MANDAKT Da jeg for fire år og noen måneder siden fikk beskjed om at jeg skulle dø av kreft, kunne jeg ikke fri meg fra spørsmålet: Hva har jég egentlig gjort med livet mitt? Jeg skjønte godt at navnet mitt neppe ville bli skrevet i noen historiebok. Så kom jeg på det!
(Og lurer du, så er altså MANDAKT en andakt på en mandag. Jeg fant på det selv.)
Hør MANDAKTen: Hva har du gjort med livet ditt? (5:42)
Navnet mitt står i den den viktigste av alle bøker!
Nå døde jeg ikke av kreft likevel. Jeg opplevde et mirakel. Kort tid etter den andre dødsdommen fra sommeren 2016 kom livet plutselig tilbake. Jeg ble mirakuløst frisk fra kreft, og etter hvert fikk jeg mye av kreftene tilbake også. Historien min stod blant annet på trykk i avisa Dagen høsten 2017, og du finner den også på bloggen min under tittelen «Kreftfri etter tur til Jerusalem».
KORT TID ETTER AT JEG REISTE hjem fra mine år som misjonær i Colombia, talte Gud til meg.
«De vil prøve å utslette minnet om deg,» var de kryptiske ordene jeg hørte på mitt indre øre.
De hjalp meg. Jeg kjempet ikke for å reise noe mausoleum over det jeg hadde gjort i Colombia. Ville andre ta æren, var det greit.
(Du kan lese fortellingen fra mine år i Colombia i Misjonsbladet. Klikk her.)
Jeg har gått de siste skrittene på livets vei sammen med flere de senere årene. Naturlig nok har enkelte vært opptatt av hvordan de vil bli husket. Men jeg hadde vært der selv. Mitt minne var altså dette: Navnet mitt er skrevet i den den viktigste av alle bøker!
KARL DEN STORE var Frankrikes første keiser. Hans liv kan diskuteres, men i hans død er det én ting som ikke lar seg diskutere. Selv om han samlet, som det så fint het, store deler av Vest- og Sentral-Europa under det som skulle bli det tysk-romerske rike, var fokuset hans også et annet. Da graven hans – ikke Karlsskrinet som ble laget på 1200-tallet, altså fire hundre år etter hans død – da graven hans ble gjenoppdaget for over to hundre år siden, lå kroppen balsamert på en marmorplate. Karl var kledd i sin kongelige prakt. I den ene hånden holdt han et septer med edelsteiner. Den andre hånden pekte ned mot et utsnitt fra Bibelen som lå over knærne:
«Hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel?» (Mark 8:36)
At verdens mektigste mann, den første keiser over det franske, og deretter det gjenreiste (tysk)-romerske riket, prioriterte et enkelt skriftsted framfor sitt ettermæle, må bety noe. Karl den første fikk tilnavnet Den Store fordi han bokstavelig talt erobret hele den kjente verden. Likevel var det et lite bibelvers fra det minste av evangeliene som i døden ble det viktige for ham. Burde ikke Karl heller skrytt av alle sine bragder og fått mausoléene utsmykket med bilder av sine erobringer? Det var det vanlige blant store herskere, alt fra Egypts mange faraoer, via Romerrikets keisere, og helt opp til Twitter-presidenter i våre dager: De skryter alle av sine bragder! Og nettopp dét skjedde også da Karlsskrinet ble laget fire hundre år etter hans død.
Om Karl absolutt måtte sitere Bibelen, kunne han gjort som mange predikanter gjør i dag: Han kunne ha radbrukket en bibeltekst og gjort den til sin egen. Det står jo faktisk i Bibelen at «jeg mangler ikke noe.» (Salme 23:1c) Karl kunne gjort dette til sitt vers og rost seg av alt han hadde oppnådd.
Så gjorde han ikke det. Inne i graven til Karl den Store stod en enkel tekst: «Hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel?» (Mark 8:36)
Karl den Stores balsamerte lik ble gjenoppdaget nærmere tusen år etter at han hersket. Vitnesbyrdet hans var enkelt. Det var inspirert av ordene Jesus talte til de som trodde på Ham i Bibelens siste bok, Johannes’ Åpenbaring:
«Den som seirer, skal bli kledd i hvitt, og jeg vil aldri stryke navnet hans ut av LIVETS BOK, men kjennes ved navnet hans for min Far og hans engler.» (Åp 3:5)
Den som seirer er den som avslutter livet i troen på Jesus Kristus. Løftet fra Jesus er at navnet ALDRI skal slettes fra Livets Bok. Alt annet er uviktig.
UANSETT HVA SLAGS LIV DU HAR LEVD, er veien til Livets Bok kort og enkel. Det er bare å tro på Jesus. Slik som skurken som hang på korset ved siden av Jesus gjorde. (Luk 23:42-43) Slik som Peter og Paulus gjorde. (2Tim 4:7)
Ingen flotte gjerninger. Ikke noe praktliv å slå seg på brystet med. Bare en enkel tro på Jesus.
«Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø.» (Joh 11:25-26)
SELV MIN VENN, ATEISTEN og human-etikeren, tok imot Jesus og fikk navnet sitt skrevet i Livets Bok. Bare få timer før han døde. Det var nok at vi ba sammen på sykehuset.
Vi hadde samtalt i over ett år. Han hadde fått et lite kors i oliventre av meg.
Før han døde sendte han meg denne tekstmeldingen:
Min venn, ateisten, døde etter at han tok imot Jesus. Min venn, ateisten, døde for å leve det evige liv.
Han skjønte det jeg skjønte: Navnet hans ble skrevet inn i den den viktigste av alle bøker! Navnet hans ble skrevet i Livets bok.
Står navnet ditt i Livets Bok?
Hør MANDAKTen: Hva har du gjort med livet ditt? (5:42)
K I L D E R
Bildetekst: KEISER. Kroningen av Karl den Store 1. juledag år 800, av Friedrich Kaulbach. Falt i det fri/Public domain. Skjermdump: Victor Skimmeland.
Intro i MANDAKTen: Erik Jensen.
Musikk i MANDAKTen: «Pure by Design.» Copyright © 2019 www.purple-planet.com. Used with permission.
LES og LYTT >>
Flere MANDAKTer
fra Preacher.no
Vi betaler ikke Facebook for å fremme våre innlegg, så Facebook begrenser hvor mange som kan se dem. Om du vil hjelpe oss å nå ut til flest mulig, kan du like, kommentere og, aller helst, dele. Tusen takk.
Victor Skimmeland tok teologi og jobba i kirke, misjon og bistand. Han blogger på preacher.no. MANDAKTen er andakt på mandag. Denne vignetten bruker bloggen på (m)andaktene. Lån gjerne ideen, men husk hvor du fant den. Alle rettigheter reservert. Copyright 2019 © Victor Skimmeland er Preacher.no. Tekstene er ment til allmenn nytte og glede. Ikke-kommersiell bruk er OK om du oppgir fullstendig kilde. Annen bruk? Spør meg.
