COLOMBIA (BOGOTÁ, torsdag 10. juni) Dagen i dag er den eneste som ikke er belagt med program. Slik kunne det ikke forbli.
Pastor Alexis og jeg bestemte oss for å besøke doña Maria – fru Maria. Hun er ei 85 år gammel indianerkone som har bedt jevnt og trutt for meg i ti år. Helt siden vi startet arbeidet med å bygge menighet og kirke i Fontibón.
Vi fylte opp bilen med basismatvarer før vi reiste. Maria og datteren, som hun bor sammen med, ville sikket ha nok mat i en måned. Likevel kostet dette bare smuler for en nordmann. Regningen fra supermarkedet kom på knapt 500 kroner. I tillegg kjøpte vi 2 brett med egg fra kirka, som driver med høns for å tjene noen kroner.
– HVORFOR? har flere colombianere spurt meg. Noen misjonærer også. Jo visst, de skjønner at Maria er fattig og har det vanskelig uten pensjon. De skjønner at familien hennes ikke klarer å forsørge henne skikkelig. Men hvorfor hjelpe Maria? Det blir jo ikke slutt på fattigdommen i Colombia av den grunn.
Jeg har oftest to svar til dem:
– Maria blir litt mindre fattig for en stund. Og hjelp til Maria er jo heller ingen grunn til ikke å sende penger til bistandsprogrammene.
Så legger jeg gjerne til det som for meg også er viktig:
-Maria er min forbeder. Jeg har ingen bestemor som ber for meg, og Maria ber hver dag. Selv om man ikke skulle tro på bønn – er det ikke flott at noen tenker på en og snakker positivt om en?
Det er nok også jeg som tjener mest på denne utvekslingen. Maria gir meg mer tilbake enn jeg klarer å gi henne.
Vi traff ikke Maria. Grunnet trafikkaoset, kom vi for sent. Nå var hun ute med datteren, mens et barnebarn som var på besøk, passet det ene rommet de hadde. Vi satte igjen maten, men besøket vil vi også gjøre noe med. Vi prøver å treffe Maria igjen kommende tirsdag.
Du får ikke noe bilde av Maria i dag. I stedet får du et bilde av trafikkaoset. En tur på 20 kilometer tur/retur tok oss fire og en halv timer.
Den som gir til de fattige, lider aldri nød,
men den som lukker sine øyne for nøden,
blir rammet av mange forbannelser.
– Salomos Ordspråk 28:27.
Hilsen Victor
Victor Skimmeland er menighetspedagog i Bugården kirke i Sandefjord. Han har tidligere vært misjonær og bistandsarbeider i Colombia sammen med sin familie. Følg Victor i Colomba på Facebook.com/vkimmeland.
(I 2010 blogget jeg min Colombia-reise direkte på hjemmesidene til kirken i Sandefjord. Det var en del av Sandefjord Kirkemagasin, og etter avtale med daværende kirkesjef, Anders Tho. Sidene er for lengst fjernet og erstattet med nye, og innholdet er dessverre gått tapt. Men… i tillegg publiserte jeg sakene på min private Facebook-profil. Derfor kan du se saken her, om du vil.)
