Den gule fare 3: Kina utnytter maktvakuumet etter USA

PROFETI/BAKGRUNN Jeg har flere artikler på gang om ‘Den gule fare’ – begrepet som predikanter har brukt i over hundre år om et endetids-scenario hvor Kina fosser fram fra Østen i oppspillet mot Harmageddon – det store slaget i endetida. Dette er ’nerding’ for profetiinteresserte kristne på høyt nivå, men her får du altså litt mer bakgrunn. Før Kina vokser fram, må det bli et makt-vakuum i Vesten. Kommer det nå?

Kina vinner ikke fram i internasjonal politikk fordi landet nå er blitt det sterkeste – økonomisk, politisk og militært. Landet vokser fram fordi Vesten vakler. Det gjenoppvekkede Romerriket er en gigant på leirføtter, hvis vi skal holde oss til bildebruken fra Daniels bok og frikirkelighetens svovelpredikanter i forrige århundre, og dermed er Vesten både sterkt og svakt på en gang.

ALLER FØRST: IKKE GLEM Å LIKE SIDA VÅR PÅ FACEBOOK, DA (KLIKK HER NÅ)

Professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og professor II ved Forsvarets Høgskole, Janne Haaland Matlary, skriver om et «ustabilt USA og et svakt Europa» i Dagens Næringsliv 2. juni. Hennes kronikk handler i seg selv ikke om Kina, men peker indirekte fram til hvordan Kina kan vokse fram som den nye supermakten i verden i fraværet av en sterk, vestlig makt. Haaland Matlary er selv praktiserende katolikk og rådgiver for Norges katolske biskop, Bernt Eidsvig, så vi må forvente at hun har en viss innsikt i den profetiske dimensjonen i internasjonal politikk.

«Polariseringen i det amerikanske samfunn har lenge vært et problem,» skriver Haaland Matlary. Hun henviser egentlig til et bilde Jesus brukte for to tusen år siden: «Om et rike kommer i strid med seg selv, kan det riket ikke bli stående.» (Mark 3:24)

Tidligere forsvarsminister i USA under nettopp president Trump, Jim Mattis, skrev i fjor i The Atlantic om «The Enemy Within» – den indre fiende. Det er ikke lenger noe som samler nasjonen i USA, og da finnes det heller ingen grunn til å søke kompromisser, ingen grunn til å gi og ta for fellesskapets skyld. Dette er bakgrunnen for den handlingslammelse som stadig sterkere preger USA. Dermed er også risikoen større for at ikke noe vil forandre seg i landet som har vært Vestens ledestjerne siden andre verdenskrig – selv ikke etter neste presidentvalg.

DET KRISTNE HØYRE I USA, godt støttet av et marginalisert, frikirkelig høyre i Norge, heier på president Trump. Jeg har flere venner i USA, og jeg holder meg oppdatert med nyhetene derfra. Norske medier viser en begrenset utklipp, så det er greit å holde seg oppdatert fra kildene. Likevel har norske medier tatt et poeng når presidenten beskrives som en splittende person som provoserer og splitter langt utenfor egen nasjon.

Matlary formulerer det slik om Trump: «Han er helt ute av stand til å se seg selv utenfra, ta kritikk og se etter sjenerøse, forsonende løsninger. Han kan rett og slett ikke favne hele nasjonen, statsmannskunst er et fremmed begrep.»

Like fullt ser hun ingen løsning med det første, for alternativet er ikke noe bedre. Joe Biden kan ikke «redde situasjonen. Han fremstår nokså tam, ofte forvirret og som en svak politiker. Man lurer på om han er mentalt oppegående nok til å inneha presidentembetet.»

HAALAND MATLARYS ANALYSE av USA’s oppgjør med internasjonale organisasjoner er også god. Hun skriver:

«USA tar nå et oppgjør med mange internasjonale organisasjoner [.. og ..] er det ikke grunn til å kritisere WHOs servilitet overfor Kina? Eller Russlands utnyttelse av Open Skies avtalen? Eller totalitære staters misbruk av FNs Menneskerettighetsråd?»

