesus helbredet heller ikke alle. Bare les fortellingen om Betesda-dammen, der Jesus helbredet kun én.)

Du kan lese «Den syke ved Betesda» hos Johannes (Joh 5:1-15)

Noen andre sitater jeg likte, var disse:

«Troen må være ryggraden din, ikke den fine dressen du bærer utenpå.»
—Trine Skei Grande til Korsets Seier

«Jeg blir veldig lei av at noen tror de har monopol på moral.»
—Trine Skei Grande til Korsets Seier

Men her er favoritten min:

«Jeg er så lei av at folk stemmer på ridderne med blankest rustning, for de ridderne har aldri vært i kamp.»
—Trine Skei Grande til Korsets Seier

Og så et godt sitat som sparker litt til den kroniske dårlige samvittigheten som preger mange kristne:

«Jeg tror vi er for lutherske i sjela, noen av oss. Katolikker har en fantastisk struktur på troen som gjør at de blir ferdige med ting etter skriftemålet. Vi lutheranere blir liksom aldri ferdige med ting. Når vi har gjort noe dumt, går vi og tenker på det lenge.»
—Trine Skei Grande til Korsets Seier

Og så det sitatet jeg innledet med:

«Når folk behandler troen sin som et juvelsmykke, som de skal vise frem hele tiden. Det er veldig langt unna den troen jeg er vokst opp med.»
—Trine Skei Grande til Korsets Seier

Til slutt et sitat fra Vårt Land i 2015 som må få bli med i denne sammenhengen:

«Jeg har sluppet unna alt det dårlige med kristendommen, som bedehus, pekefingre og mørkemenn.»
—Trine Skei Grande til Vårt Land

Sett inn beskrivende tekst. Foto: VG NTB Scanpix.
TÅREVÅT. Trine Skei Grande tok til tårene, anklaget Dagens Næringsliv henne 5. desember 2018. Faksimile etter sitatretten: Victor Skimmeland.

MOT SLUTTEN av Trines politiske opptur ble hun truffet av «Dagens Næringslivs» skarpe penn.

«Trine Skei Grande gråter i viktige møter,» var avisas budskap. Det var helt klart at politikere, de gråter da ikke. Man kan lure på hvilken dom Jesus ville ha fått av avisas kommentariat.

«Jesus gråt,» er nemlig et av Bibelens desidert korteste vers. (Joh 11:35)

Oppslaget i «Dagens Næringsliv» utløste et skred av fortellinger fra andre politikere som anonymt delte med den rosa pengeavisa. (For ordens skyld: Jeg abonnerer faktisk på DN. Blant mange andre aviser.)

Det ble hevdet at Skei Grande gjerne kunne bryte sammen når viktige saker ble diskutert. Gråt ble sidestilt med sammenbrudd. Gråt og psykisk ustabilitet, altså?

Nei, dette er slett ikke den Trine Skei Grande jeg kjenner.

Følsom, ja, men dét er det flere partitopper i Venstre som er. Jeg kjenner noen av dem.

Nå har neste partileder tatt over stafettpinnen etter Trine. Hun heter Guri Melby. Mon tro om «Dagens Næringsliv» vil gi henne navnet «Gråte-Guri» etter hvert?

Seriøst! Vi trenger da flere politikere med følelser, dere. Ikke færre.

MANGE VISSTE IKKE at Trine Skei Grande var kristen. Kanskje kommer det best til uttrykk i kommentarfeltet under saken i nettopp «Korsets Seier». Der skriver en leser — en pinsevenn, dersom min undersøkelse av vedkommendes Facebook-profil stemmer.

Sett inn beskrivende tekst. Foto: VG NTB Scanpix.
KRITISK PINSEVENN. Trine Skei Grandes kristentro får helt ukritisk karakteren ‘Ikke godkjent’ av en av en kritisk kommentarfeltkriger. Foto: Skjermdump fra Korsets Seier.

«Jeg visste ikke at Grande var en kristen og frelst. Men dette er kanskje en oppfølging av Egil Svartdahl sin tv-serie — om mennesker som har funnet «Veien hjem?» Ifølge Egil Svartdahl så var alle hans intervju-objekter frelste kristne.»

Så la kommentarfeltkrigeren syrlig til — for det var vel nesten for godt til å være sant at Hvermannsen og Skei Grande kunne være kristne:

«Slik jeg kjenner personene i serien «Veien Hjem» – så var omtrent INGEN av dem frelste eller kristne på noen måte, men UGUDELIGE. Svartdahl må virkelige omvende seg og be om tilgivelse for den villfarne og forførende serien «Veien Hjem.»

Ja, ja…

Det er godt røveren på korset ved siden av Jesus ikke måtte stille til intervju foran en komite av frelste før Jesus fikk lov å invitere ham med inn i himmelen.

