Jeg er på vei til sjelemesse. Svigermor, som er så redd for at jeg egentlig er blitt katolikk på mine voksne dager, ville fått fnatt om hun visste det.
AKTUELT | preacher.no | Victor Skimmeland | 13. februar 2018
Sjelemesse, rekviem, i den katolske kirke en messe som feires for en avdød. Nå er det min avdøde og for lengst bisatte onkel Jahn Otto det skal leses sjelemesse for.
Jeg har vært på Rekviem før, men da i den musikalske varianten. Berømte rekviem er komponert av Palestrina, Mozart, Luigi Cherubini, Hector Berlioz, Georges Bizet, Antonín Dvořák, Giuseppe Verdi, Johannes Brahms og Gabriel Fauré. Jeg har sett (og hørt) Mozarts utgave. Den er mørk. Og deilig.
Men det var på siden.
I den romersk-katolske kirke, som min onkel tilhørte, fikk messen for de døde navnet sitt etter begynnelsesordene i messens introitus Requiem aeternam dona eis, Domine («Gi dem den evige hvile, Herre»).
Vi har et snev av sjelemesse i Den norske kirke — min kirke — også. Hver høst mot slutten av kirkeåret markeres Alle helgens dag til minne om menneskene som døde og ble begravet i året som gikk. Denne tradisjonen er katolsk.
I Den katolske kirke er dagen (som ble innført i år 998) en felles messedag for de døde som var så fattige at de ikke hadde penger til å la presten lese egen sjelemesse over seg. I den romersk-katolske kirke var det tradisjon med å tenne lys på gravene denne dagen. Lurer du på hvor vi nordmenn har hentet tradisjonen fra, fikk du svaret her. Etter reformasjonen tok vi katolikkenes tradisjonen med oss videre i de evangelisk-lutherske kirkene.
En ekte pinsevenn vil fnyse av både katolikker og lutheranere. Sjelemesse er bortkastet, mener hun. Enten har man kommet godt fram til himmelen, eller så har man det ikke. «La de døde begrave sine døde,» sa Jesus ifølge Matteus og Lukas (9:60). Selvfølgelig var dette enda en av Jesu mange hyperboler — en språklig overdrivelse for å understreke et annet poeng — men av karismatiske forkynnere brukt som et argument for at folk ikke skal bruke for mye tid på sorg, men heller på å se framover. Jesus selv sørget over Lazarus og reiste til begravelsen hans, om så bare for å vekke ham opp. Jesus sørget også og gikk for å være alene da Herodes hugget hodet av fetteren hans, Døperen Johannes.
Selve sjelemessen er en nokså privat seremoni. Den får du derfor ikke bilder eller mer tekst fra her på bloggen.
Ha en tydelig tirsdag (jepp, bokstavrim, og fullstendig meningsløst, se mitt tidligere innlegg om dårlig teologi).
Victor Skimmeland har blant annet studert teologi og jobba i kirke og misjon. Han blogger på preacher.no.
Copyright © 2018 Victor Skimmeland. Alt materiale som ikke er merka med annet, er fullt ut opphavsrettsbeskytta. Kommersiell bruk av stoff fra disse sidene må ha særskilt tillatelse. Spør meg. Ikke-kommersiell bruk er greit uten at du spør først. Hvis du oppgir full kildehenvisning.