Demokratiene som skapte disse organisasjonene har nå kommet i mindretall. Ironisk nok er det Saudi-Arabia som leder FN’s menneskerettighetsråd, Russland kan enkelt blokkere internasjonale samarbeid, og Kina legger press på internasjonale organisasjoner for å tjene egen sak. Haaland Matlary advarer likevel mot at USA melder seg ut av det internasjonale samarbeidet, sannsynligvis uten at advarselen hjelper stort.

VIL KINA BENYTTE SJANSEN landet har fått? Vi hørte ikke så mye om det da Kina tvang Sri Lanka til å avstå suverenitet nord i landet. Øystaten hadde ikke penger til å betale lånene sine, og dermed fikk Kina tilgang til havnene nord på øya. Kina kan i prinsippet skaffe seg militære baser tett inntil den andre stormakten i Østen, India. For at Kina skal få frie tøyler, må og India kontrolleres.

Liknende taktikker har Kina benyttet i nabolaget i Sør-Kina-havet. Filippinene, Sør-Korea og Japan har lite å stille opp med uten et sterkt amerikansk nærvær.

I Europa kjøper Kina infrastruktur og havner, mens store arealer i Afrika har blitt kinesiske. Kina bygget ny jernbane fra Mombasa og opp til Nairobi, men Kenya klarer ikke betale for jernbanene. Det ventes at Kina vil bygge seg videre opp til Victoria-sjøen. Jernbanen vil være viktig for å frakte ut jordbruksvarer fra arealene Kina har leaset i hele denne delen av Afrika. Kina kan ikke produsere nok mat til egen befolkning, men der Vesten bidro med utviklingssamarbeid, har Kina skaffet tilgang til ressurser. Kina-eksperten Deborah Brautigam oppsummerte noen av disse forholdene i Aftenposten allerede for åtte år siden i artikkelen «Fem myter om Kina i Afrika».

Jeg kunne fortsatt med denne opplistingen, men poenget er egentlig ganske enkelt: Kina bruker soft power og posisjonerer seg over hele verden. USA og Europa er handlingslammet. Tiden nærmer seg for at ‘Den gule fare’ kan bli reell.

TROR DU IKKE AT KINA BLIR NOEN FARE? Det tror de i Hong Kong. Kinas svar på demonstrasjonene ser nå ut til å være å ta av seg silkehanskene. Hong Kong skal ikke lenger være et annet politisk og økonomisk system, slik Kina avtalte med Storbritannia før Kina overtok mikrostaten i 1997. Nå viser Kina at landet gjør som det vil på den internasjonale arena.

Vi har antagelig bare sett starten på dette.

’Den gule fare’ kan være mer reell en vi liker å tenke på. Kanskje gamle dagers predikanter hadde noen gode poenger likevel?


Om lenkene jeg peker til senere skulle bli borte, kan du kontakte meg for å få kopier av artiklene jeg henviser til. Kontaktinfo lenger ned.

MER OM ‘DEN GULE FARE’ PÅ PREACHER.NO? KLIKK HER

OG, DU, IKKE GLEM Å LIKE SIDA VÅR PÅ FACEBOOK, DA (KLIKK HER)

DELTA I DISKUSJONEN. DETTE INNLEGGET KAN DU DISKUTERE PÅ DENNE FACEBOOK-TRÅDEN. KLIKK HER.

Vil du heller diskutere privat? Kontakt meg privat via Facebook Messenger (klikk her)

Victor Skimmeland tok teologi og jobba i kirke, misjon og bistand. Han blogger på preacher.no. Copyright 2020 © Victor Skimmeland er Preacher.no. Alle rettigheter reservert. Tekstene er ment til allmenn nytte og glede. Ikke-kommersiell bruk er OK om du oppgir fullstendig kilde. Annen bruk? Spør meg.

Sett inn beskrivende tekst. Foto: VG NTB Scanpix.
DEN GULE FARE. Predikantene i det forrige århundret advarte oss om Kina ville bli en maktfaktor i endetiden. Får de rett? Illustrasjonsfoto: Public domain.