KLIKK HER OG LES OM >> «Forbryteren på korset» på Preacher.no

DET ER PLASS TIL KRISTNE I ALLE PARTIER. Vi trenger kristne i alle partier. Jeg har alltid ment det.

Det må da være bedre med noen kristne i alle partier, noen som kan påvirke etikken i partienes programmer, enn at alle kristne skal samles i ett parti. Bruker vi i tillegg nåløyet som målestokk for hvem som er kristen nok, vil vi neppe få et parti for og med kristne som er stort nok til å havne over sperregrensen.

Norge er ikke USA. At noen kristne ønsker at vi var det, og at kristne verdier kunne ha rent flertall i parlament og regjering, er en drøm som ikke lar seg realisere. Da de eldste blant oss var unge, gjorde de ikke jobben sin med å kristne Norge i sin generasjon, og da er det for mye forlangt å kreve at dagens unge skal levere rent flertall i alle politiske rom.

OK, så fikk jeg sagt det. Og at jeg nok ikke er særlig begeistret for folk som ikke anerkjenner politikere som ikke er kristne nok, eller ikke vil være med og velsigne eller be for de politikerne som faktisk prøver.

Når har Trine Skei Grande vist seg fram. Tidligere gjorde Jonas Gahr Støre (partileder Ap) det. Dessuten Erik Solheim (partileder SV).

Paulus pålegger oss faktisk å be for makthaverne i samfunnet. Det er politikerne våre, det.

«Jeg formaner dere framfor alt til å bære fram bønn og påkallelse, forbønn og takk for alle mennesker. BE FOR konger og ALLE I LEDENDE STILLINGER, så vi kan leve et stille og fredelig liv med gudsfrykt og verdighet i alt. Dette er godt og noe Gud, vår frelser, gleder seg over, han som vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne.»
–Paulus til Timoteus (1Tim 2:1-4)

Les mer om POLITIKK (klikk her), eller slå direkte opp på disse sakene:
«Sylvi Listhaug langer ut mot KrF-ledelsen i ny bok»
«Det som betyr noe for Knut Arild Hareide»
«Ut å selge bok»

FØR DU FORSVINNER — HUSK Å LIKE SIDA VÅR PÅ FACEBOOK (KLIKK HER)

Victor Skimmeland tok teologi og jobba i kirke, misjon og bistand. Han blogger på preacher.no. Copyright 2020 © Victor Skimmeland er Preacher.no. Alle rettigheter reservert. Tekstene er ment til allmenn nytte og glede. Ikke-kommersiell bruk er OK om du oppgir fullstendig kilde. Annen bruk? Spør meg.

LIK og KOMMENTÉR >> Denne saken kan du like, dele og diskutere videre på Facebook. Klikk her.

3 kommentarer om “Trine Skei Grande: En hverdagskristen”

  1. Det er godt røveren på korset ved siden av Jesus ikke måtte stille til intervju foran en komite av frelste før Jesus fikk lov å invitere ham med inn i himmelen.

    Muligens den beste påstanden fra PREACHER noensinne !? Skikkelig bra. Thanks PREACHER!
    Heldigvis er det verken jeg eller du som skal foreta den endelige bedømmelsen. Men like fullt så snubler vi uti en av grøftene rett som det er. Godt at Han som ser alt, også vet om alt slik at dommen blir rettferdig, og nådig…. basert på den absolutte kjærlighet som han tilbyr ALLE som vil velge Han. Det er min trøst. Christians are not perfect they are forgiven.

    Svar
    • Du har som vanlig rett, Ingar. Litt for mange av vi som liker å kalle oss kristne, er samtidig litt for kjappe med å dømme folk ut av himmelen. Jeg håper jeg ikke framstår slik. Jeg vil ikke være slik. La meg dele to korte med deg:

      Da jeg jobbet i kirkene i sandefjord, fikk jeg oppnavnet «Guds innkaster». Han som sa det, mente jeg slapp folk for lett inn i Guds rike. Jeg burde fokusere mer på synd og krav. I stedet for å ta meg nær av det, tok jeg fornærmelsen til meg. Den ble min. Jeg vil heller være Guds innkaster enn han som stengte noen ute fra Guds nåde.

      En til: Menigheten jeg tilhørte som ung og nyfrelst ble bygget på dugnad. Jeg ble frelst noen uker etter innvielse og hadde selvfølgelig aldri jobbet dugnad. Som nyfrelst dro jeg med meg venner og andre på møte, og når jeg så noen jeg ikke kjente, gikk jeg alltid bort og ønsket dem velkommen. En dag ble det for mye for ei av de trofaste over lang tid. Hun tok meg til side og spurte: «Hvem tror du at du er? Tro du at du eier menigheten vår, eller?» Igjen, jeg valgte å ikke la det holde meg tilbake. Riktignok eide jeg ingen menighet, men jeg fortsetter å innby folk til Guds rike.

      Svar

Legg igjen en kommentar