LIVSMESTRING «Når du er omringet av problemer du ikke forstår, så be på et språk du ikke forstår!» Sånn sa en amerikansk predikant det.
Hørtes smart ut, ikke sant? Vel, det er det ikke. Det er bare dumt. Det er dårlig teologi. Det er tungetale til besvær. Og det er IKKE sant.
I DAG: MEST FOR KRISTNE!
I dag er det avholdsdagen. Ikke drikk-dagen. Hold deg nykter-dagen. Eller Rusfri dag, som Frelsesarmeen kaller det. Rusfri dag skal jeg ikke skrive om.
Jeg er avholdsmann, så jeg kan trygt velge å ikke ri avholdssaken som min egen kjepphest. Jeg kan velge å ikke være mer fariseer enn fariseerne selv. Så da velger jeg det. Jesus drakk nemlig vin. Noen syntes han drakk mye. (Matt 11:19)
JEG VIL LIKEVEL skrive om fyll. «Åndelig» fyll.
Paulus skriver om å ikke å drikke seg full på vin, men bli fylt av Den hellige ånd (Ef 5:18). Enkelte kristne tar det mer bokstavelig enn andre. De «går på fylla» i Ånden. Det er visst ikke så vanskelig. Bare se:
NB: Jeg bruker ikke video fra norske kilder, for flere er blitt truet med søksmål for brudd på copyright, selv om det bare er til kildebruk. Litt ironisk når alt likevel ligger tilgjengelig på Facebook eller YouTube. Her får du i stedet et representativt klipp med Benny Hinn.
Så taler de i tunger. Eller gjør de egentlig det?
Det er ikke bare å begynne å tale i tunger. Tungetale er en nådegave. GAVE. En av mange.
«Taler alle i tunger,» spurte Paulus retorisk. (1Kor 12:30)
Det gjorde de selvfølgelig ikke. Hverken den gangen i Korint eller nå. Hvordan jeg vet det? Nådegaven til å bedømme ånder (1Kor 12:10) er dessverre en av de nådegavene karismatikere søker minst etter. Den burde vært etterspurt like ofte som tunger og tydning, profetier og kunnskap.
JEG VIL GÅ SÅ LANGT som til å påstå at en del, særlig karismatikere, holder seg med en teologi som sier at ingen er åndsdøpt før de taler i tunger. For et par år siden leste jeg også et skarpt utfall fra en karismatisk, norsk pastor som angrep pastorkolleger som ikke var åndsdøpt. Hvordan han visste det? De talte ikke i tunger. Ikke som han hadde sett.
Han understreket det jeg har hørt fra flere karismatikere. De anerkjenner ikke andre–eller andres–nådegaver før tungetalen er på plass.
Tungetale blir dermed den største av alle nådegaver.
Det er slett ikke hva Bibelen forteller.
Hva ville Paulus ha sagt? Slett ikke tungetale! Andre nådegaver er større.
«Vær ivrige etter å få de største nådegavene,» sier Paulus. (1Kor 12:31)
Ikke skyt meg.
Jeg stemmer i med Paulus: Jeg taler mer i tunger enn dere alle (1Kor 14:18). Det har jeg gjort siden 1984. Jeg har heldigvis også vett til å vite når det er tid for å holde munn. (1Kor 14:28)
MER OM TUNGETALE HER:
«KAST IKKE PERLER FOR SVIN,» sa Jesus. De vil tråkke det ned i gjørma. (Matt 7:6)
Nådegavene er spesielle gaver til menigheten og de troende, og med unntak av pinsedag–den aller første pinsedag, ikke hver eneste første pinsedag–er ikke nådegaver noe vi bruker som sirkus. Den første pinsedagen kick-startet menigheten med helt alminnelige og forståelige (fremmed)språk (Apg 2:4), men dette er ikke underholdning. Det er ikke TV-show.
Det er én tid for å tjene ute blant folk flest, og det er én tid for å be-tjene hverandre i menigheten. Vi blander ikke de to.
