Sett inn beskrivende tekst. Foto: VG NTB Scanpix.

Full tekst—Påskevandring 5—Onsdag

PÅSKE/MANDAKT SPESIAL Det er onsdag i påskeuka. Dette er den siste dagen Jesus har å jobbe på, og nå må mye skje fort. For jødene starter skjærtorsdagen allerede klokka seks i kveld, og da skal nattverden innstiftes. Det er altså nå eller aldri.

Jesus bestemmer seg for å fortelle folket om de siste tider på formiddagen. Får vi høre noe om corona-viruset? Får vi høre om verdens ende. Eller – er det bare enden på Jesus, som prestene og fariseerne har planlagt.

<<< Tilbake til saken (Klikk her)
<<< Tilbake til samleside (Klikk her)

Årets påskevandring gjør du på Victor Skimmeland er Preacher.no. Du finner podcast og blogg her:

    På www.PREACHER.no;
    på Facebook.com/Preacher.no; og
    på Skimmeland.Podbean.com.

Følg meg i ti dager gjennom påska i denne MANDAKTen spesial: Påskevandring.

Vil du bare høre dagens sending, klikker du deg inn i podcasten i saken (forrige side) Det følgende er teksten til påskevandringen i dag. Ønsker du å kommentere dagens vandring, finner du en lenke i bunnen av denne saken. Lenka tar deg til riktig post på Facebook. Husk: Hvis du liker, kommenterer og deler på Facebook, vil flere også få saken opp i sin feed. Og, du – glem ikke å like og følger Victor Skimmeland er Preacher.no på Facebook.

>> LIKER DU HVA DU LESER OG HØRER? DA ER DET HYGGELIG OM DU KLIKKER HER – FOR Å LIKE og FØLGE OSS PÅ FACEBOOK OGSÅ.

LUKAS SATT SAMMEN MED PAULUS på den siste misjonsreisen, den som endte i Roma. De snakket sammen på gresk, et språk den romerske fangevokteren til Paulus heldigvis ikke forstod.

– For noen av oss er det ikke Jesu gjenkomst, men vår egen hjemkomst som er viktig, min kjære Lucius, sa Paulus. Han humret litt over det fiffige, lille ordspillet.

Hjemkomst, ja… Jeg skal nok dø, men jeg skal altså hjem, sa Paulus tankefullt.

Han satt på torget på havna ut fra Kypros, lenket til en romersk soldat. Paulus viste at han snart skulle dø, men nå var han ikke alene. Sammen med ham reiste også den romerske legen som grekerne kalte for Lukas.

– Hittil har alle som har møtt Jesus på nytt, sett Jesu gjenkomst gjennom sin egen død. Med ett unntak, som du kanskje vet om, Lucius. Nei, unntaket er ikke Jesus. Han døde på denne dagen for snart et halvt liv siden. Det er faktisk en av stamfedrene våre, Enok, som aldri døde. Han var en av trosheltene fra tida før vi fikk Skriftene, så vi må bare tro Ånden for åpenbaringen som Moses fikk. Enok døde aldri, han begynte bare å gå med Gud. Han fikk sin egen, helt private bortrykkelse.

Paulus satt og funderte litt, før han fortsatte.

– Kanskje du skal se Jesus komme igjen i skyen, Lucius. Du er ennå ung. Hvor langt har du forresten kommet med vitnesbyrdet ditt om Mesteren?

– Jeg er ikke helt ferdig, svarte Lukas.

– Teofilus vil at jeg skal skrive ned alt jeg vet om Jesus til ham, og det er ikke lite. Men hva er sant, og hva er bare rykter?

– Hvem er Teofilus, undret Paulus.

– Du vet godt hvem han er, Paulus. Du møtte ham for mange år siden i Jerusalem. Nå har han bedt meg om alltid å omtale ham med dekknavn, for det er ikke med liten risiko han bekjenner Kristus som Frelser og samtidig er keiserens guvernør.

– Teofilus? Hmm. Ikke så verst, egentlig.

Paulus smattet på navnet. Nå husket han hvem Teofilus var.

– Ja, jeg antar at han må være en Guds venn hvis han vil vite alt om Jesus. Så hvor begynner vi, min kjære Lucius?

Lukas likte at Paulus brukte hans romerske navn, slik de andre romerne som fulgte Veien også gjorde. Det var litt sårt at ingen av de gresktalende jødene ville kjennes ved en disippel som hadde romersk navn, men jødene hadde heller aldri helt sluttet å hate romerne.

– Jeg ville skrive om korsfestelsen og oppstandelsen først, for alt hviler jo på det, begynte Lukas.

– Men jeg får ikke dagene til å gå opp. Noen sier at Jesus innstiftet nattverden på ukas fjerde dag, andre sier det var den femte.

