Det er ingen spøk å være sjuk. Det blir ikke lettere når din «bror» er en ganske skinnhellig fariseer som midt oppi det hele lurer på om du ikke blei helbreda likevel.
KAMPEN MOT KREFTEN | preacher.no | Victor Skimmeland | 21. oktober 2017
Ta det med ro. Den typen fariseer jeg skriver om her, er ikke bare en «superkristen» som synes det er greit å gni det inn. Han er også «hedningevennen» min — skjønt venn — som elsker å minne meg om hvor svak jeg egentlig er. Hvis jeg er svak, kan ikke guden min være så mye mer, er logikken hans.
[read more=”Les mer om helbredelse” less=”Les mindre”]
Jeg raidet altså Tyskland på en fire-dagers-turne. På vei hjem postet jeg mandakten. Så postet jeg tirsdagsbloggen før jeg dro til sjukehuset tirsdag morgen for å få en ny runde med immunterapi. Så blei jeg sjuk.
Jeg tror ikke på karma. Dette var selvfølgelig ikke noe hevntokt til Tyskland som gikk galt, selv om både bestefaren min og atskillig flere gamlinger jeg en gang kjente hadde en høne å plukke med tyskerne. Det var rett og slett litt for mye rangling, litt for lite søvn, litt høst og regn da jeg kom hjem — og så en skikkelig runde med immunterapi — som fikk det til å bikke over. Det har tatt noen dager, men i dag, lørdag, er jeg i bedre form.
Immunterapien er imidlertid et tema som ikke tar slutt. Kreften forsvant for omtrent femten måneder siden. Jeg fikk først beskjed fra lokalsjukehuset mitt i begynnelsen av juli i fjor om at kreften var kommet tilbake i lungene. I månedsskiftet august-september sa mitt nye sjukehus at jeg slett ikke hadde noen kreft. Ja, jeg bytta sjukehus. Jeg hadde også dratt på pilgrimstur til Israel i juli og bedt til krampa tok meg. Onkologen min trudde — nær sagt selvfølgelig — ikke på helbredelse. Hun trudde at medisinene jeg fikk før plutselig hadde virka likevel. Jég trur at bønn virker bedre enn mange trur.
Kombinert med en pilgrimstur? Les
Første Kongebok 8:41-43 og vurder sjøl.
Men hvorfor fortsette med immunterapi hvis jeg er frisk?
Først var det altså min «bror» som en stund har ment at jeg utfordrer Gud ved ikke å tro på helbredelsen alene. Vel, han er verken lege eller sjuk, så jeg har valgt å bite i meg hva han mener.
Så dukket en lege opp på en kreftkonferanse jeg deltok på med en annen påstand. Hun mente jeg bare kunne slutte. Hun insisterte faktisk. Medisinene jeg tok, virka ikke noe særlig etter ett år. To år var bortkasta. Dessuten var det lurt å spare på kruttet, mente hun. Hvis kreften likevel skulle komme tilbake, kunne jeg bare prøve på nytt. Vel, hun var ikke legen min, men hun var en eller annen lege. Da fikk jeg høre med onkologen min. Kreftlegen. Hun var min lege.
— Ja, du er frisk i den forstand at du ikke har kreft, har kreftlegen min sagt flere ganger.
Godt å høre.
— Men dette er viktig, Victor. Viktig for deg. Og derfor også viktig for meg.
Sa hun nå.
Kreftlegen sjekka opp litt, og, ja, pasienter som fikk behandling i to år etter at sjukdommen var borte, klarte seg bedre enn de som stoppa etter ett år. Mer enn to år hadde heller ikke noen særlig effekt. Uansett klarte flertallet seg ganske bra etter to år. Det hadde jeg tall på sjøl.
— Men, fortsatte onkologen, — jeg fikk høre at immunterapi i runde nr. 2 virker svært sjelden og mye dårligere.
PANG! Der fikk hun min hele og fulle oppmerksomhet. Å stoppe for å starte igjen var altså ikke noe sjakktrekk. Onkologen min hadde vært på den store europeiske kreftkonferansen i Madrid for bare noen uker siden.
Så var det «hedningevennen» min. Jeg stilte ham bare ett spørsmål. Samme spørsmålet som noen kristne venner har fått.
«Hvorfor forsikrer du huset ditt når det ikke brenner?»
Jeg kjente sjelefreden sige innover meg igjen. Det var ikke en hoverende fryd over at jeg hadde vunnet en diskusjon. Slett ikke. Det var ro. Nå kunne jeg slappe av. Snart følte jeg meg bedre i kroppen også. I dag, lørdag, har jeg krefter til å blogge litt.
Copyright © 2017 Victor Skimmeland. Alt materiale på preacher.no som ikke er merket med annet, er fullt ut opphavsrettsbeskyttet. Kommersiell bruk av stoff fra disse sidene krever særskilt tillatelse. Ikke-kommersiell bruk tillates herved så lenge fullstendig kildehenvisning oppgis.[/read]
Kjære Victor! Takk for dine tanker rundt helbredelse. The Quick Fix er noe jeg er varsom med å snakke veldig høyt om, da jeg har svært begrenset kunnskap om Helbredelse med stor H. Men jeg vet at han som vekket opp Lasarus har holdt rundt meg mange ganger i livet, og latt meg få kjenne på NÅDEN! At jeg har blitt bevart, og fortsatt kan leve i ydmyk tro og tillit til JESUS er ikke min skyld. Jeg kunne tryna mange ganger i varierende grad. Mht. sykdomsforhold så er min alder et under, da et krasj i 4-års alderen bidro til et kraniebrudd med 1 tomme kraniebit funnet på ikke egnet sted neste dag. Jeg vet at bønnene som kom fra sykehuskorridoren og flere hjem i familien var intense og mange.
Og så får jeg fortsatt leve, og bekrefte at JESUS passer på meg…..
Selv i dødsskyggens dal. Vær fortsatt velsignet!