Minner

VEIEN VIDERE Det er jul, og jeg savner alle ungene.

Ikke så lenge etter at jeg fikk kreft, bestemte barnevernet i en nå nedlagt kommune seg for å «skåne» både kona, dattera, meg og fosterbarna fra min ganske så uunngåelige død. Dermed ble ungene flyttet.

Tidsbildet: Familien Skimmeland i Roma julen 2013. Fv.: Andrea, Victor, Maiken, Kathrine og Thyra. Foto: Mona Wang.

HUSK >> LIK og FØLG PREACHER.NO på FACEBOOK

Barnevernleders far var pensjonert lege, og han kunne jo alt om kreft. Jeg skulle dø. Det hadde alle gjort som fikk min kreftsykdom. Hittil.

Det var også til det beste at fosterbarna ble skånet fra en langvarig og opprivende flytteprosess når barnevernet først hadde bestemt seg. Det forklarte en ansatt i barnevernet senere. I tillegg var vi som fosterforeldre kun oppdragstakere. Vi hadde ikke partsrettigheter. Det hadde imidlertid ingenting med saken å gjøre at kommunen skulle opphøre ved årets slutt, slik at kjappe løsninger var nødvendige så ikke beslutningen skulle bli borte i en stor kommune med et større og mer profesjonelt barnevern.

Barnevernet kom hjem til oss rett før jul. Nå er det to år siden ungene ble flyttet. Andrea hadde hatt sine to lillesøstre i fem år.

Det ble det siste vi så til den yngste. Den eldste har vi truffet et par ganger senere. Til barnas beste skulle vi ikke mer ha kontakt med ungene. Aldri.

Jeg minnes heldigvis også de gode opplevelsene. Her er et tidsbilde fra juni 2013.

Maiken (7) kom hjem litt tidligere etter å ha vært hele onsdagen hos ei venninne. Det var tydelig at hun hadde savnet meg.

– Pappa, pappa, sa Maiken og gjentok det mange ganger mens hun koste og klemte meg.

– Thyra kaller deg ikke pappa, la hun lunt til.

Så kom et forskrekket utbrudd:

– Hun kaller deg ingenting, hun! Bare Victor.

Litt seinere var det Thyras (10) tur til en pappaprat på sengekanten.

– Du, det kommer aldri til å bli noe ut av Maiken, påstod hun.

– Å, hvorfor ikke det, da? spurte jeg forferdet.

– Nei, hun er alt for lat.

– Å, synes du det? spurte jeg igjen.

– Ja, hun ser jo bare på TV.

– Og du er sikker på at du ikke bare er sur på Maiken etter den pappa-praten i sted? Som du tilfeldigvis hørte.

– Du, nå er det mine ting vi snakker om, sa Thyra.

LES OGSÅ >> Kreftfri etter tur til Jerusalem

Dette tidsbildet ble først publisert på min private Facebook-profil 5. juni 2013. Barnevernet ba meg fjerne alt jeg hadde skrevet om ungene, men noe beholdt jeg. Godt gjemt. Copyright © 2013, 2018 Victor Skimmeland er preacher.no.