God kildekritikk. God kristen?

Det smeller rundt ørene fra tid til annen. For de av oss som kaller oss kristne, har det vært smertefullt å se TV-programmer som «Pengepredikanten» eller lese bøker som «Jesus-soldaten».

AKTUELT | preacher.no | Victor Skimmeland | 1. november 2017

Ingenting av dette er egentlig nytt. Paulus hadde sin Demas som forlot ham, og Paulus advarte også mot de som bare prekte for penger.

I dag skal du få med deg tre tommelfingerregler som er gode å ha. De kan hjelpe til med sorteringen.

Jeg gjør meg ikke til dommer over verken Jan Hanvold eller Anders Torp. Den første kom seint i gang med å forsvare seg, men står ennå oppreist. Noen liker ikke det. Den andre fikk gode oppslag i media, men det NRK-regisserte møtet med faren — pastoren Jan-Aage Torp — fikk ingen lykkelig slutt. Selv vet jeg ikke nok om noen av sakene.

Det jeg vet litt om er ordet. Og Ordet.

Så du forskjellen her?

I flere år fusket jeg i faget som journalist. Jeg har også pådratt meg litt teologisk kompetanse, som det heter på finspråk.

Jeg har jobbet med «ordet». Med liten «o». Og stor.

Moderne predikanter — og nå snakker jeg ikke om prester på fastlønn — moderne predikanter er ofte gode markedsførere. Det ligger i deres natur. Det ligger i jobben deres. Lønna er prestasjonsbasert. Akkord.

De predikantene jeg kjenner, og kjenner til, som ikke har fastlønn, likner litt på skuespillere. De aller fleste lever fra hånd til munn, og knapt nok det. Noen veldig få tjener rimelig godt. Det er kjendisene blant dem vi hører om. Som med skuespillere.

Ingen av dem likner imidlertid veldig på Paulus som «svak, redd og skjelvende» måtte stole på Guds kraft. (1. Kor. 2:3)

Journalister er også ofte gode markedsførere. I alle fall de som sitter på desken. Avisen skal selges — av avisen. Flere journalister jeg kjenner, er frilansere. Jeg har selv vært begge deler. Både på fastlønn og frilans. De fleste frilansere tjener dårlig og jobber ofte mer — og kanskje bedre — enn journalister på fastlønn.

RASKE BARN. Nesquick sjokoladekuler med melk er sunn og god frokostblanding for raske kaniner med skolesekk. Eller? Foto: Victor Skimmeland.

Både predikanter, journalister og markedsførere har en agenda. Ikke tro noe annet. Det betyr ikke at du ikke skal høre på dem. Tvert imot, det kan være gode ting de kommer med. De beste gjør faktisk sorteringsjobben for deg og hjelper deg å finne det du trenger. Det du ønsker deg.

Men, det gjelder å vite hvem du kan stole på.

Det gjelder å sortere.

Her skal du få med deg tre ting som jeg har lært for å sortere i livet.

  1. Tommelfingerregel nr. 1:
    Når predikanten snakker med store ord
    , er det alltid lurt å sjekke ut de små. Gjør som menigheten i Berøa.
     
    «10 Så snart det ble natt, sendte brødrene Paulus og Silas til Berøa. Da de var kommet dit, gikk de til jødenes synagoge. 11 Jødene der hadde et edlere sinnelag enn de i Tessalonika, og de tok imot Ordet med all velvilje og gransket skriftene daglig for å se om alt stemte
    (Apg 17:10-11)
  2. Tommelfingerregel nr. 2:
    Når journalisten — les: avisa — skriver med store ord
    — i overskrift og ingress — lønner det seg å lese artikkelen helt til slutt.
     
    Leser du hele, finner du av og til ut at enten hadde ikke avisa dekning for tittel eller ingress (innledning), eller så overdreiv avisa ganske kraftig.
     
