Hva Jesus ikke sa: Du skal ikke tatovere deg

HVA JESUS IKKE SA Du skal ikke ta tattis? OK, det sa aldri Jesus. Men hva sier Bibelen egentlig, da, siden folk likevel har en del meninger om det?

Enda en meme i serien: Hva Jesus ikke sa.

Tattiser? Nei, det sa aldri Jesus noe om. Vi har riktignok en parallell i gamletestamentet som tilsynelatende sier noe om dette, men jeg synes man skal være ganske vrang for å si at dette gjelder tattisene til Ola og Kari.

Verset står i 3. Mosebok 19:28 og lyder sånn: «Dere skal ikke rispe dere opp på kroppen i sorg over en som er død, og ikke brenne inn skrifttegn på dere.»

Så var det nøkkelspørsmålet, da. Noen liker å late som om absolutt alt som står i gamletestamentet gjelder kristne. «Noen» er av og til folk som ikke vil ha noe med kristne å gjøre sjæl, bortsett fra å bestemme hva kristne skal tro og mene og gjøre og sånn.

Men, gjelder dette verset oss kristne? NEI !

Her gelder det å lese innledningen til avsnittet. Det står i vers… SURPRISE! Vers 1 og 2. Se her:

«Tal til hele Israels menighet og si til dem: Dere skal være hellige, for jeg, Herren deres Gud, er hellig.»

Hvem?

Nettopp. Akkurat du er kanskje ikke «Israels menighet» for sånn sirka 3.400 år siden? Dette gjelder altså for et ungt folk som kalte seg jøder. Det gjaldt ikke hedninger. Tvert imot levde Israel – jødene – som et nyinnflytta folk blant masse hedninger, og hedningene fikk ikke dette påbudet. Bare Israel.

«Jasså, kaller du meg hedning,» spør du kanskje.

Ja, jeg gjør visst det. Bibelen delte oss kristne i to grupper: Jødekristne og røkla. Unnskyld, hedningekristne. Hedning og kristen. Eller alternativt, bare hedning.

Er det så helt greit med tatoveringer? Ikke nødvendigvis.

Selv hadde jeg tre tatoveringer som ung. Alle tre var mer eller mindre stygge. Vulgære. For meg ble tattisene et spørsmål om samvittighet. Bare min. Jeg fikk fjerna dem, alle sammen. Det handla altså om typen bilder jeg hadde tatovert inn.

Noen ting du kanskje også kan tenke på er risikoen for å bli sjuk. Har du fått deg en ny tattis, vil ikke sjukehuset la deg gi blod. Du får karantene. Ei dame som tatoverer sommerfugl på korsryggen får kanskje ikke epidural når hun skal føde, fordi sprøyta vil måtte gjennom tattisen på vei inn i spinalkanalen. Og så har vi det estetiske aspektet. Mote. Ting som er fint i dag, kan være litt harry i morra. Ditt valg.

Men ingen av disse tingene har med Jesus å gjøre.

En av ungdommene som har vokst i tro og tjeneste mens jeg jobba som konfirmantlærer og andre ting i Bugården kjerke i Sandefjord, heter Sondre Karstad. Han har dilla på to ting: Mekke bil, og Jesus. Tatoveringa du så øverst på sida er hans. To fastnøkler i kors med henvisning til et bibelvers, 1. Korinterbrev 13:13. Der står det:

«Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.»

Det var vel ikke så gæernt, vel?

Piercing, derimot…

Det får jeg skrive om en annen gang.


Ideen til «HVA JESUS IKKE SA» er ikke min egen, men sakene under denne vignetten er mitt eget stoff. Ideen stammer fra en bildebok av Paul Ellis med tittelen «Stuff Jesus Never Said». Boka er ganske morsom. Du kan finne den på Amazon UK.
Boka har også en egen side på Facebook; som ikke alltid er like morsom.
Copyright © 2017 Victor Skimmeland. Alt materiale på preacher.no som ikke er merket annerledes er fullt ut opphavsrettsbeskyttet. Kommersiell bruk av stoff fra disse sidene krever særskilt tillatelse. Ikke-kommersiell bruk tillates herved så lenge full kildehenvisning oppgis.
Les gjerne flere saker om HVA JESUS IKKE SA.

