Pavelig demonologi — Preacher.no

AKTUELT Den katolske kirke er rammet av en rekke overgrep mot mindreårige og unge gutter fra kirkens egne prester og biskoper. Mens pave Frans og førende deler av kirken, også i Norge, synes å ha visst om og dekket overgriperne, tar andre og toneangivende katolikker et oppgjør mot ukulturen.

I dag er pensjonert professor i teologi og katolikk Bernt T. Oftestad (bildet) gjesteblogger på preacher.no.

Gå ikke glipp av viktige nyheter. FØLG og LIK oss på Facebook. DEL med dine venner. Og meld deg på vårt gratis, reklamefrie NYHETSBREV.

Bernt T. Oftestad var min professor i kirkehistorie på Menighetsfakultetet Vitenskapelig Høgskole (MF). Som katolikk har han engasjert seg i debatten om overgrepene.

Dette innlegget gjengis i dag på erkeengelen Mikaels dag (Mikkelsmesse). Mikael er etter tradisjonen de troendes beskytter mot den onde, Satan.

Oftestad publiserte innlegget først på sin egen Facebook-profil. Han har i en årrekke varslet mot overgrep i kirken, noe blant annet denne saken fra 2010 dokumenterer.

Bildetekst:
KRITISERER. Pensjonert professor i teologi og katolikk Bernt Torvild Oftestad har kjempet mot overgrep i Den katolske kirke i mange år. Foto: Privat.

DEN SISTE MÅNEDEN har pave Frans holdt en rekke prekener som har hatt Den store anklager som tema. ’Anklager’ er en av de bibelske betegnelser på Satan. Paven har tatt opp det sataniske for å belyse den pågående striden i Den katolske kirke. At bibelsk demonologi/satanologi her har sin relevans, kan paven har rett i. Men det sataniske er alltid nærværende. Satan går omkring ”som en brølende løve” for å true oss ^{(1. Pet. 5,8)}. Men han kan også skape seg selv om til ”en lysets engel” for å forføre oss ^{(2. Kor. 11,14)}.

Hvordan utlegger paven den apokalyptiske tanke om Satan som anklager i dagens kontekst?

Paven gjør gjeldende at de som i dag krever at sannheten om overgrep og dekkoperasjoner kommer frem, opptrer på Satans side. De mangler barmhjertighet fordi de anklager andre i stedet for seg selv. For det er et Satans verk å avdekke biskopenes synder, underforstått anklage dem. Det vil ifølge paven opprøre de troende og vekke anstøt blant dem. Slik blir kirken skadet.

De i kirken som forlanger klarhet og sannhet, har gått i kompaniskap med Satan, mener paven, men Satan vil til sist ødelegge dem.

LES OGSÅ:
>> KRONIKK: Den katolske kirke må fjerne overgriperne—eller falle med dem.
>> Flere saker om katolsk kirkeliv på preacher.no.

AT SATAN ER ANKLAGER, er et viktig tema i Jobs bok ^{(Job 1,6-2,10)}. Satan anklager Job overfor Gud ved å påstå at hans gudsfrykt ikke er troverdig, men skyldes at Gud har velsignet ham så rikelig. Og da er det ikke vanskelig å tro på Gud. Men om Gud setter ham på prøve ved ulykker og trengsler, da vil Job vende seg mot Gud og spotte ham, mener Satan.

Den teologiske og litterære dramatikk i Jobs bok utløses ved at Gud gir Satan tillatelse til å sette Job på prøve. Trengsler og ulykker av mange slag rammer ham. Men Job forblir trofast mot sin Gud, tross indre kamper og anfektelser. Og Gud lønner ham.

I Johannes Åpenbaring ^{(12, 1-18)} kan vi lese om Satan som en ond kraft i det apokalyptiske, kosmiske endetidsdrama. Han er den som dag og natt har anklaget de troende i himmelen for Guds ansikt. Men han er blitt beseiret. De troende som han anklaget, vant over ham ved ”Lammets blod og ved det ordet de vitnet,” og ved å være villige til å lide martyrdøden.

