En av mine venninner døde for kort tid siden. Hun kjempet mot samme sykdom som prøvde å ta livet av meg for snart tre år siden.
MANDAKT | preacher.no | Victor Skimmeland | 5. mars 2018
Kreft er noe dritt. Min venninne døde, egentlig litt for ung.
I mitt eget tilfelle var det sykdommen — og døden — som tapte.
Jeg er så glad for at begravelsen hennes er over. Hun levde til det siste i håpet om at Gud skulle gripe inn og helbrede henne. Det skjedde ikke. Til slutt kapitulerte hun og reiste hjem til himmelen. Hun var sliten av å kjempe.
Jeg er så glad for at begravelsen hennes er over. Også himmelen gråt da vitnene der oppe hørte alle de vakre ordene, alle vitnesbyrdene om hvem hun hadde vært. Det var som om himmelen gråt regn, som så frøs til vakre krystaller og falt ned over oss som et vakkert, hvitt teppe.
Dette teppet ligger her ennå.
Min venninnes død var bare tragisk. Den kom for tidlig. Ingen ønsket den.
Også Jesus gråt over en venn som døde alt for tidlig. Det var dette dødsfallet som utløste Jesu første kamp mot døden, ja, mot selv avgrunnen. (Johannes 11:1-44)
Også Jesus døde alt for tidlig. Selv kjempet han mot døden og avgrunnen, og på den tredje dagen i dødsriket, brøt han seg løs og stod opp på det vi i dag kaller Påskedag (eller Påskemorgen). (Mark 16:6)
Dette er det samme håpet som du og jeg har!
Lazarus stod opp fra de døde, men han måtte dø igjen. Jesus stod opp fra de døde, men døde aldri igjen!
Jesus døde og stod opp for at VI skal kunne stå opp igjen! (Johannes 3:14-15)
Hvilken glede! Min venninne skal en dag stå opp igjen, og hun kommer tilbake i levende live!
Paulus skriver dette:
«Se, jeg sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle forvandles, brått, på et øyeblikk, ved det siste basunstøt. For basunen skal lyde, de døde skal stå opp i uforgjengelighet, og vi skal bli forvandlet.» (1. Kor. 15:51-52)
Hver eneste gang en bror eller søster dør i troen på Jesus, er det ikke slutten. Fordi Jesu død ikke var slutten på alt, er heller ikke døden slutten på alt for oss som tror. Alle som tok imot Jesus mens de levde, skal stå opp den dagen Jesus roper! (1. Kor. 15:52)
Døden har ingen makt!
Døden kan ikke ødelegge kjærligheten. Døden kan ikke knuse troen. Døden kan ikke kverne i stykker vår tillit til Gud. Den kan ikke rive i stykker våre vennskap. Den kan ikke slette våre minner. Døden kan ikke drepe sjelen.
Døden har nemlig tapt!
Død, hvor er din brodd?
Død, hvor er din seier? (1. Kor 15:55)
Når våre troende venner dør, er vi triste. Men vi vet at døden ikke er slutten. Jesus har nemlig overtatt nøklene til dødsriket.
Derfor kan vi gjennom tårene likevel juble.
MANDAKTen er andakt på en mandag. Det er vignetten jeg bruker på andaktene mine. Finni på helt av meg sjæl. Du kan gjerne låne ideen, men husk at det var min. Krediter meg, please.
Copyright © 2018 Victor Skimmeland. Alt materiale på preacher.no som ikke er merket med annet, er fullt ut opphavsrettsbeskyttet. Kommersiell bruk av stoff fra disse sidene krever særskilt tillatelse. Ikke-kommersiell bruk tillates herved så lenge fullstendig kildehenvisning oppgis.
