Er Luther den største europeeren i det forrige årtusen? Det skulle ikke være nødvendig å spørre. Ingen har påvirket vår tenkning mer enn den tyske munken Martin Luther.
SERIE: REFORMASJONEN | preacher.no | Victor Skimmeland | 2. september 2017
Uansett hvordan vi ser på det, må Martin Luther regnes som den mest innflytelsesrike blant europeere i forrige årtusen. Selv fem hundre år etter at han utløste reformasjonen, finnes det neppe noen europeer som er viktigere for vår kultur. Ikke en gang Albert Einstein.
DIGER DIGRESJON: Dette påstår jeg altså, tross store navn som oppdagerne Marco Polo (spaghetti?) og Colombus (tomater?), Italias renessansekunstnere (Michelangelo, da Vinci), Napoleon (født på Korsika riktignok i det året øya ble en del av Frankrike) eller «neket» Mussolini (nek el. «fasces», derav «fascicsme»). Ja, jeg veit, det blei litt mye Italia, men ved siden av – og kanskje foran – Luther, er Italia etter min mening det største som har skjedd i Europas historie. Helt fra Romerriket (som gav oss rettsstaten og bidro til at gresk filosofi ikke bare ble en glemt hobby i noen små, greske bystater) til Fiat 500 Elettra. Og om Luther ikke var italiener, var han i hvert fall romer etter datidens målestokk. Han ble født i Eisleben den 10. november 1483 i det tysk-romerske riket. Og Einstein formulerte «bare» relativitetsteoriene.
Festtalene
Fra protestantiske kirker (les: «statskjerka», Den norske kirke) får vi servert hyggelige festtaler om Luther. På Wikipedia kan vi lese det vi alle har konsensus om. Karismatiske retninger, vil snakke om friheten i Kristus og kanskje behovet for enda en reformasjon. Norske katolikker vil ikke snakke om «kjetteren», men om munken som egentlig aldri ønsket noe brudd med «moderkirken.»
De fleste vil nok ikke fortelle om Luthers mørkere sider. At han meget vel kan ha vært bipolar, gitt beskrivelsene av dype depresjoner og angst kombinert med en i perioder ekstrem arbeidskapasitet. At nazistene brakte den lutherske kirken i Tyskland stort sett til taushet idet de dokumenterte Luthers jødefientlighet. At norsk avholdsbevegelse slett ikke vil fortelle om ølhunden Luther. Vi vil heller ikke få høre om Luthers mildt talt «alternative» syn på ekteskapet, som for eksempel oppfordret til utroskap der samlivet ikke avkom barn i tide. Luthers såkalte «bordtaler», mange avstedkommet i fylla på hans eldre dager, vil vi heller ikke får høre mye om.
Det er altså mye vi ikke vil få høre om Luther under reformasjonsjubileet. Martin Luther var et produkt av sin tid, men han formet samtidig framtida som ingen annen europeer har gjort i hans årtusen.
Nei, det hjelper ikke å komme trekkende med Johann Gutenberg, mannen som fant opp boktrykkerkunsten i Europa. Heller ikke Christofer Columbus, mannen som har gitt oss de norske favorittene poteter, kaffe og sjokolade. Det er store navn, men de når ikke helt opp. Luthers innflytelse i Europa overgår det meste. Antagelig alt i forrige årtusen.
Vesentligheter og kuriositeter
Her på bloggen vil jeg konsentrere meg om noen få, vesentlige sider ved Luther. Dessuten noen kuriositeter. Jeg har ingen mål om å dekke alt. Det glemmer jeg her og nå. Men kanskje kan jeg bidra til å fylle ut bildet? Sammen med noen gode venner som kan betydelig mer enn meg.
Hvorfor var Martin Luther størst? Det prøver jeg å argumentere for helt mot slutten. Dette er likevel bare det første av flere innlegg om Luther og reformasjonen som kommer i høst. Både lutheranere og frikirkelige vil bidra. Og én katolikk. Og kanskje en colombianer.
(Som tidligere Ap-politiker Einar Førde en gang sa: «Vi er alle sosialdemokrater.» Han observerte korrekt hvor samstemt norsk politikk var. Jeg legger for egen del til at vi nok alle er lutheranere. I alle fall protestanter. Kulturelt sett. Derfor må jeg altså ut av kontinentet for å få et annet perspektiv.)
Colombia?