    Redaktøren i ei tabloid lokalavis jeg jobba i for mange år siden sa at forsida i avisa var salgsplakaten. Der måtte det stå noe som tente folk, noe som gjorde at de kjøpte avisa. I dag kjøper nesten ingen av oss papiravis lenger. Noen får ennå papiravis i postkassa, men mange av oss leser avisa på mobil eller pad. Nå må hver sak kunne selge seg selv.
     
    For å si det rett ut: Det hender at avisene overdriver! Les i det minste hele saken ut til slutten. Ofte vil du se at det kanskje står noe annet der enn det gjorde i overskriften.
  3. Tommelfingerregel nr. 3:
    Når reklamen snakker med store ord
    , skal du virkelig lese det som står med aller minst, nesten uleselig skrift.
     
    Reklame har ikke lov til å snakke usant — sånt blir den dømt for ganske kjapt fordi konkurrentene gjerne passer på å få de som tråkker over anmeldt og dømt.
MINST. Det er ofte en grunn til at noe står med liten skrift. Nettopp derfor bør du lese nøyere for å sjekke hvor sunt det egentlig er for deg. Her er over tre fjerde-deler karbohydrater. 1/4 er REINT sukker! Foto: Victor Skimmeland.

Du så kanskje ikke den helt store forskjellen på predikanter, journalister eller reklamefolk nå?

Det var meninga. Forskjellen er dessverre ikke alltid så stor.

Denne ene boksen med frokostblanding inneholder altså 1.451 kalorier. Da ungene mine var mindre, kunne en sånn boks gå ned på høykant i ett mellommåltid.

«Fordi det er så godt!»

Den inneholdt nesten hele dagsbehovet på 1.700 kcal for et barn på 30 kg. Og så var det i tillegg nesten bare karbohydrater, hele 76,1 prosent. 25 prosent var faktisk REINT sukker.

Sunt? Slett ikke.

VELDIG BRA. Skal vi tro Nestlé, er denne pakken med Nesquick frokostblanding både bra og sunn for deg. Foto: Victor Skimmeland.

På samme måte er det ikke sunt å fore seg selv med overskrifter fra aviser, nettaviser, TV, radio. Det er heller ikke sunt å høre på predikanter som skriker i fistel nesten hele tiden.

Poenget mitt: Alt for mye blir lagt til av de tingene som ikke er gode for deg.

Så kommer bildet — metaforen — du kan ta med deg i dag.

Bibelen er et sted hvor det aller meste står skrevet med liten skrift. Les det som står. Som det står. Det kan være du blir litt klokere og får litt mer mening ut av det da.

Så slipper du å høre enda flere meninger fra folk som bare mener å fylle hodet ditt med egne meninger.

Å ta Jan Hanvold eller Anders Torp på ordet er noe du velger selv. Å bruke VG som eneste kilde til informasjon er noe du velger selv.

Vær heller en god kristen. Vær kritisk til kildene. Gå til kildene.

LITEN SKRIFT. Sannheten finner du oftest når du leser det som står med liten skrift. Fotomontasje: Victor Skimmeland.

Copyright © 2017 Victor Skimmeland. Alt materiale på preacher.no som ikke er merket med annet, er fullt ut opphavsrettsbeskyttet. Kommersiell bruk av stoff fra disse sidene krever særskilt tillatelse. Ikke-kommersiell bruk tillates herved så lenge fullstendig kildehenvisning oppgis.

En kommentar om “God kildekritikk. God kristen?”

  1. «Betteridge’s lov for overskrifter» er et av flere navn på et samlende uttrykk som kan oppsummeres omtrent slik: “Enhver overskrift som slutter med et spørsmålstegn kan besvares med et ‘nei’.”

    Det er selvfølgelig en overdrivelse å påstå at det alltid er sant, men det er nok oftere sant i tabloider enn i forskningsrapporter.

    Les mer:
    https://en.m.wikipedia.org/wiki/Betteridge%27s_law_of_headlines

Det er stengt for kommentarer.