Flere av bøkene i Det nye testamentet (NT) er såkalte «pastoralbrev», brev til menighetens ledere. Ikke til folk flest. Ikke til menighetsfolk flest. Deler av innholdet i disse brevene regulerer menighetslivet. De er ganske forskjellige fra Døperen Johannes’ oppfordring til omvendelse. De er en del forskjellige fra Jesu undervisning om Guds rike. De skiller seg også fra andre tekster med oppmuntringer til hvordan vi personlig og individuelt skal leve som kristne.
Pastoralbrevene inneholder ingenting som forteller hvordan vi skal tale i tunger foran et stort publikum eller om å gå «åndelig» på fylla ute blant folk flest. Tvert imot, sier Paulus.
Om nå hele menigheten kommer og er samlet og alle taler i tunger, og utenforstående eller ikke-troende kommer inn, vil de ikke da si at dere er gått fra forstanden? (1Kor 14:23)
Paulus er ikke imot tungetale, men han har ett råd: Bruk det med vett!
DET FINNES UNNTAK FRA ENHVER REGEL. Det finnes situasjoner hvor man gjør noe annet enn hovedregelen. Det finnes tid og sted hvor Den hellige ånd oppfordrer til å gå mot strømmen, mot det du alltid har gjort.
Jeg har opplevd det selv. Det skjer igjen og igjen, men ikke hver dag. Det er ingen regel.
La meg få dele en slik situasjon med deg.
På flyet fra Bogotá opp til Europa ble jeg sittende sammen med en kar som hadde militær hårklipp og militær holdning, men sivile klær. Det er ikke uvanlig med militære på fly til og fra Colombia, verken amerikanere, colombianere eller andre, så jeg tenkte ikke spesielt på det.
Han sa ikke stort. Mens jeg satt ved siden av ham og ikke sa noe, kjente jeg at jeg skulle be for ham. Jeg ba stille. Så begynte jeg å be i tunger. Jeg ba i et språk jeg ikke har bedt i før. Jeg gjenkjente språket, men jeg skjønte det først ikke. Etter litt kjente jeg meg ledet til å be høyt. OK, halvhøyt.
Jeg var i tvil, men så slo det meg at med så mange utlendinger på et fly, kan vel noen og enhver sitte og prate halvhøyt med seg selv. Da begynte jeg å be halvhøyt.
Mannen bråsnudde seg mot meg. Så lyttet han. Da jeg var ferdig, holdt jeg munn, og mannen kikket ned på sine egne ting igjen. Han sa ingenting. Kort etterpå tok han opp nettbrettet sitt, satte på en film og dyttet inn ørepluggene. Undertekstene på filmen avslørte det jeg allerede visste. Han snakket hebraisk.
Jeg antok at han var israeler. Jeg visste at Israel hadde et omfattende militært samarbeid med Colombia, og militære rådgivere reiser til og fra Colombia.
Hva jeg sa? Det får ikke du vite. Men denne israeleren fikk noen få setninger med et helt klart budskap denne dagen. På et språk han forstod.
NOEN VIL TENKE AT JEG ER HJERNESKADA. Joda, det er jeg i dag. Dette skjedde imidlertid før jeg fikk kreft. I hjernen.
Nå fikk du denne historien som et vitnesbyrd fra meg. Det finnes situasjoner hvor Den hellige ånd ber oss gjøre noe annet enn det vanlige. Jeg tok risiko den dagen på flyet. Jeg tar risiko ved å dele med deg i dag. Jeg vet ikke hvem du er. For alt jeg vet, kan du være Levi Fragell.
Jeg tar risiko med dette blogginnlegget. Som Jesus sa: «Kast ikke perler for svin!»
Det er nemlig en tid for alt. (Fork 3)
Men… et annet ord for risiko er SJANSE.
Vil du være venn med oss? Trykk LIK og FØLG på Facebook!
Victor Skimmeland har blant annet studert teologi og jobba i kirke og misjon. Han blogger på preacher.no. Alle rettigheter reservert. © 2018 Victor Skimmeland. Tekstene er skrevet til allmenn nytte og glede, så ikke-kommersiell bruk er greit om du oppgir kilde. Annen bruk? Spør først.
