POESI — Dette diktet kom til meg da jeg satt barnevakt i Oslo en gang i november, forteller Ingar Clausen. Nå kan du nyte det selv på preacher.no.
Ingar Clausen blogger fast på preacher.no.
HUSK >> LIK og FØLG PREACHER.NO på FACEBOOK
Når natten har blitt våt
Når natten har blitt våt
Og sjelen full av gråt
Når tankene har mistet glimt av Solen
Du finner ikke lenger,
det aller minste håp,
Den lille gnist, som du i livet trenger.
Mens høye bølger slår
Du midt i livet står
Og speider rundt og håper på en redning
Du øyner ikke land
og ingen synlig strand
Er redd at livet ender uten mening.
Men så til aller sist
Får du se Jesus Krist
Som midt i storm og bølger gir deg hånden
Da er det best min venn,
at du óg griper den
Han drar deg opp og du får del i nåden.
Din bakgrunn og ditt strev
Med hull i Livets vev,
Din sykdom dine plager, dårlig helse
Er hva han bryr seg om,
og sier til deg: «Kom!
Min kjærlighet til deg, det er din frelse!»
«I stormen går jeg med
Jeg døde i ditt sted,
Til enhver tid så vil jeg være med deg
Du ser det ikke nå,
men sikkert etterpå
At ingen angrer på at de blei med meg.»
| Gå ikke glipp av viktige nyheter. FØLG og LIK oss på Facebook. DEL med dine venner. Og meld deg på vårt gratis, reklamefrie NYHETSBREV. |
En kort biografi om INGAR CLAUSEN finner du her. Har du lyst til å kontakte ham, finner du informasjon her også.
Du kan kommentere diktet i kommentarfeltet nedenfor. Feltet er åpent i 30 dager etter publisering. Første gang du kommenterer, må innlegget ditt godkjennes av moderator. Så snart du er godkjent, blir innlegget synlig nedenfor.
© 2018 Forfatteren og preacher.no. Alle rettigheter reservert. Tekstene er skrevet til allmenn nytte og glede, så ikke-kommersiell bruk er greit når du oppgir fullstendig kilde. Annen bruk? Spør oss først.