En kommentar om “Hva Jesus ikke sa: Du skal ikke tatovere deg”

  1. På Facebook-siden til preacher.no skriver en leser «1. Kor 10:32» og stopper der. Jeg innrømmer at jeg måtte slå opp, for selv med rimelig god oversikt i brevene til Korint (synes jeg selv), kan jeg ikke tekstene utenat.

    Her står det altså: «La verken jøder, grekere eller Guds kirke få noe å utsette på dere!»

    Og med det er saken avgjort. Eller er den det?

    Å bruke argumentet ‘ikke la noen få noe å utsette på dere’ må være enhver fariseers våte drøm. Slik kan man jo stoppe alle forsøk med et «jeg har noe å utsette.» Ja, faktisk har man gitt Djevelen nøklene til å legge ned hele Guds rike.

    Jeg skal likevel svare. Som leseren så av innlegget, fjernet jeg mine egne tatoveringer. De var vulgære. Jeg skammet meg over dem.

    Som jeg også skrev, finnes det ikke noe generelt forbud mot tatoveringer, og innledningen til skriftstedet som brukes av dem som vil forby det, viser at mottaker var Israels stammer for 3.400 år siden, da det gjaldt å skille seg fra nabofolkene og ikke miste sin identitet. Siden forbudet ikke er gjentatt i Bibelens over 33.000 vers, heller ikke i den nye pakt, har vi et godt argument for at dette ikke er et universelt bud.

    Første Korinterbrev er først og fremst et brev til menigheten. Det er indremedisin. Det omtaler klare synder i denne aktuelle menigheten. Det går til og med så langt som å kreve utstøtelse av en mann som lever i en incest-relasjon selv ikke hedningene utenfor menigheten ville finne seg i (kap 5). Det var mye å rydde opp i nettopp i denne menigheten. (Mannen som ble utstøtt fikk for øvrig nåde igjen i Andre Korinterbrev, kap 2.) Det er også i her (kap 7) Paulus erkjenner at det er vanskelig for unge å leve uten sex, selv om sølibatet var en greie for enkelte unge allerede den gang (1 Tim 5:11-15). Derfor anbefalte Paulus ekteskapet, ikke utstøtelse (les gjerne min sak «Tilfellet Carlos og Andrea»
    http://www.preacher.no/2017/09/27/tilfellet-carlos-og-andrea/ ).

    Videre handler brevet blant annet om kristen frihet og hensynet til de svake (kap 8, 10), om lønn til apostelen (kap. 9), om forskrifter for menighetslivet (kap 11, 12 og 14) og selvfølgelig, Kjærlighetens Høysang (kap 13). Jeg kunne nevnt mer, men dette er nok til å synliggjøre at brevets anliggende er menigheten selv, ikke forholdet til verden rundt.

    Argumentet som brukes av innsenderen, er «jøder og grekere eller Guds kirke.» Allerede her ser vi at Paulus skiller menigheten fra resten av verden (røkla). Jødene skilte mellom jøder og hedninger (røkla), men fordi kulturen var gjennomgående hellenisert etter Alexander den stores erobringer og Roma hadde assimilert det greske, ja, så er de grekere, alle hedninger (eller hele røkla).

    Samtidig ser vi at Paulus i 9:20-23, like før teksten innsenderen bruker for sitt argument, sier noe annet og interessant om saken:

    «For jøder har jeg vært som en jøde, for å vinne jøder. For dem som er under loven, lever jeg som om jeg var under loven, for å vinne dem, enda jeg selv ikke er under loven. For dem som ikke har noen lov, lever jeg som om jeg var uten lov, for å vinne dem, enda jeg ikke er uten lov for Gud, men er bundet av Kristi lov. For de svake er jeg blitt svak, for å vinne de svake. For alle er jeg blitt alt, for på alle mulige måter å frelse noen. Men alt gjør jeg for evangeliets skyld, så jeg selv kan få del i det.»

    Paulus demonstrer her en misjonal tenkning. Har vil være som de han skal misjonere, for så kan han vinne dem. I misjonen kaller vi dette kontekstualisering.

    Sondre er engasjert i bilmiljøet. Det er ikke så mange kristne det. Når Sondre er der med et synlig vitnesbyrd, som både hans person og tatovering er, lyser evangeliet også her.

    Matteus 24:24 ff. forteller oss at det er verre å ikke gjøre noe i det hele tatt. Mannen med ett talent hadde riktignok ikke gjort noe galt, men det var også alt han gjorde.

Det er stengt for kommentarer.