Det er i dag! Det er i dag! Sånn slutter en gammel og dårlig vits du skal slippe å høre av meg i dag.
REFORMASJONEN | preacher.no | Victor Skimmeland | 8. desember 2017
LEER EN ESPAÑOL
MEN: Det er altså i dag.
En av de store forskjellene mellom romersk og kristen tro etter reformasjonen markeres i dag. Dagen i dag er Marias dag. Eller, rettere sagt, «Marias ubesmittede unnfangelse.»
Denne artikkelen har nok mest interesse for mine spansktalende lesere. Derfor har jeg også skrevet den på spansk. Føl deg fri til å hoppe over og lese neste sak i morgen heller, hvis du vil. Da får du en kort historie fra besøket mitt i går hos Solvei og Frank Eriksen i Rakkestad.
Ja, visst, dette er vanskelige ord. De skal jeg komme tilbake til.
Jeg sjekket hjemmesidene til Den katolske kirke i Norge i morgentimene, og jeg fant ikke ett ord om feiringen der. Det kan være arbeidsdagen ikke har begynt ennå. Det kan være dagen ikke markeres i like stor grad i det katolske Norge som i Sør-Amerika.
En katolsk munk jeg kjenner tilbringer imidlertid dagen i en fransk katedral. Da jeg spurte om det var feiringen av Maria med disse ordene:
«Feirer du den ubesmittede unnfangelse?»,
svarte han slik:
«Ja, eller, Maria Møy, avla utan synd, som det heter på nynorsk.»
For ordens skyld: Han snakker og skriver nynorsk til daglig.
I mitt andre hjemland, Colombia, markeres dagen i dag. Der står Maria-kultusen sterkt. Marianerne har stor framgang.
Men hva er det egentlig katolikkene feirer?
Kirken lærer at også Maria – ikke bare Jesus — ble født syndefri. Uten arvesynd. For oss protestanter gir dette lite mening, for det betyr at Jesus var syndefri — av Guds vesen — både på mors og fars side. Fars side var altså «unnfanget ved Den hellige ånd», jfr. 2. trosartikkel.
Hele poenget med å være av menneskeslekt var jo nettopp å kunne ta straffen som Adams slekt kalte ned over seg ved Syndefallet.
Men, nok om det for nå.
Hva tror egentlig katolikkene om dagen i dag?
Den ubesmittede unnfangelse er også kjent som Den aller reneste unnfangelse. Dette er et dogme den katolske kirken fastholder om at Maria, mor til Jesus, i motsetning til alle andre mennesker ikke var rammet av arvesynden, men allerede fra sin unnfangelse var fri for all synd.
Dette dogmet må ikke forveksles med læren om Marias jomfrufødsel, som innebærer at Jesus ble unnfanget uten en manns inngrep og at Maria var en jomfru før, under og etter fødselen.
(Jeg legger til at vi protestanter også her skiller oss fra katolikkene. Bibelen omtaler at Jesus hadde flere søsken, noe vi protestanter tror bokstavelig var sant, mens katolikkene mener «søsken» må tolkes som «søskenbarn».)
Med utviklingen av læren om den ubesmittede unnfangelse betrakter den katolske kirken Marias spesielle stilling som Kristi mor og fastholder at Gud bevarte Maria fra all synd og – videre – var fri fra all arvesynd som rammet hvert menneske som etterkommer av Adam og Eva. Det var dette som krevdes for å bli mor til Jesus, som samtidig er Gud. Læren bekreftes ved uttrykket «full av nåde» (Gratia Plena), ordene erkeengelen Gabriel hilser Maria med (Lukas 1:28), og de gjentas også i bønnen Ave Maria. Hun er fri for synd og arvesynd ved Guds nåde.
Dette dogmet er en sen tilvekst i den katolske kirke, først fra andre halvdel av attenhundretallet. Dogmet ble for første gang formulert som kirkens offisielle lære i en bulle utstedt av pave Pius IX kalt Ineffabilis Deus (og jeg prøver meg med oversettelsen: «den ubeskrivelige Gud»), publisert nettopp den 8. desember 1854.
Dagen i dag er den 8. desember – 163 år senere.
Ikke anerkjent blant protestanter
Læren om den ubesmittede unnfangelse anerkjennes altså ikke av oss som tilhører et av de etter-reformatoriske kirkesamfunn. Som protestanter avviser vi doktrinen i sin helhet, siden vi ikke anser den dogmatiske utviklingen av en slik teologi som tilstrekkelig autoritet i lærespørsmål. Videre anser vi at Mariakultusen generelt – slik den er utformet i læren om den ubesmittede unnfangelse — ikke støttes av Bibelen selv.
Som protestanter hevder vi at dersom Jesus virkelig trengte en livmor uten synd for å bli født, måtte Gud ha gjennomført en ubesmittet unnfangelse av Marias mor Anna, av Marias bestemor og videre bakover til tidenes morgen.
