Bedre mett og slave, enn sulten, men fri?

Bedre mett og slave, enn sulten, men fri?

ORDTAK Det er ikke bare, bare å sutre for alt. Men det er bedre enn å sutre for ingenting.

KLAGING. Som Ole Paus ironisk synger: «Alt var mye bedre under krigen.» Denne tristessen er også bare ironisk. Det er nemlig ingenting som ødelegger så mye for lagånden som syting, sutring og klaging.

Da Israelsfolket stakk av fra slaveriet i Egypt, tok det ikke lang tid før noen syntes livet i ørkenen blei for tøft. Bedre å være slave i Egypt med kjøttsuppe til middag, enn å spise brød dag ut og dag inn i frihet. Klaginga tok på humøret for hele folket, og til slutt fikk syterne stansa hele gjengen. Ingen ville gå videre. (2Mos 16:3-4)

Sånn er det litt for ofte i menigheter i dag også. Selvfølgelig kunne ikke folke vende tilbake til slaveriet. Den nye farao hadde jo begynt å ta livet av alle ungene som blei født, og de måtte jobbe mye mer for mye mindre mat. Men det hadde de glemt. Akkurat som at menighetene litt for ofte glemmer hva friheten egentlig er når de hører på klagesangene.

FRYD DEG MED FLERE >> tristesser på PREACHER.no

Copyright © 2019 Victor Skimmeland er preacher.no. Sitatet i innledningen er lånt fra nettstedet #selvforvikling.