Har du hørt om presten, om eselet og om mannen som skulle kjøpe det? Nei, vel. Da er det sannelig på tide.
HUMOR | preacher.no | Victor Skimmeland | lørdag 21. april 2018
Denne prestevitsen er antagelig like gammel som den er bløt. Derfor er det på tide at du får den i ny innpakning. Nei, forresten, du skal få den i TO innpakninger.
Den eldste vitsen om presten og eselet står i Fjerde Mosebok. Vel… Kanskje er ikke dén fortellingen egentlig noen vits, men på sett og vis er fortellingen likevel morsom.
Tredje og Fjerde Mosebok er de bøkene glade ateister liker å sitere mest av alle, for her finner du de rare seremonilovene som jødene måtte følge. Som de gode Gudsfornektere ateistene er, elsker de å fortelle oss som er kristne hva vi egentlig tror på. Mens de altså siterer fra Mosebøkene.
Men det var den om eselet, da.
Bileam og eselet
I Fjerde Mosebok kapittel 22 leser vi fortellingen om Bileam, sønn av Beor. Han var lokal prest og profet fra byen Petor i landet Moab. Bare navnene på alle stedene og personene er nok til å få flashback til alle episodene av Star Trek jeg har sett, så mye likner de. Men i motsetning til Star Trek, skjedde dette «a long time ago». Mer som i Star Wars.
Bileam rir et esel idet en engel viser seg for eselet. Ikke én, men tre ganger. Hver gang setter eselet seg på bakbeina, som esler gjerne gjør. Bileam slår eselet, som mennesker gjerne gjør når eselet gjør seg sta.
Til slutt begynner eselet å snakke til Bileam for å få ham til å skjønne. Ja! Det er eselet som snakker. Til mennesket.
Bileam er ikke den smarteste av prester, og i tillegg er han ganske korrupt. Han gjør det meste for penger. Men til slutt gjør Bileam det han skal. Det Gud vil.
Synes du Bibelen er kjedelig? Vel, ikke etter dette.
Halleluja og amen
Men det var altså vitsen om presten og eselet vi skulle fram til. Siden det er på tide å modernisere den, flytter vi hendelsen fram til Sandefjord, omtrent ved påsketider for ikke så mange år siden.
Presten — la oss kalle ham Øyvind — jobbet i kirken. Hver påske hadde han hentet eselet — la oss kalle det Timoteus — fra beite ute på Råstad for å ta den med inn i kirken på palmesøndag. Folket skulle ikke bare få fortellingen om palmesøndag, de skulle lukte litt ordentlig esel. Men nå var Øyvind prest lei. Han ville selge det sta eselet.
Det var en bonde — la oss kalle ham Arve — som ville kjøpe eselet. Øyvind prest instruerte bonden Arve nøye og vel. Eselet var godt opplært.
— Du får eselet til å gå framover ved å rope Halleluja, sa Øyvind prest.
Jaha, det merket bonden Arve seg. Et skikkelig oppdratt esel, altså. Men hvordan stoppe eselet?
— Eselet stopper bare hvis du roper Amen, forklarte Øyvind prest.
Arve Bonde var vel fornøyd med kjøpet av eselet Timoteus og begynte å ri hjemover. «Halleluja», ropte Arve, og eselet satt i sprang.
Da han nærmet seg Råstad, hvor også bonden Arve bodde, var eselet på vei mot en kløft, så Arve skjønte at nå måtte han stoppe.
— Stopp, ropte Arve. Ingenting skjedde. Arve hadde glemt kommandoene til eselet Timoteus.
— Stans! Timoteus fortsatte bare å traske mot stupet.
— Gud! Hjelp! Bibel! Kirken!
Det beste bonden Arve kunne gjøre nå, var å lire av seg hele Fader Vår. I en viss farte. Til slutt kom han til «Amen», og bare ett skritt fra stupet bråstoppet eselet Timoteus.
Bonden Arve ble helt fra seg av glede, så da kunne han ikke gjøre annet enn å rope ut:
— Halleluja!
Victor Skimmeland har blant annet studert teologi og jobba i kirke og misjon.Han blogger på preacher.no;.
Copyright © 2018 Victor Skimmeland.Alt materiale som ikke er merka med annet, er fullt ut opphavsrettsbeskytta. Kommersiell bruk av stoff fra disse sidene må ha særskilt tillatelse. Spør meg. Ikke-kommersiell bruk er greit uten at du spør først. Hvis du oppgir full kildehenvisning.
