FREDRIKSTAD: Det var med god grunn at Per Stian Henriksen tok jobben som frivillig bak lydspakene i Sirkus-menigheten i Skien. Han var mer enn glad da pastor Rolf Harry Gulbrandsen ba om frivillige til å kjøre Power Point.
HUMOR | preacher.no | Victor Skimmeland | 3. mars 2018
— Det er bare sååå nydelig å slippe å hilse på masse fremmede hver søndag, sier Henriksen, som bokstavelig talt ramlet over tjenesten for flere år siden.
(Denne skjønner du altså bare hvis du går i en frimenighet. Tilhører du folkekirken–statskjerka, kan du gjerne hoppe over bloggen i dag.)
— Jeg hadde siktet meg inn mot Power Point en søndag da pastoren plutselig etterlyste flere frivillige til å styre bildene på veggen. Jeg holdt på å dette i bakken, og plutselig lå jeg bokstavelig talt på fanget til han som kjørte Power Point den søndagen. Dette måtte være et tegn fra oven! Jeg har aldri blitt slått i bakken før, enda pastoren dytter folk hver eneste søndag.
Per Stian er altså ikke spesielt glad i å ta fremmede i hånda, for han vet godt hvor mange basiller de har på hendene. Det er heller ikke mange som vasker hendene tilstrekkelig etter et toalettbesøk, mener han. Det har han observert ved selvsyn på menighetens toalett.
Frelse er helse
— Jeg trodde Jesus kalte oss til frelse og helbredelse, jeg, og så skal vi liksom bli sjuke så snart vi går i kjerka? Truk’ke det nei, sier en oppgitt Stiansen.
— Herlig frelse er jo god helse, sier alltid pastoren.
Ulempen med den frivillige tjenesten er at han alltid får skylda for de minste feil ved lyden, også når lovsangsteamet legger mikrofonene på gulvet foran høyttalerne. Det er likevel verdt det, mener Per Egil Stiansen.
— Fordelen med å styre lyd, er jo at når pastoren begynner å skrike og rope, kan jeg skru ned volumet så ingen tar skade. Begynner han å preke om ting ingen skjønner likevel, skrur jeg lyden opp, og da begynner folk å rope halleluja med en gang.
Henrik begynte med Power Point, men da jobben som lydmann blei ledig, ba Henrik om den i stedet. Miksepulten er gjemt enda lenger inn mot veggen, og ingen bøyer seg fram for klamme omfavnelser, forteller en begeistret lydmann.
Like før dette innlegget skulle publiseres, lot vi Enoksen få en sitatsjekk. Da ville han gjerne legge til følgende:
— Det beste er vel egentlig at kollektkurven aldri kommer fram til meg. Gjennom mange år har jeg aldri gitt ei krone i kollekten i menigheten, og ingen spør meg heller.
Victor Skimmeland har blant annet studert teologi og jobba i kirke og misjon. Han blogger på preacher.no;.
Copyright © 2018 Victor Skimmeland. Alt materiale som ikke er merka med annet, er fullt ut opphavsrettsbeskytta. Kommersiell bruk av stoff fra disse sidene må ha særskilt tillatelse. Spør meg. Ikke-kommersiell bruk er greit uten at du spør først. Hvis du oppgir full kildehenvisning.