Den katolske kirke svarer at kun Maria måtte være fri fra synd fordi kun hun skulle bære fram Kristus, mens Marias forfedre ikke gjorde det.
Komplisert? Ja, visst.
Når Jesus omtales som Den gode hyrde (Markus 10:18), svarer han at “Ingen er god – unntatt Gud” . Som protestanter påpeker vi at med denne setningen lærer Kristus at ingen er uten synd, selvfølgelig med unntak for det Bibelen lærer om at Kristus er uten synd fordi Han selv er den inkarnerte Gud.
Katolikker påpeker at hele Bibelen, og ikke én løsrevet setning, understøtter den fulle, hele og sanne lære om Jesus Kristus.
Et annet argument mot læren om den ubesmittede unnfangelse fremgår imidlertid av Johannes første brev 1:8: «Hvis vi sier at vi ikke har synd, lurer vi oss selv og sannheten er ikke i oss».
Praksisen er mye eldre
Læren om Marias ubesmittede unnfangelse er imidlertid mye eldre innen den katolske kirke enn det pavelige dogmet fra 1854 skulle antyde. Det kan synes som om paven bare oppsummerte en folkereligiøs lære som var meget populær, og som allerede hadde stor utbredelse i deler av den katolske kirken.
Dermed kunne også reformatoren Martin Luther allerede for 490 år siden tale om Marias ubesmittede unnfangelse på denne overraskende måten:
“Det er rett og fromt å tro at Marias sjel ble innblåst i henne uten arvesynd, slik at hun ved denne innblåsing også var ren for all arvesynd og utrustet med all Guds nådegave på et vis at hun fra det første øyeblikk begynte å leve et liv fullstendig fritt fra all synd.”
— Tale “Om dagen da Guds Mor ble unnfanget “, 1527. (Denne teksten er oversatt fra den spanske utgaven av meg.)
At Luther, ti år etter at reformasjonen startet, ikke hadde et klarere syn på Maria, understreker også at reformatoren ikke var mer enn et menneske. Slik den protestantiske lære ble utformet gjennom de første tjue årene etter reformasjonen, må Luther takke ikke bare seg selv, men også mange av sine med-reformatorer. Blant dem var nok Philipp Melanchthon blant de viktigste, men det er en annen historie.
Feiringen blant katolikker
Dagen i dag markeres nok i hovedsak i de landene som utgikk fra den spanske koloniseringen på femtenhundretallet. Det betyr at dagen i dag feires i så spredte deler av verden som på Filippinene, i Colombia og i USA.
Det eneste landet av betydning som følger denne tradisjonen og som ikke har en spansk kolonihistorie, er Brasil. Til gjengjeld var Brasil en portugisisk koloni, og går vi langt nok tilbake i historien, var grensene på den iberiske halvøya (Spania, Portugal) annerledes enn i dag. Katalanere og baskere kjemper ennå for sin uavhengighet fra Spania.
SPANIA: Under det ellevte bispekonsilet i Toledo i det visigotiske kongeriket så tidlig som i år 675 ble den visigotiske kongen Wamba titulert «Forsvarer av Marias Ubesmittede Unnfangelse», noe som åpnet for en tilnærmet ubrutt rekke av etterfølgende, hegivne spanske konger. Spanske monarker fortsatte å være forsvarere av den ubesmittede unnfangelse og hadde dette også i sine flagg i krig. Men, nok en gang, dette er en annen historie.
COLOMBIA: Her feires dagen allerede kvelden før eller tidlig på morgenen av de trofaste blant katolikkene. Barn og voksne samles i familiens skjød eller med venner og tenner lanterner på fortauene til ære for jomfru Maria. Dagen i dag er den tradisjonelle starten på julefeiringen, selv om julen dukket opp på kjøpesentrene allerede i oktober.
Den 8. desember – i dag — heises hvite flagg i hjemmene med bildet av den allerhelligste jomfru — Maria.
Dagen i dag feires altså av katolikker i store deler av verden, særlig den spanskspråklige. Selv om vi protestanter ikke deler katolikkenes lære – den er for oss nok et eksempel på at romersk tro går lenger enn Skriften tillater – gjenstår det likevel en ting:
Gratulerer med dagen, katolikker!
Vi lar oss ikke lure: Dere er våre søsken i troen.
Copyright © 2017 Victor Skimmeland. Alt materiale på preacher.no som ikke er merket med annet, er fullt ut opphavsrettsbeskyttet. Kommersiell bruk av stoff fra disse sidene krever særskilt tillatelse. Ikke-kommersiell bruk tillates herved så lenge fullstendig kildehenvisning oppgis. Les gjerne flere saker om REFORMASJONEN.
