PROFETI Bestefar snakket om den gule fare. Begrepet har nok flere opphav, men for kristne som var opptatt av endetiden, finner vi henvisning i Johannes Åpenbaring.
Da bestefar vokste opp, snakket predikantene om endetiden, slik også Paulus gjorde det. Da jeg blei frelst, hørte jeg til og med en predikant som garanterte at det ikke ville gå mer en én generasjon fra Jerusalem var gjenforent (1967, og en modernisert utgave av tolkningen om at nedtellingen startet med Israels gjenopprettelse i 1948).
Som ung kristen hørte jeg også flere predikanter som snakket om Jesu snarlige gjenkomst og bortrykkelsen av alle de troende opp i himmelen.
Ingen av disse spådommene har hittil slått til.
Predikantene talte stadig om profetienes og hvordan de skulle oppfylles. Det vi glemte var gjerne at de ikke var mer enn predikanter og pastorer, ofte med nokså begrenset skolegang. Likevel talte de med skråsikkerhet, for hvem kunne vel kontrollere dem? Med framveksten av Internett og sosiale medier er det ikke lenger mulig å slippe unna nitid gransking, så stadig flere predikanter er blitt mer forsiktige med sine ord.
I 2011 dekket jeg flere sommerstevner for avisa Dagen. På ett av disse forkynte predikanten rett ut at ‘nå griper Gud inn i Midtøsten’. Så gjorde ikke Gud det likevel. Den organisasjonen har ikke vært like ivrige til å invitere journalister på sine stevner etter det.
MEN NOEN SPÅDOMMER HAR FAKTISK SLÅTT TIL, og noen kan se ut til å bli oppfylt for våre øyne.
For et par dager siden nevnte jeg at Sovjetunionens fall syntes å være profetert og oppfylt. Israels gjenopprettelse er faktisk også oppfylt. Hva så med Den gule fare?
Så vidt jeg kan se, er begrepet Den gule fare ikke et begrep fra Bibelen, så vi skal komme tilbake til opphavet etterpå. Begrepet finner likevel en samklang med Bibelen.
I Bibelens siste bok, i det profetiske visjonsskriftet Johannes Åpenbaring, leser vi denne setningen:
«Den sjette engelen tømte sin skål i den store elven Eufrat. Vannet i den tørket bort, så det kunne ryddes vei for kongene fra Østen.» (Åp 16:12)
Kongene øst for Eufrat fra gamle tider hadde ingen problemer med å passere elveleiene. De kom til fots og hest. Hva var det så som var nytt? Predikantene som talte over denne teksten hadde fått med seg mekanisert infanteri, kavaleri og artilleri. Alt var tungt og måtte rulles fram. Under slutten av andre verdenskrig bygget man nye broer i hele Europa.
Den gule fare har rot i virkeligheten.
Ingen seriøse teologer er i tvil om at Johannes Åpenbaring er en samling metaforer, altså bilder, som må fortolkes. Kjernen er det likevel ikke tvil om. Har vi allerede sett starten på uttørringen av Eufrat? Vannet har snart tørket helt bort. Se video fra Facebook.
(Saken fortsetter etter videoen.)
ISRAELS GJENOPPRETTELSE var det få teologer som trodde på. Det var bare å se på de få, stakkarslige jødene. Gud hadde forkastet dem, helt åpenbart. Kirken utviklet etter hvert en såkalt erstatningsteologi for å forklare hvorfor jødene ikke var Guds folk, men vi kristne var blitt det i stedet. Denne teologien er fremdeles basis for de som hevder at verdens jøder ikke har noe historisk krav til dagens Israel.
Men så gjenoppstod staten Israel 14. mai 1948. For min bestefar var det sterkt. Profetier gikk i oppfyllelse mens han så på det.
I Det nye testamentet, gjerne i evangeliet etter Johannes, finner vi flere ganger formuleringen ‘for at Skriften skulle oppfylles.’ Disse ordene følger Jesu virke på jorda. Nå er det også andre ting som oppfylles for våre øyne.
