Noen av de mest religiøse blant oss vil hevde at palmesøndag ikke er påske, men bare oppvarming til høytiden. Vi er så lite religiøse at vi heller lurer på hvordan Jesus tilbrakte kvelden på palmesøndag. Vi fant svaret i Bibelen.
PÅSKE | preacher.no | Victor Skimmeland | Palmesøndag 25. mars 2018
Jeg skriver ikke på søndager. Det er fridag på preacher.no. I dag gjør jeg et unntak, for det er påske. Dessuten lurer jeg på hva Jesus egentlig gjorde palmesøndag kveld, etter at han hadde mottatt hyllest fra folket på vei inn i Jerusalem. Etter at sola hadde gått ned litt før klokka seks, lokal tid.
Da Jesus red inn i Jerusalem, hyllet folk ham med palmegreiner. Derav navnet palmesøndag. Denne dagen trer Jesus fram som oppfyllelse av profetien om den frelserkongen som var lovet. Palmesøndag regnes som innledningen på det som kalles den stille uke, markeringen av Jesu lidelse og død.
Palmesøndag kveld
Johannes forteller at Jesus var i Betania, byen Lasarus bodde i, allerede seks dager før påske (Joh 12,1). Det var altså der Jesus befant seg både før det som senere skulle bli kalt palmesøndag — og etter at han hadde ridd inn gjennom byporten.
Tekstene gir oss grunn til å tro at Jesus og disiplene hadde basen sin rett utenfor Jerusalem, noe som slett ikke var så dumt, omstendighetene tatt i betraktning. Byen var overfylt med tilreisende, men Jesus hadde venner som bodde rett utenfor bymuren, bare en kort reise til fots. Det var enkelt å gå fram og tilbake til templet hver dag.
Jesus kom altså til Betania for å feire sabbat helgen før påske. Sabbaten var over ved solnedgang lørdag kveld, og søndag morgen, som var hverdag, red Jesus på eselet bort til og gjennom byporten til Jerusalem.
Disse dagene bodde imidlertid ikke Jesus hos Lasarus, Maria og Marta, men hos Simon den spedalske (Matt. 26:6-13). Jesus hadde mange venner. Mange han hadde helbredet. «Den spedalske» beholdt tilnavnet sitt, ikke fordi han fremdeles var syk, men fordi vi som lesere skal huske hvilken Simon det var.
Hjemme hos Simon den spedalske ble det holdt fest for Jesus og disiplene. Fra denne festen husker vi fortellingen om Maria (en av de mange—og det kan ha vært Magdalena) som kom bort til Jesus og salvet ham med nardussalve fra en alabastkrukke. Den var dyr. Svært dyr.
Så begynte disiplene å krangle. De syntes Jesus gikk for langt med sløsingen sin. Pengene burde heller vært gitt til de fattige, sa disiplene.
Da flesket Jesus til:
«Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg. De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid. Da hun helte denne salven ut over kroppen min, salvet hun meg til min gravferd. Sannelig, jeg sier dere: Overalt i verden hvor dette evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, fortelles til minne om henne.» (Matt 26:10-13)
En skikkelig irettesettelse. Dette skjedde altså søndag kveld etter at det var blitt mørkt igjen. Jesus og disiplene hadde vært i Jerusalem på dagen, men de vendte tilbake til Simons hus på kvelden.
Og sånn gikk altså palmesøndag.
Noen teologer vil nok hevde at dette ikke skjedde søndag kveld, men heller mandag, eller kanskje til og med tirsdag. Teologer elsker å diskutere.
Sannheten er imidlertid at Bibelen ikke forteller oss hvilken dag dette skjedde, bare at det skjedde etter palmesøndag, men før Jesus flyttet inn til Jerusalem før påske. Flytte inn til byen gjorde han nemlig ikke samme dag som han ble hyllet til konge med ropene «Hosianna! Hosianna!» Han måtte finne et sted hvor hele gjengen kunne overnatte først, og det tok litt mer tid uten booking.com
Palmesøndag i Norge
I Norge har vi ikke palmer, men tidligere pyntet folk gjerne stua med friske einer, som de la på gulvet slik folk la palmeblader foran Jesus. Andre tok inn seljekvister i god tid før påske, slik at de ble grønne og fine til palmesøndag. Disse skulle etterligne palmene, men var også et symbol på fruktbarhet. Noen steder velsignet man åkrene ved å sette seljekvister langs dem. I dagens kirker har jeg sett folk bruke tuja-kvister i stedet for palmegreiner. Fordelen med tuja er at den holder seg grønn gjennom vinteren.
I mange land er det vanlig å bære grønne kvister i opptog på palmesøndag, eller å ha kvister med til kirken for å få dem velsignet. Før reformasjonen var dette vanlig også i Norge. Rester av tradisjonen lever i dag – mange pynter med gåsunger eller kvister med grønne skudd til påske, uansett om de er troende eller ikke.
Det knytter seg også værtegn til denne dagen:
«Palmesøndag klår gir tidleg vår — og godt år», het det.
Fortatt god påske!
Victor Skimmeland har blant annet studert teologi og jobba i kirke og misjon. Han blogger på preacher.no.
Copyright © 2018 Victor Skimmeland. Alt materiale som ikke er merka med annet, er fullt ut opphavsrettsbeskytta. Kommersiell bruk av stoff fra disse sidene må ha særskilt tillatelse. Spør meg. Ikke-kommersiell bruk er greit uten at du spør først. Hvis du oppgir full kildehenvisning.