– Åh, det spørsmålet, ja, lo Paulus.

Han visste hva Lukas snakket om. Siden både romere og jøder regnet uka med søndagen som første dag, var fjerde dag på onsdag og femte på torsdag. Men de var visst likevel ikke enige i alt, og dagen for nattverden var allerede noe de kranglet heftig om.

– Jødene liker å diskutere med hverandre, det har de gjort siden pinsedag, fortsatte Paulus. (Cit.)

– De som snakker arameisk, mener én ting. De som snakker gresk, mener noe annet. Og så er det alle hedningekristne, da, som ikke vet hva de skal mene. Sånne som du, Lucius.

– Og så glemmer de alle hva vi har felles. La meg fortelle deg hvordan problemet startet. Du vet jo at jøder og romere starter dagen på forskjellig tid også, ikke sant?

– Selvfølgelig, nikket Lukas.

For Paulus var alt dette enkelt. Faren var romer, og moren var jødinnen som faren hadde elsket så høyt. Paulus vokste opp i Tarsus hvor han lærte både latin, hebraisk og gresk. Og med moren snakket han arameisk. Da faren falt i tjenesten, hadde moren tatt ham med til Jerusalem og skrevet ham inn på tempelskolen. Så Paulus kunne detaljene på rams.

– Jødene starter en ny dag ved solnedgang, mens romerne starter dagen først ved neste soloppgang. Det er hele tolv timers forskjell, det, forklarte Paulus.

– Så på hvilken dag feiret disiplene påskemåltidet og nattverden med Jesus? Feiret de på kvelden, etter arbeidsdagens slutt? Da var det i så fall torsdag for jødene, mens det ennå bare var onsdag for romerne.

– Og så glemmer de det aller viktigste, nemlig at Kristus døde for oss alle og deretter stod opp på den tredje dag, slik Skriftene hadde lovet. Alt skjedde etter Skriftene.

– Men fortell meg så hva du har funnet ut om Jesus og hans gjenkomst, kjære Lucius.

(Fritt etter Lukas-evangeliet, Apostlenes gjerninger og de Paulus-epistlene hvor Lukas er med.)

>> LIKER DU HVA DU LESER OG HØRER? DA ER DET HYGGELIG OM DU KLIKKER HER – FOR Å LIKE og FØLGE OSS PÅ FACEBOOK OGSÅ.

TIDLIG OM MORGENEN flokket folket seg om Jesus på tempelplassen for å høre ham.

Den dagen under de usyrede brøds høytid skulle påskelammet slaktes. Judas Iskariot var allerede blitt fristet av selveste Satan og hadde lusket av gårde uten at noen visste det. Nå snakket han med overprestene og gjorde en avtale om å føre Jesus til et sted hvor vaktene lett kunne fange ham uten at folket så det. For det fikk Judas tretti sølvpenger.

Fritt etter «Sammensvergelse mot Jesus» (Luk 21:38, 22:1-6)

SÅ TOK JESUS EN PAUSE fra morgenundervisningen og sendte Peter og Johannes av sted.

– Gå og gjør i stand for oss så vi kan holde påskemåltid, sa Jesus til dem. Judas hadde reisekassa, men han var ikke å se noe sted. Kjøpmennene på torget kjente imidlertid disiplene, så Judas fikk komme og betale etterpå.

– Hvor vil du vi skal gjøre i stand, forresten, spurte Peter.

– Hør, sa Jesus, – med en gang dere kommer inn i byen, vil dere se en mann som bærer på en krukke med vann. Følg etter ham og si til eieren av huset han går inn i at Mesteren spør etter hvor rommet hvor vi kan holde påskemåltid, er. Da skal han vise dere et stort rom ovenpå med tepper og puter. Der kan dere rigge til fest.

Peter og Johannes gikk straks ned fra tempelplassen og svingte til høyre og inn gjennom porten til byen. Ikke lenge etter var de i gang med å gjøre i stand til påskemåltid. De var ute og kjøpte et lam hos slakteren på kreditt, og de kom tilbake seinere for å hente det når det var klart. Da var allerede grillen god og varm oppe på taket av huset. Det ville nok ta nærmere tre timer før lammet var ferdigstekt, men Peter måtte hele tida passe på og pensle lammet mens hans snurret det rundt.

Johannes var bare en tenåring, men han gikk ut og kjøpte olje og vin, og dessuten usyret, flatt brød.

Fritt etter «Det siste måltidet» (Luk 22:7-13)

I MELLOMTIDA var Jesus fremdeles på tempelplassen. Folkemengden hadde vokst, selv om flere nok burde vært hjemme for å forberede sine egne påskemåltider nå. De spurte Jesus mer om de siste tider, for alle visste at en dag måtte jo alt dette ta slutt. Folket hadde lidd lenge.

