HVERDAG Kulturavisa Dag og Tid har sluppet til professor i kunsthistorie Siri Meyer fra Uni Bergen. Hun vil fjerne maleriet «Rettferd», eller «Justitia Majestata» på latin, fra bystyresalen i Bergen.
Meyer påstår at furien — en kvinnelig fabelskikkelse tradisjonelt forbundet med hekser, og som her er representert som en metafor hvor fru Justitia, rettferdigheten, seirer over det onde — egentlig er en sort mann. Men det har til nå vært et bilde på den tradisjonelle kampen mellom godt og ondt — dikotomien mellom lys og mørke, om du vil.
Kunstprofessoren har altså lagt seg på en langt enklere nytolkning hvor hennes eget fag, kunsthistorien, ikke lenger er relevant. Den mørkegrønne heksa er nå blitt et sort mann, og plutselig ser vi i stedet loven som tråkker
George Floyd under sin fot.
(La det være helt klart, jeg ropte ut mot mishandlingen av Floyd, så dette er på ingen måte noe forsvar for hvit overmakt. Les Facebook-innlegget her.)
Bildet i Bergens bystyresal er fra 1762, så det er åpenbart begrenset hva kunsteren kunne vite om dagens raseopptøyer i USA. Han visste nok mer om heksebrenning, som kunstprofessoren ikke har protestert mot. De var stort sett kvinner, de som brant, og våre norske kilder viser at det var nettopp retten, ikke kirkeretten, som brant de fleste.
I Vesten har vi anskaffet oss, i historisk målestokk, en ny tradisjon med å drive historiekritikk. Men ikke sensur. Sensuren tilhørte diktaturene.
Likevel er Siri Meyer nå på kjente stier. Hun beveger seg inn i et minefelt jeg kjenner fra mitt eget fag, teologien. Hos oss oppstod det grovt regnet for 250 år siden. I teologien skapte ingen teolog seg et navn, uansett hvor briljant han var, før han dekonstruerte det eksisterende. Bare de ypperste klarte å erstatte det dekonstruerte med et nytt paradigme, for det krever så mye mer å bygge opp enn å rive ned. De fleste teologer som i dag prøver å skape seg et navn, nøyer seg med å angripe det bestående. Når det bestående er falt, ligger kun ruiner tilbake.
Dette kalles vitenskapelig metode. Som om teologi, kunsthistorie og ‘myke’ vitenskaper i samme grad kan falsifiseres som fysikk og kjemi. I virkeligheten er det historisk revisjonisme.
Jeg undres. Hva er Meyers program? Skal kunsten rives ut av museene så snart noen kan nytolke den til noe politisk uakseptabelt, sett med vår tids øyne? I så fall har vi sluttet med historisk fortolkning og startet med nettopp revisjonisme. Da er det på tide å hente fram George Orwells mesterstykke «1984» igjen. Han bommet bare på året, og det visste han jo. Men resten er riktig. I «1984» finner vi en komplett brukermanual for omskriving av historien så den passer den til enhver tid, gjeldende politiske agenda. Om ikke også propaganda.
(Og dersom du nå tror dette er et forsvar for statuer av sørstatenes krigsforbrytere, er det slett ikke det. De statuene ble ikke reist etter borgerkrigen, men en generasjon seinere. Da var tidsvitner døde, og kvinnene i Jim Crow-bevegelsen hadde funnet sin misjon. Historien måtte omskrives så slaveriet kunne fremstilles vakkert og Sør kunne framstå som moralsk overlegne part. I kjølvannet fulgte hundre år med segregering og lynsjinger av USA’s frigitte slaver, deres barn og etterkommere i generasjoner.
USA har bare plass til ett nasjonalflagg, the «Stars and Stripes.» Sørstatenes «Stars and Bars» hører hjemme på historiens søppeldynge, om jeg kan få låne et begrep fra selveste Karl Marx, mannen som inspirerte Siri Meyers dekonstruksjon av fru Justitia.)
God, lørdag morgen. Nå kan du stå opp.
Bildetekst:
FAKSIMILE. Professor Siri Meyer tar i Dag og Tid til orde for å nytolke et maleri fra 1762 så det passer i debatten etter drapet på George Floyd. Faksimilefoto.
OG, DU, GLEM IKKE å LIKE og FØLGE PREACHER.no på FACEBOOK (klikk her)
Victor Skimmeland har blant annet studert teologi og jobba i kirke, misjon og bistand. Han blogger på preacher.no. © 2020 og alle rettigheter reservert. Tekstene er skrevet til allmenn nytte og glede, så ikke-kommersiell bruk er greit når du oppgir fullstendig kilde. Annen bruk? Spør først.
Denne teksten ble først publisert offentlig på min personlige profil. Du kan like, dele og delta i diskusjonen her.