Etter noen år i det sterkt Maria-vennlige Colombia, ser jeg at selv norske katolikker nærmest er for lutherske å regne. Pinsevennene her hjemme er uskyldige sammenlignet med sine åndssøsken i Latin-Amerika. Og bedehuskulturen, fra Hans Nielsen Hauge, via Gustav Adolf Lammers til dagens lutherske bevegelser på siden av Den norske kirke, er jo egentlig ganske konsensusorienterte.
Det er min påstand. Så får vi se om jeg klarer å bevise den også i løpet av høsten.
Colombia er mitt andre hjemland. Landet ble påbegynt kolonisert før reformasjonen i Nord-Europa. Den spanske inkvisisjonen sørget videre for å holde reformatoriske tanker langt borte fra den videre koloniseringen. Dermed vil reformasjonen se ganske så annerledes ut med colombianske øyne. Det kommer ett bidrag derfra også, håper jeg. Senere i høst.
Jeg skal prøve å få på plass omtrent ett innlegg i uka knyttet til reformasjonen. Det blir litt (nei, mye) jobb. Men, som sagt, jeg skal sørge for å få litt hjelp underveis.
Hvorfor var munken så betydningsfull?
Til poenget. Ja, det tok litt tid. Men… hvorfor er Luther så viktig?
Vi feirer reformasjonen i år. Det er 500 år siden Luther spikret sine 95 teser mot pavens avlatshandel på kirkedøren i Wittenberg. Det var der det hele begynte.
Bruddet med kirken skjedde i 1521. Da ble Luther bannlyst. Da var det ingen vei tilbake. Innimellom skjedde imidlertid det som kanskje bidro mest til en ny retning i Europas tenkning. I løpet av noen få høstmåneder i 1520 forfattet Luther tre skarpe, programmatiske, reformatoriske skrifter som kom til å bety mye for den videre utviklingen i Europa.
- Det politiske skriftet ”Til den tyske nasjons kristne adel” (august 1520). Luther henvendte seg til keiseren og riksstendene med en oppfordring om et nasjonalt konsil som skulle iverksette reformer. Alle stender var like fordi alle døpte hadde del i det almenne prestedømmet.
- Det dogmatiske skriftet, troslæren, ”Om kirkens babyloniske fangenskap” (oktober 1520). Luther angrep katolsk sakramentslære og reduserte sakramentenes antall fra sju til to (dåpen og nattverden).
- Det etiske skriftet ”Om den kristnes frihet” (november 1520). Luther fremhevet at Guds nåde bare kunne erfares ved troen, ja, ved troen alene. (Sola gratia, Sola fide).
Det siste av disse tre skriftene skal jeg legge ut mer om i et eget innlegg. Det bidro til individualiseringen av kulturen. Samfunnet, familien, slektene, standen… alt dette ble underordnet det personlige ansvaret for egen omvendelse og tro. Mennesket fikk selv ansvar for eget liv og levnet. Etter hvert påvirker dette tenkningen i hele Europa. De liberale verdier fødes, selv om dét neppe var Luthers mål.
Alle de tre skriftene prosederte MOT noe, i hovedsak pavekirken. Luther hadde neppe sett rekkevidden av sitt arbeid. For ham var bannlysningen året etter en overraskelse. Den gjorde at Martin Luther, munken, ble reformator, og fikk avgjørende betydning for utviklingen i det som senere ble Vesten. Selvfølgelig sammen med utbredelsen av trykkekunsten. Og det faktum at tyrkerne stod og presset på i øst, noe som ikke tillot enda en borgerkrig i Sentral-Europa.
NY DIGRESJON: At tyrkerne stod og banket på Europas dør, kan vi kanskje takke oss selv for. Fire hundre år etter at korstogene startiden var moden tet, etter det store skismaet som førte til den første delingen av kirken (mellom Øst og Vest), og stadige pavers angrep på det andre, kirkelige hovedsete, Konstantinopel, gjorde at forholdene lå til rette for reformasjonen.
Det var ikke lenger mulig å undertrykke ideene. Selv om romerkirken hadde slukket flere, tidligere reformasjoner i århundrene før. Valdenserne, Wyclif, Jan Hus, for å nevne noen. Det er bare å slå opp i Wikipedia.
Ha en fortsatt god helg.
Copyright © 2017 Victor Skimmeland. Alt materiale på preacher.no som ikke er merket med annet, er fullt ut opphavsrettsbeskyttet. Kommersiell bruk av stoff fra disse sidene krever særskilt tillatelse. Ikke-kommersiell bruk tillates herved så lenge fullstendig kildehenvisning oppgis.
Les gjerne flere saker om REFORMASJONEN.