SATAN ER BLITT KASTET UT av himmelen og ned på jorden. Men nå er hans tid kort. Med stor kraft forfører han menneskene og fører krig mot de troende, de som er av “kvinnens ætt.”

«Kvinnen» har født et guttebarn som skal styre alle folkeslag med jernstav ^{(Åp. 12,1ff)}. Barnet er Kristus. Kvinnen er Maria, himmeldronningen – et sentralt ledd i katolsk mariologi. De troende er av hennes ætt ved sin tro på Jesus, hennes sønn. Hva kjennetegner de troende som Satan fører krig mot? Det er de som ”følger Guds bud og holder fast på vitnesbyrdet om Jesus” ^{(Åp. 12,17)}.

I Åp. 12-14 gis det en billedlig åpenbaring av de kristnes fremtid. Mange troende har vært opptatt av denne teksten og de følgende kapitler i Åpenbaringsboken. Spekulasjonene har vært mange, noen vidløftige og andre skadelige; det kreves åndelig visdom for å forstå disse tekstene. Men vi står igjen med spørsmålet: Har Gud tillatt Satan å føre de troende inn i tunge prøvelser, forfølgelse og anfektelser, en lutring før endetidens store oppgjør?

Pave Leo XIII hadde en visjon i 1884 at en slik prøve ville komme over kirken. I den tredje åpenbaring fra Fatima er dette også et tema. Som en følge av visjonen formulerte pave Leo en bønn til erkeengelen Mikael ^{(Åp. 12,7)}.

NÅR PAVEN SKAL AKTUALISERE SATAN som anklager, overser han den apokalyptiske konteksten som vi her har forsøkt å gjøre rede for. I Kirken er det mange, både leke og geistlige, som ber om en snarlig oppklaring av og reaksjoner mot en overgrepskultur og mot dem som har gjennomført dekkoperasjoner.

Paven mener de står i ledtog med Satan. Men denne beskyldningen må avvises, fordi den ganske enkelt ikke stemmer med den virkelighet Bibelen tegner opp. For dem paven fordømmer, har kjennetegn som gjelder for den sanne Kristi menighet. De vil holde fast ved ”Guds bud og (…) vitnesbyrdet om Jesus” ^{(Åp. 12,17)}. De ber om hyrder som vil følge Guds bud og som lærer andre å gjøre det. De vil ha hyrder som verger de troende mot en satanisk forførelse som i praksis opphever budene. Og de må gripe fatt i dem som støtter overgreps- og homokultur. Det er homokulturen som er selve kreftsvulsten i kirkelegemet.

Å hevde at de som gjennom tiår har stått opp for en opprydning i Kirken går Satans ærend, er å stille virkeligheten fullstendig på hodet. Men det er ingen tilfeldighet at pave Frans ikke lar seg lede av det bibelske syn på historien. Paven ser historien som en utvikling frem mot en harmonisk verden der alle motsetninger er forsont. Her ingen kamp mellom Gud og Satan som er Guds fiende, ingen dom eller to utganger (Evangelii Gaudium, 234-237).

29. september er erkeengel Mikaels dag (Mikkelsmesse). La oss samle oss i den bønn som pave Leo XIII forfattet rett etter sin visjon, og som inntil 1969 avsluttet “den stille messen”. Mer enn noen gang er det rett å be:

«Hellige erkeengel Mikael, forsvar oss i striden, verg oss mot djevelens ondskap og list. Ydmykt trygler vi om at Gud må holde den onde i age. Og deg, som er høvding for de himmelske hærskarer, ber vi om at du, med den kraft som Gud har gitt deg, vil styrte i avgrunnen Satan og de andre ondskapens ånder som til sjelenes ulykke ferdes omkring i verden. Amen.»

>> DU KAN GJERNE KOMMENTERE, LIKE OG DELE DENNE SAKEN FRA VÅR FACEBOOK-SIDE. (KLIKK HER.)
>> ELLER PÅ FACEBOOK-PROFILEN TIL FORFATTEREN. (KLIKK HER.)