Sett inn beskrivende tekst. Foto: VG NTB Scanpix.

Om å gi kontrollen til Gud

MANDAKT Hvor langt ut på dypet er du villig til å gå? Hvor mye kontroll tør du å gi slipp på? Hvor mye av livet ditt får Gud lov til å styre?

Jeg leser gjerne tekstene i Det gamle testamentet om igjen for å se om jeg kan oppleve noe nytt. Jeg har lest Bibelen mange ganger i livet, men det er nok lenge til jeg forstår alt. Selv Paulus innrømmet at han bare forstod stykkevis og delt.

(Dagens MANDAKT anbefales av min datter Andrea Natashah Bonnet Skimmeland. Om du lurer, så er MANDAKT andakt på mandag. Ja, den fant jeg på selv.)

Henrik Ibsen brukte nettopp Paulus og la ordene i munnen på sin Brand, men da ikke som uttrykk for hva Brand forstod, men for hva han ville. Brand skal jeg skrive mer om en annen gang, men her får du utsagnet:

«Vær ikke ett i dag, i går,
og noe annet om et år.
Det som du er, vær fullt og helt,
og ikke stykkevis og delt(Brand)

Og Paulus?

9 For vi forstår stykkevis og taler profetisk stykkevis.
10 Men når det fullkomne kommer,
skal det som er stykkevis, ta slutt.
11 Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, forsto jeg som et barn.
Men da jeg ble voksen, la jeg av det barnslige.
12 Nå ser vi i et speil, i en gåte,
da skal vi se ansikt til ansikt.
Nå forstår jeg stykkevis,
da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut. (1Kor 13:9-12)

JEG SKULLE TIL DET GAMLE TESTAMENTET. For noen dager siden leste en av damene i menighteen jeg har begynt å gå i her i Bamble en tekst fra profeten Esekiel. Hun fikk en ting ut av den, selv hørte jeg noe ganske annet. Antagelig er begge deler riktige, og mange flere tolkninger også.

Her her:

1 Han førte meg tilbake til tempelinngangen. Og se, vann strømmet ut under terskelen på østsiden av tempelet; for tempelfasaden vender mot øst. Vannet rant ned på høyre side av tempelet, sør for alteret. 2 Han førte meg ut gjennom nordporten, og der ute fulgte han meg rundt til den ytre porten som vender mot øst. Og se, vannet sildret fram på høyre side.

3 Mannen gikk østover med en målesnor i hånden. Han målte opp tusen alen. Så lot han meg gå gjennom vannet; det nådde meg til anklene. 4 Han målte opp tusen til og lot meg gå gjennom vannet; det nådde meg til knærne. Så målte han opp ytterligere tusen og lot meg gå gjennom vannet; det nådde meg til hoftene. 5 Igjen målte han opp tusen alen. Nå var det en elv som jeg ikke kunne vade over, for vannet hadde steget til en elv der man måtte svømme; den lot seg ikke vade.

6 Han sa til meg: «Ser du, menneske?» Så førte han meg tilbake til elvebredden.
(Esek 47:1-6)

Aller først: Esekiel gjengir et syn. Dette synet starter allerede i kapittel 40, og for at du skal være med meg på dette, skal du får høre hva Esekiel faktisk skriver:

1I det tjuefemte året etter at vi hadde gått i eksil, ved nyttår, på den tiende dagen i måneden, i det fjortende året etter at byen var tatt, på nettopp denne dagen kom Herrens hånd over meg og førte meg dit. 2 I syn fra Gud tok han meg med til Israel og satte meg ned på et meget høyt fjell. Der var det mot sør en bygning som lignet en by. 3 Han førte meg dit. Og se, en mann, lik bronse å se til, sto i porten med linsnor og målestav i hånden. 4 Mannen sa til meg: (Esek 40:1-4)

Og der begynner vi altså, før vi kommer til de seks versene jeg gjengav lenger opp.

Esekiel blir ledet ut i vannet. Først til anklene. Så til knærne. Så til hoftene. Og til slutt, så dypt at Esekiel måtte svømme.

Mannen som førte Esekiel ut i elven, er kanskje en engel. Det er ikke det viktige her. Det viktige er at mannen er Guds budbringer. Han tar Esekiel med på tur. Han viser Esekiel hva Gud vil vise ham.

Så skal de ut i elven.

Først er det greit. Å vasse til anklene er ikke så galt, selv om de allerede er tusen alen ute. En bibelsk alen var ca. 45 cm, altså var de allerede 450 meter ute i vannet.

Engelen tok Esekiel ut til 900 meter. Da sto han i vann til knærne. 1.350 meter ute stod han i vann til hoftene, og 1,8 km ute – en nautisk mil fra elvebredden – måtte han svømme.

Jeg forestiller meg at Esekiel når som helst kunne snudd og sagt at nå er det greit, jeg skjønner poenget, takk for turen. Esekiel gjorde ikke det. Han ble med utover, langt fra land, og så langt at han måtte svømme.

HAR DU BLITT UTFORDRET SLIK? Har du noen gang blitt med så langt ut fra land — jeg bruker igjen en metafor, et språklig bilde — at du ikke lenger kan nå bunnen, og knapt nok kan se stranda? Har du noen gang vært på så utrygg grunn?

Hva gjorde du da? Fikk du panikk? Snudde du? Ba du Gud om å bære deg? Eller, som i dette tilfellet, ba du Guds sendebud.

Du kan selv velge hvor langt du vil gå med Gud. Vil du stå på tørt land, så velger du det. Da beholder du kanskje kontrollen. Vil du vasse litt, så kan du det. Du blir riktignok våt på beina, men det er ennå ganske trygt.

Blir du med helt ut på dypet, blir du nok avhengig av hjelp. Du blir helt sikkert avhengig av Gud. Tør du det?

LA OSS BE. Du har fått en utfordring å tenke på i dag. Jeg har ikke noe svar til deg. Det svaret må du gi selv. Men, la oss be:

Herre Jesus,
Hjelp meg å gå ut på dypet
Der jeg er avhengig av deg og din hjelp.

Herre Jesus,
Hjelp meg å slippe kontrollen
Så jeg kan være avhengig av deg og din hjelp.

Herre Jesus,
Ta imot meg på dypet,
Der du har kontroll og er all min hjelp.

Amen.

LES og LYTT >> Flere MANDAKTer her på www.PREACHER.no

Kilder:
Bildetekst: ELV. Hvor langt ut på dypet tør du bevege deg? Picture borrowed from Martin Sanchez at Unsplash.com and used with permission.
Music: «Pure by Design», Copyright © 2019 www.purple-planet.com. Used with permission.
Intro i MANDAKTen: Andrea N. B. Skimmeland.

Vi betaler ikke Facebook for å fremme våre innlegg, så Facebook begrenser hvor mange som kan se dem. Om du vil hjelpe oss å nå ut til flest mulig, kan du like, kommentere og, aller helst, dele. Tusen takk.

Victor Skimmeland tok teologi og jobba i kirke, misjon og bistand. Han blogger på preacher.no. MANDAKTen er andakt på mandag. Denne vignetten bruker bloggen på (m)andaktene. Lån gjerne ideen, men husk hvor du fant den. Alle rettigheter reservert. Copyright 2020 © Victor Skimmeland er Preacher.no. Tekstene er ment til allmenn nytte og glede. Ikke-kommersiell bruk er OK om du oppgir fullstendig kilde. Annen bruk? Spør meg.

Legg igjen en kommentar