KAMPEN MOT KREFTEN I går var jeg hos kreftlegen. Meldingen jeg fikk fra henne var ikke lystelig.
Jeg var altså hos kreftlegen i går. Hun hadde to ting hun ikke var fornøyd med etter at hun hadde fått CT-bildene tolket. Jeg skulle få det ufiltrert.
Hun mistenkte ny kreft på to steder, og antagelig ikke melanom (føflekkreft).
Umiddelbart tenkte jeg på hva hun fortalte meg etter at jeg ble pasient hos henne. Jeg var bestrålt så mye — faktisk hver eneste måned i PET-scanner fram til da — at kreftrisikoen nå var mye høyere for meg enn for de fleste.
FØR DU GÅR VIDERE — HUSK Å LIKE SIDA VÅR PÅ FACEBOOK (KLIKK HER)
TIL DET KONKRETE: Prostata har igjen vokst — jeg trodde den ble fjernet for ett år siden, men de tok visst bare halve — og CT viser nå en unormal vekst på tykktarmen.
— Tør jeg, med din historie, å la være å ta dette på alvor, spurte kreftlegen retorisk.
— Nei, svarte hun selv før jeg rakk å mumle noe.
Legen bestilte umiddelbart et pakkeforløp til meg, dvs. at ny kreftutredning og -behandling skal starte innen tjue dager. Først kolonoskopi av tarmen med biopsi. Deretter vurderes videre skritt. Antagelig fjernes et stykke av tarmen.
For prostata blir det kirurgi direkte.
Jeg måtte regne med å bli en opptatt mann de neste månedene.
— Ikke så farlig, parerte jeg. — Vet du ikke at jeg er arbeidsledig?
Kreftlegen lo. Hvis jeg kunne le, kunne hun også.
— Så det blir vel ikke noen tur til Colombia på meg i høst heller, da, la jeg til.
Kreftlegen skjønte spøken, for hun kjenner meg nå. Men, nei. Ingen tur til Colombia.
Så fortsatte jeg:
— Jeg er egentlig ikke overrasket over prostata. De siste månedene har jeg igjen brukt kateter. Jeg burde skjønt at det var noe i veien, men det er nok godartet.
— Merket du ikke noe i tarmen, lurte legen.
— Vel, jeg har jo forstoppelse, svarte jeg.
— Hvor lenge, ville hun vite.
— Ja, rundt fem år…
Jeg dro på det.
— Og selvfølgelig hemorroider.
LEGEN LURTE på hvorfor. Jeg kom ikke på noen bedre grunn enn pillene sykehuset har gitt meg helt siden jeg fikk kreft, og som jeg fremdeles tar noen av.
— Og du fikk altså ikke noe mot forstoppelsen, undret legen seg.
Uten å vente på svar, skrev hun ut resept. Enda en resept.
Kreftlegen forklarte det videre forløpet, og jeg minnet henne om at jeg var gjennom det samme for fem år siden og hele to ganger i fjor. I fjor var det altså negative funn. Jeg var kreftfri. Likevel…
— Takk for at du passer på meg, doktor, men jeg har ikke kreft denne gangen heller. Som jeg ikke hadde det i august eller desember i fjor, da jeg også ble operert.
— I Jesu navn, la jeg stille til, men hun hørte meg.
KREFTELEGEN GJENTOK at hun måtte ta dette på alvor, og jeg svarte at jeg skjønte det. Så snakket vi om hvordan folk flest reagerer på kreft, før hun sendte meg opp til laboratoriet på sykehuset. Hun ville ha flere blodprøver. Hun ville sjekke noen markører for henholdsvis prostata- og tarmkreft.
Så satte jeg meg i bilen for å vente på svar. Prøvene var merket med den koden kreftlegen hvisket til meg. Da ble de sjekket med en gang.
Så ringte jeg broren min. Ikke svar.
Da tekstet jeg et par nære venner, dattera — og broren min. Ingen dramatisering, bare fakta. Og min tro på at dette går bra.
Deretter mailet jeg pastoren som sykesalvet meg etter første dødsdom for fem år siden, Erik Jensen. Han svarte kjapt. Salving og forbønn torsdag.
Lurer du på hva sykesalving er, kan du lese Jakobs brev 5:13-20. Lurer du på hvorfor jeg ber med andre, kan du lese Matteus 18:19-20.
Det gikk nesten fem timer fra jeg møtte kreftlegen til hun tekstet meg igjen. Ja, hun og jeg tekster. Det er uvanlig, det vet jeg, men jeg misbruker ikke tilliten. Jeg har intervjuet henne et par ganger også for Melanomforeningen i Norge.
Teksten var kort.
«Her er resultatene:
—PSA 1,7 (prostataspesifikt antigen, bør være under 2,5
—Testosteron 30 (normalen 8-35)
—Tarmkreft markør normal»
Det betydde at alle markørene for kreft er godartet. Kampen var vunnet igjen. I alle fall enn så lenge.
Antagelig ville kreftlegen likevel ha meg opererert, sånn for sikkerhets skyld. Kort etter bekreftet hun også dét med en ny melding.
Heretter tar vi som det kommer.
Jeg har ikke kreft, men jeg får stadig skremmende meldinger. Midt oppe i dette blir spørsmålet hvordan jeg ønsker å leve, ikke dø. Dø skal jeg uansett, men antagelig ikke i dag eller i morgen.
Jeg velger å leve uten frykt. Fryktens motsetning heter tro, og troen min skjuler jeg ikke for noen.
Jeg holder deg oppdatert når jeg får vite enda mer. Foreløpig er jeg fremdeles frisk.
Les mer om KAMPEN MOT KREFTEN, og ikke glem…
«Kreftfri etter tur til Jerusalem»
Bildetekst:
INGEN TUR. Kreftlegen stoppet alle planer om ny tur til Colombia. For ganske nøyaktig ett år siden stod jeg på Torp foran en nær to måneders tur til Colombia. Den turen bli ikke gjentatt i år. Foto: Victor Skimmeland.
Victor Skimmeland tok teologi og jobba i kirke, misjon og bistand. Han blogger på preacher.no. Copyright 2020 © Victor Skimmeland er Preacher.no. Alle rettigheter reservert. Tekstene er ment til allmenn nytte og glede. Ikke-kommersiell bruk er OK om du oppgir fullstendig kilde. Annen bruk? Spør meg.
LIK og KOMMENTÉR >> Denne saken kan du like, dele og diskutere videre på Facebook. Klikk her.
Hei hei.
Takk for at du deler med oss fra ditt liv og utfordringer. Hadde vært hyggelig med en prat Victor.
Det skal vi sikkert få til. Som du ser er jeg egentlig frisk, men legen er bekymret.
Forresten — nå er du godkjent for framtidig kommentarer uten forhåndsgodkjenning fra meg. Jeg var så plaget med spammere for Viagra, Bitcoin og mye annet at jeg måtte sette på sperre. Alle som har fått godkjent en kommentar, kan fortsette med samme bruker-ID og få kommenterene publisert umiddelbart.