KINA DRIVER EN NY TYPE KOLONISERING. Mens vestlige stormakter sendte militærmakt inn i områder de så gjorde til kolonier, bruker Kina såkalt myk makt. Teknologi, infrastruktur, penger. Kinas enorme industrielle vekst skjer over hele verden, men i hovedsak gjennom Asia i retning av Midtøsten, samt i Afrika. Land som Iran, Pakistan, Nord-Korea, Myanmar og Sudan er bare noen av landene Kina har investert tungt i. Den nye Silkeveien, The Belt and Road Initiative, bygger ny infrastruktur for skip, vei og bane gjennom Asia til Midtøsten og Europa.
Kina gjentar nå i større målestokk det Japan gjorde før og under andre verdenskrig. Kampen for råstoffer til japansk industri gjorde at Japan gikk inn i Mandsjuria i 1931, og videre i Sør-Øst-Asia og Stillehavet.
Kina er ikke lenger en sovende kjempe. Med sine halvannen milliard innbyggere har de et umettelig ressursbehov, og enklest er veien over land mot Midtøsten, Nord-Afrika og Europa. Kina er i ferd med å bli verdens største kreditor, og allerede har landet begynt å kreve inn gjeld. Det nordlige Sri Lanka, rett utenfor Indias kyst, har Kina overtatt med en langsiktig leieavtale. I Midtøsten og Europa kjøper Kina havner. Likeså overtar de bygging og drift av jernbaner, også i Europa. Vi må aldri tro at trafikken kommer til å gå bare en vei.
Også Kina vil rykke inn i Midtøsten når urolighetene tar til igjen rundt Israel. Og dermed plukker predikantene fram igjen dette verset fra profeten Jesaja:
«I de siste dager skal det skje at Herrens tempelberg skal stå urokkelig som det høyeste av fjellene og rage over høydene. Dit skal alle folkeslag strømme.» (Jes 2:2)
DEN GULE FARE som begrep stammer fra tida da min bestefar ble født, altså rundt 1900. Kinesiske immigranter ble hentet i store antall til USA på 1800-tallet. Gullrushene krevde arbeidskraft. Også den gang fryktet man for innvandrerne, uten å se det ganske ironiske i at de selv som hvite europeere var innvandrere, i stor grad også i første generasjon. Også japanere flyttet til USA. Begrepet ‘The Yellow Peril’ oppstod fordi man fryktet at innvandring fra Asia skulle senke lønninger og levestandard for de som allerede bodde der, slik man påstår at meksikanere vil ta jobbene fra amerikanere i dag.
Den amerikanske historikeren Gina Marchetti ved Universitetet i Hong Kong beskriver situasjonen slik: «Med røtter i middelalderens frykt for Djengis Khan og de mongolske invasjonene av Europa, kombinerer «den gule faren» rasistisk terror fra fremmede kulturer med seksuelle angster og troen på at Vesten ville bli overmannet og omsluttet av ustanselige, mørke og okkulte styrker fra Østen.» Fra Romance and the “Yellow Peril”, Los Angeles: University of California Press, 1994 s. 2
Begrepet Den gule fare er altså ikke et begrep hentet fra Bibelen, men ble etter hvert oppfattet slik at det samsvarte med Bibelens profetier om kongene fra Østen.
Det er altså ingen konspirasjonsteori som ligger bak profetien om Den gule fare.
I løpet av de neste dagene får du avsnitt tre og fire om Den gule fare. De har titlene Tilbake til Jerusalem og Virusangrep fra Kina.
DELTA I DISKUSJONEN. DETTE INNLEGGET KAN DU DISKUTERE PÅ DENNE FACEBOOK-TRÅDEN. KLIKK HER.
Vil du heller diskutere privat? Kontakt meg privat via Facebook Messenger (klikk her)
Victor Skimmeland har blant annet studert teologi og jobba i kirke, misjon og bistand. Han blogger på preacher.no. © 2020 og alle rettigheter reservert. Tekstene er skrevet til allmenn nytte og glede, så ikke-kommersiell bruk er greit når du oppgir fullstendig kilde. Annen bruk? Spør først.
