MANDAKT Det er livsfarlig å ikke handle på Guds ord. Kristne som sier at det ikke er nødvendig å gjøre det du konkret har fått tiltale om, er som Peter. Da Peter ville ‘redde’ Jesus fra korsfestelsen.
– Vik bak meg, Satan, ropte Jesus til Peter.
Påskevandringen er over, og vi er nå tilbake i vanlig rytme. Mandag med andakt — et blir MANDAKT.
BIBELHENVISNINGENE PEKER I DAG TIL OVERSETTELSEN ‘EN LEVENDE BOK’. LES DEN HER (KLIKK FOR Å ÅPNE)
JESUS HADDE ÉN OPPGAVE. Å dø for oss mennesker så gjelden menneskeheten hadde opparbeidet helt fra arvesynden etter Adam og Eva, kunne bli betalt. Satan hadde et krav mot hele menneskeheten. Kollektivt og individuelt. Om Gud skulle oppfylle påstanden om at han var rettferdig, kunne Han ikke la nåde gå for rett. Han måtte sørge for rettferdighet FØR han kunne innvilge nåde.
Men Peter tenkte som et menneske. Han syntes ikke noe om at Jesus skulle gå den tunge veien – lidelsenS vei. Han prøvde å hindre Jesus.
– Vik bak meg, Satan, ropte Jesus til Peter.
– Du vil føre meg til fall. Du har ikke tanke for det som Gud vil, bare for det som mennesker vil. (Matt 16:23)
FOR OFTE MØTER JEG KRISTNE som sier det samme som Peter.
- Skal vanskelige ting løses, oppfordrer de heller til å velge en enklere utvei.
- Er en menighet i trøbbel, oppfordrer de heller til å velge en annen menighet.
- Opplever en pastor motstand, oppfordrer de heller til å glemme den pastoren. I hvert fall ikke ta ham i forsvar.
Du vet hva jeg snakker om, du som leser eller hører meg. Du kan sikkert komme opp med noen eksempler selv. Forresten – uten at du oppgir navnet på noen – kan du gjerne legge til noen av dine egne erfaringer i kommentarfeltet. Om kristne typer som med et skinn av godhet faktisk står i veien for Guds plan.
Disse er kristne som trenger å høre det samme som Jesus sa til Peter.
– Vik bak oss, Satan! Du hindrer oss!
HELLER IKKE NØDVENDIG Å GI TIENDE, SIER DE?
Hvis Gud har bedt nettopp DEG om det, da? Fremdeles ikke nødvendig å gi tiende? Ikke bare har Gud gitt noen en nådegave til å hjelpe (i grunnteksten: gi). (1Kor 12:28)
Ikke bare snakker Jesus om enkelte som til og med gav over evne, som den fattige kvinnen, (Luk 21:1-4) men at Gud elsker en glad giver! (2Kor 9:7)
Det kan være fristende å si nei. Pastorene sier det gjerne sånn at frelsen når ørene først. Deretter hodet. Så kanskje hjertet. Og hvis du er riktig heldig, så når frelsen helt fram til lommeboka, der Mammon bor. (Matt 6:24)
DU, FORRESTEN IKKE GLEM Å LIKE SIDA VÅR PÅ FACEBOOK, DA (KLIKK HER)
DU, HVIS DU SKAL BYGGE MENIGHET, hvis du skal bygge Guds rike, lager du kanskje en avtale med Gud hvor også du gir dine egne penger? Så enkelt er det. Skal du ha høre på ‘brødrene’ som sier at det ikke er nødvendig likevel? Noen andre kan sikkert gi. Eller, er ikke Gud rik nok selv, da?
Du hører den hvislende stemmen bak ordene. Og du vet hva Jesus ville svart.
– Vik bak meg, Satan! Også når du kommer utkledd som en kristen bror. Jeg har valgt dette selv! Jeg satser for å bygge Guds rike!
Hadde jeg vært idrettsmann, hadde du aldri turt å stanse meg. Hadde det vært Petter Northug som trente til neste VM, hadde du aldri turt å gi ham velmente råd om å trene litt mindre. Men fordi jeg følger Jesus, vet du altså bedre? Du kommer med din teologi og vil be meg si nei til Den hellige ånd?
– Vik bak oss, Satan! Du står i veien!
Så enkelt er det. Har Gud utfordret deg, så har du fått samme valget som Jesus fikk i Getsemane hage. «Om du kan, så ta bort denne byrden fra meg, Gud,» ba Jesus. «Men ikke som jeg vil. Som DU vil, Gud. (Luk 22:42)
Fremdeles ikke nødvendig?
Selv fra noen av mine nærmeste fikk jeg høre at jeg slett ikke trengte å dra på pilegrimsferd til Jerusalem da jeg kjente nettopp dette. Jeg hadde akkurat fått min andre dødsdom med kreft, og jeg var desperat. I stedet for å være lydig mot den stemmen jeg hørte da jeg ba, mente gode kristne at Gud likeså gjerne kunne helbrede meg her hjemme. Jeg var jo selv et tempel for Den hellig ånd, sa de. (1Kor 6:19) Hva skulle jeg da med et tempel i stein? Jeg forsøkte å forklare dem, uten av det hjalp. (1Kong 8:41-43)
– Vik bak meg, Satan, tenkte jeg. Men jeg sa det ikke høyt.
De stod i veien for Gud! Da jeg kom hjem, var jeg helbredet.
OG, DU! SKULLE DU VÆRE EN KRISTEN som sneik seg til å høre MANDAKTen likevel, så må jeg gi deg et godt råd. Aldri, aldri, aldri! Aldri ta et løfte som noen andre har fått og prøv å lure Gud til å oppfylle det for deg. Det virker ikke. Og Gud er ingen liten automat du putter penger på, og vips, så kommer miraklene ut som du ønsker det. Selv Jesus ba om at det måtte skje etter Hans Fars vilje, ikke Hans egen. (Luk 22:42)
FLERE MANDAKTer FINNER DU PÅ WWW.PREACHER.NO (klikk her)
Victor Skimmeland tok teologi og jobba i kirke, misjon og bistand. Han blogger på preacher.no. MANDAKTen er andakt på mandag. Denne vignetten bruker bloggen på (m)andaktene. Lån gjerne ideen, men husk hvor du fant den. Alle rettigheter reservert. Copyright 2020 © Victor Skimmeland er Preacher.no. Tekstene er ment til allmenn nytte og glede. Ikke-kommersiell bruk er OK om du oppgir fullstendig kilde. Annen bruk? Spør meg.