– Mester, når skal dette skje, og hva er tegnene på at vi lever i endetida?

– Pass på at dere ikke blir ført vill! Mange skal komme i mitt navn og si: ‘Det er jeg! Tiden er kommet!’ Men ikke følg dem, sa Jesus.

Bare noen år før hadde det kommet en pest, en stor sykdom, over landet, og mange hadde dødd. Da hadde det stått fram noen menn som kalte seg profeter, og de hadde sagt at Gud straffet folket fordi de var onde. Men så hadde sykdommen gradvis blitt borte, og livet hadde gått tilbake til slik det var.

– Og dette skal dere også vite, ropte Jesus ut over folkemendgden.

– Når dere hører om krig og opprør, så ikke bli skremt! For alt dette må først skje, og likevel kommer ikke slutten med en gang.

Folket mumlet, for dette var andre ord enn de hadde hørt før. Men Jesus bare fortsatte:

– Folk skal reise seg mot folk og land mot land. Samtidig skal de bli kraftige jordskjelv, og mange steder kommer hungersnød og pest. Det skal skje forferdelige ting, og dere skal til og med se store tegn fra himmelen. Men hør nå her; før alt dette skjer, skal de arrestere dere og jakte på dere, utlevere dere til synagogene og kaste dere i fengsel. Fordi dere tror på meg skal dere bli ført fram for myndighetene, og da skal dere få fortelle.

– Men slapp av, dere trenger ikke å tenke ut på forhånd hvordan dere skal forsvare dere. Der og da skal dere får ord og visdom som ingen av deres anklagere kan si noe imot. Mange kommer til å hate der fordi dere tror på meg, men ikke ett hårstrå på hodet skal de lugge av dere.

– Hold ut, så skal dere vinne livet!

Den siste setningen skulle det gå mange år før de skjønte, men Lukas visste at Teofilus ville forstå det uten ytterligere forklaring. Teofilus var selv forberedt på å dø. Den dagen ville komme da han måtte velge mellom å bøye seg for keiseren eller å stå opp for sin tro på Jesus. Da ville han miste livet, men likevel vinne det. Han ville vinne det evige livet.

Om ikke Jesus kom tilbake i skyene først og hentet Teofilus og resten av de som trodde. Hjem til himmelen. Før dommens dag.

Fritt etter «Trengselstiden begynner» (Luk 21:7-18)

JESUS HADDE AVSLUTTET undervisningen på tempelplassen. Han og resten av disiplene var på vei til huset Peter og Johannes hadde leid. Så snart sola gikk ned, ville det allerede være torsdag etter jødisk tradisjon. Om Judas hadde dukket opp, så var sikkert regningene hos slakteren, bakeren og vinhandleren betalt. Da gjenstod det bare å betale på vertshuset.

I morgen er det skjærtorsdag. Følg oss gjennom feiringen av påskefesten, inn i den første nattverden og så på vei ut til Getsemane hage, der Jesus og disiplene skjulte seg for tempelvaktene til tiden var inne.

Hver dag i påskeuka kan du lese eller høre et nytt kapittel i påskefortellingen på Facebook.com/Preacher.no.

>> LIKER DU HVA DU LESER OG HØRER? DA ER DET HYGGELIG OM DU KLIKKER HER – FOR Å LIKE og FØLGE OSS PÅ FACEBOOK OGSÅ.

Kilder:
Bildetekst: PÅSKEVANDRING 5. Ti dagers påskevandring med Victor Skimmeland er Preacher.no. Femte dag: Onsdagen, da Jesus forteller om de siste tider. Og kanskje litt om corona? Fotomontasje: Victor Skimmeland.
Music: «Pure by Design», Copyright © 2019 www.purple-planet.com. Used with permission.
Music: Various Sound Effects, Copyright © 2020 SoundBible.com. Used with permission.

Victor Skimmeland tok teologi og jobba i kirke, misjon og bistand. Han blogger på preacher.no. MANDAKTen er andakt på mandag. Denne vignetten bruker bloggen på (m)andaktene. Lån gjerne ideen, men husk hvor du fant den. Alle rettigheter reservert. Copyright 2020 © Victor Skimmeland er Preacher.no. Tekstene er ment til allmenn nytte og glede. Ikke-kommersiell bruk er OK om du oppgir fullstendig kilde. Annen bruk? Spør meg.

LIK og KOMMENTÉR >> Denne MANDAKTen Spesial kan du like, dele og diskutere videre på Facebook. Klikk her.

LIK og KOMMENTÉR >> Denne MANDAKTen Spesial kan du like, dele og diskutere videre på Facebook. Klikk her.