Fra jul til nå har Jesus vokst fort. Tolv år på to uker.
MANDAKT | preacher.no | Victor Skimmeland | 8. januar 2018
Selvfølgelig har ikke Jesus egentlig vokst så fort, men vi finner et svært vakuum i Bibelen her. Jesus blei født. Familien stakk til Egypt. Plutselig er han tolv år gammel og besøker templet. Alt i løpet av noen få vers.
Selvfølgelig har ikke Jesus vokst så fort, men etter hvert som de kristne blei flere, vokste etterspørselen etter koselige fortellinger fra da Jesus var barn. Lenge etter at apostlene døde, «dukka det opp» nye tekster. Flere av dem handla også om Jesu barndom. Hyggelige historier, men ikke mer troverdige enn de ikke fullt så hyggelige tekstene til Dan Brown.
Gårsdagen i Den norske kirke hadde navnet «Kristi åpenbaringsdag». De gamle kirkene liker å gi søndagene — og noen dager til — navn. Prestene fortalte at det var dagen da menneskene skjønte at Jesus ikke bare var menneske, men også Gud. Prekenteksten var henta fra Lukas 2:40-52, rett etter Juleevangeliet.
Teksten handla om at Jesus besøkte templet, for det var der den egentlige pappaen hans bodde.
(Her får du teksten, men hvis du leste den i går, kan du bare hoppe videre og rett til det jeg skal dele med deg i dag.)
40 Og gutten vokste og ble sterk, fylt av visdom, og Guds nåde var over ham.
41 Hvert år pleide Jesu foreldre å dra til Jerusalem for å feire påske. 42 Da han var blitt tolv år, dro de som vanlig opp til høytiden. 43 Men da høytidsdagene var over og de skulle hjem, ble gutten Jesus igjen i Jerusalem uten at foreldrene visste om det. 44 De trodde han var med i reisefølget, og gikk en dagsreise før de begynte å lete etter ham blant slektninger og venner. 45 Da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem for å lete etter ham der. 46 Først etter tre dager fant de ham i tempelet. Der satt han blant lærerne, lyttet til dem og stilte spørsmål. 47 Alle som hørte ham, undret seg over hvor forstandig han var og hvor godt han svarte. 48 Da foreldrene så ham, ble de slått av undring, og hans mor sa: «Barnet mitt, hvorfor har du gjort dette mot oss? Din far og jeg har lett etter deg og vært så redde.» 49 Men han svarte: «Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?» 50 Men de forsto ikke hva han mente med det han sa til dem.
51 Så ble han med hjem til Nasaret og var lydig mot dem. Men hans mor tok vare på alt dette i sitt hjerte. 52 Og Jesus gikk fram i alder og visdom. Han var til glede for Gud og mennesker.
Jesus kom til jorda som menneske, men han er mer. Kirken visste at Jesus var sant menneske og sann Gud, som den brukte å si.
Noe å tenke på
Her er noen ting å tenke på.
- Allerede som tolvåring ser vi flere egenskaper som ikke er vanlige blant tolvåringer. Jesus er klok, kjærlig og tålmodig. Han stiller spørsmål, og han svarer på dem på en måte som selv de klokeste blir forundra over.
- Av og til kan det kreve litt innsats å finne Jesus i mengden. Foreldrene leita etter Jesus i tre dager. De leita i flere retninger. På vei bort fra templet. På vei tilbake. Rundt tenplet. Men han var I templet.
- Fram til Jesus sier «Det er fullført» var Gud å finne I templet. Så revna forhenget, og Gud blei borte fra templet. Litt etter fikk vi Gud i oss, alle som ville. VI blei templet.
- Vi som er kristne har også en annen familie. Nemlig Guds familie. Akkurat som Jesus.
Plass til Jesus?
Jeg vil stille deg to spørsmål.
Hvilken plass har Gud i livet ditt? Hvilken plass har Jesus i livet ditt?
OK, noen spørsmål til.
Er Gud på søndagsplassen? Gud på sisteplassen? Eller er han en hovedsak i livet?
I stedet for at Gud er en jeg går til når ingenting annet nytter, kan Gud kanskje være den jeg snakker med først? Altså — BØNN.
I stedet for at Gud er den jeg bruker tid på sist, kanskje skal jeg sette av tid bevisst? Altså — BIBEL.
I stedet for å bortforklare alt som ikke var så bra, kanskje skulle jeg innrømme når jeg gjorde noe galt? Og få tilgivelse. Altså — NÅDE.
Altså — GUD.
Innsats i det nye året
Det er populært med nyttårsløfter. Å gjøre en innsats for forbedring.
Det er så lett å si at det å være kristen bare er å ta imot. Vi trenger ikke å gjøre noe sjøl. Fullt så enkelt er det dessverre ikke.
Det krever faktisk en innsats. Kanskje noen nye rutiner? Mer fokus?
Heldigvis går det an å øve seg opp. Det går an å øve seg opp i tro. Paulus snakker om bonden som jobber hardt og får lønn først av alle. Om idrettsfolk som følger reglene for å vinne en premie. Dette er selvfølgelig bilder — metaforer.
- Lyst til å be mer? Da kan du øve.
- Lyst til å lese mer i Bibelen? Øve!
- Lyst til å løpe maraton? Øve! Trene!
Seff, som dattera mi sier. Dette burde jo være opplagt. Man trenger ikke være rakettforsker… sorry, teolog for å forstå det. Kanskje kan det være en fordel å ikke være så veldig bibelsprengt for å skjønne akkurat dette.
Så kan vi la Gud bære for oss — i stedet for at vi bærer for Han. Gud vil nemlig bære for oss. Mens vi øver.
En prest jeg kjenner liker å si det sånn:
Å være en kristen er å HVILE i nåden og ARBEIDE i Guds rike.
Amen.
Det betyr: La det skje.
MANDAKTen er andakt på en mandag. Det er vignetten jeg bruker på andaktene mine. Finni på helt av meg sjæl. Du kan gjerne låne ideen, men husk at det var min. Krediter meg, please. Copyright © 2018 Victor Skimmeland. Alt materiale på preacher.no som ikke er merket med annet, er fullt ut opphavsrettsbeskyttet. Kommersiell bruk av stoff fra disse sidene krever særskilt tillatelse. Ikke-kommersiell bruk tillates herved så lenge fullstendig kildehenvisning oppgis.
