Til topps

Til topps

MANDAKT Hele to måneder siden forrige mandakt! Her skal du imidlertid få en opplevelse fra det høyeste fjellet jeg noen gang har vært på – Montserrate i Bogotá.

Jeg har allerede vært en måneds tid i Colombia. I tida før jeg reiste, jobbet jeg med å forberede meg til Olavsfest i Trondheim og turen til Colombia. Det ble dessverre mindre tid til nye mandakter. Men her skal du få den.

Fjelltoppen Montserrate i Bogotá skal allerede fra gammel tid ha vært ansett som et hellig fjell. Urbefolkningen klatret til topps og påkalte sine guder. Fjellet er langt i fra det høyeste i Andes, men det har en enestående utsikt over høysletta for Bacata og de andre landsbyene lå for fem hundre år siden. Eller, hvor Bogotá ligger i dag. I dag ligger det ei katolsk kirke på toppen.

Det er mulig å gå stien opp til 3.300 m.o.h., men de fleste tar bane. Forrige mandag reiste jeg selv opp med taubanen. Skinnebanen var stengt for vedlikehold.

I løpet av ca. to minutter springer formelig gondolen til himmels. Selv kjente jeg trykkfallet kraftig og fikk akutt høydesyke på toppen. Likevel var reisen opp trygg og ellers begivenhetsløs.

VÅR TROSREISE kan likne på slike toppturer. Enten vi går sakte eller tar en rask gondolbane, ligger målet på toppen.

Sånn beskrev Paulus det også.

«[Jeg] jager fram mot målet, mot den seiersprisen som Gud fra det høye har kalt oss til i Kristus Jesus.» (Fil 3:14)

Taubanen er grunnfestet på bakken, men har også et trygt feste på toppen. Slik vet vi at vi kommer fram.

Når jeg, som Paulus, jager mot målet, har jeg alltid et trygt fotfeste på bakken. Samtidig er ankerfestet mitt i himmelen, hos Jesus Kristus. Det er nemlig dit jeg skal. Dét er målet mitt.

Sett inn beskrivende tekst. Foto: VG NTB Scanpix.
COLLAGE. Reisen til topps på fjellet Montserrate ved Bogotá, ca. 3.300 m.o.h., symboliserer reisen mot målet i troslivet. Alle fotos: Victor Skimmeland.

PAULUS FORTSETTER treffende:

«Derfor, mine søsken, som jeg elsker og lengter etter, min glede og min seierskrans, stå fast i Herren, mine kjære!» (Fil 4:1)

Hverken resurser eller krefter, hverken utgangpunkt eller mål, ligger i oss selv. Utgangspunktet er utfordringen Jesus gav oss. Målet er Jesus selv.

Jeg er derfor trygg på at Jesus lar meg klatre på de høyeste fjell uten å skade meg. Jeg er trygg på at han tar meg til enda større mål uten at jeg møter farer jeg ikke kan overvinne. Selv om livet en dag skal ta slutt, er jeg trygg på at jeg når helt fram. Til målet. Til Jesus selv. Jesus viser meg veien til min himmelske bolig når tiden er inne.

Mot slutten av livet skrev apostelen Paulus disse ordene:

«Jeg har stridd den gode strid, fullført løpet og bevart troen. Nå ligger rettferdighetens seierskrans klar for meg. » (2Tim 4:7-8a)

Som Paulus, en dag også jeg. Og – det er den veien Jesus har kalt deg til å gå også. Du klarer det med den hjelpen Jesus gir deg. Du trenger bare å feste ditt eget liv i Jesus Kristus sitt.

Bønn

Jesus, takk for at du aldri slipper min hånd.

>> Vil du heller ha en prat med meg? Bruk gjerne Facebook Messenger til å ta kontakt.


Victor Skimmeland har blant annet studert teologi og jobba i kirke, misjon og bistand. Han blogger på preacher.no. MANDAKTen er andakt på mandag. Denne vignetten bruker bloggen på (m)andaktene. Lån gjerne ideen, men husk hvor du fant den. Alle rettigheter reservert © 2019 Victor Skimmeland. Tekstene er skrevet til allmenn nytte og glede, så ikke-kommersiell bruk er greit når du oppgir fullstendig kilde. Annen bruk? Spør først.