KAMPEN MOT KREFTEN Jeg var hos urolog i går. (Ikke urolig, som Apple prøver å rette meg til. Urolog!) Helt frisk, konstaterte legen, men han ville gi meg noen tabletter likevel. Sånn for sikkerhets skyld. Men frisk, dét var jeg.
I går var altså turen kommet til urologen. Det er han som steller med blant annet prostata, en ting som folk uten mannlige forplantningsorganer slipper å tenke på. Med mindre de lever sammen med folk med mannlige forplantningsorganer.
(Jeg har lært nye kjønnsklassifikasjoner av FRI. Det går nok snart over, skal du se, men først skal jeg bruke det jeg har lært i en annen artikkel jeg brygger på.)
Onkologen (kreftlegen) min hadde bestilt pakkeforløp for utredning og behandling av kreft. Etter forrige runde i scanneren var radiologene (legene som tolker bilder) overbevist om at jeg igjen hadde kreft. Ikke en, men to forskjellige svulster lyste opp på skjermen. Det var fjerde og femte gang på litt over to år.
Med min alvorlige sykehistorie kunne ikke kreftlegen risikere at jeg gikk ubehandlet for kreft. Hun gjorde jobben sin og slo full alarm. Jeg skulle utredes og behandles. Hun bestilte altså pakkeforløp.
Så gjorde jeg min jobb.
Jeg ba.
FØR DU LESER VIDERE — TA DEG GJERNE TID TIL Å LIKE SIDA VÅR PÅ FACEBOOK (KLIKK HER)
Først: Vil du lese opptakten til dagens historie, så ligger flere saker fra den siste måneden her på bloggen min.
Les alt om KAMPEN MOT KREFTEN, og ikke glem…
16.09.20: “Dystre nyheter”
25.09.20: “Falsk alarm og mye mas”
27.09.20: “Falske diagnoser og Jesus-overdoser”
28.09.20: “Kreften var borte“
Jeg var hos gastroenterolog (mage- og tarmlege) for utredning av tykktarmskreft for et par uker siden. Jeg ble helt friskmeldt da også.
JEG TROR PÅ BØNN. Altså, på ordentlig, ekte bønn. Ikke ordflommer og fine formuleringer. Bønn fra hjertet!
Folk som bare ber med leppene, men ikke med hjertet, kaster nok for det meste bare bort tida si. Da ville jeg heller brukt tida mi foran TV eller ute i skogen, om dette var alternativene til bønner som ikke virker.
Bønn er ikke magi. Bønn er ikke å påkalle noen udefinerte, kosmiske krefter.
Bønn er heller ikke å si nei til legevitenskapen.
Bønn er å tro på Gud. Å tørre og ta sjansen på Gud.
Etter hvert som jeg har bedt og opplevd at bønn hjelper meg, slutter jeg jo ikke å be. Troen min vokser, og jeg tør å be om større ting. Jeg fortsetter altså å be når jeg opplever at det virker.
JEG TAR BIBELEN PÅ ALVOR når den oppfordrer meg til å be. Bibelen ber oss ikke (sic.) om å slutte og bruke leger — Lukas var selv lege — men Bibelen ber oss om å be. Så jeg gjør dét. Ber.
Da alarmen gikk denne gangen, tok jeg turen til min venn, pastor Erik på Sundby, og vi ba. Jeg tok to bibeltekster helt på alvor.
I den første teksten lover Jesus at der minst to kommer sammen, blir enige og inviterer Ham inn til bønn, så vil Han høre. Deretter gjøre.
Du kan lese bibelteksten om «Enighet i bønn» fra Jesus selv her (Matt 18:19-20)
I den andre teksten lover Jesu bror, Jakob, at de som er syke, kan ta turen til menighetens eldste og bli bedt for. Da skal de bli friske.
’Menighetens eldste’ er et litt vanskelig begrep, men i praksis kan du si at en prest eller pastor som faktisk tror på Bibelen nok er innafor i dette begrepet.
Du kan lese bibelteksten om «Forbønn og omsorg» fra Jakob, Jesu bror, her (Jak 5:13-16)
OK, SÅ SKJER DET DET IKKE alltid for alle. Svar på bønn, mener jeg.
I stedet for å lage meg en teologi som bortforklarer Bibelen, gjør jeg det motsatte. Jeg leter etter hindringene. Jeg spør meg hvorfor det ikke skjer, når Bibelen lover at det skal skje.
Jeg lager meg heller en teologi som faktisk tar Bibelen på alvor. Så kan jeg nok i det stille spørre meg hvorfor prestene selv ikke tror på bønn for syke. Og så bruker jeg kanskje ikke akkurat de prestene til å be mot sykdom. Det ville ikke ha hjulpet meg likevel.
Det hender også at jeg ikke får det slik jeg vil. Det er ikke så rart. Jesus sier igjen og igjen at vi må be etter Guds vilje, ikke etter egne, egoistiske behov. Selv Jesus ba om å slippe og bli korsfestet, men Han var likevel lydig mot oppdraget Han hadde fått.
«Skje din vilje, Gud, ikke min,» sa Jesus.
Du kan lese bibelteksten om Jesu bønn «I Getsemane» her (Luk 22:39-44)
Og du kan lese en av bibeltekstene om «sløsing og nytelse», bl.a. fra Jakob, Jesu bror, her (Jak 4:3)
Nei, jeg tror ikke at Gud sender sykdom for å gjøre oss sterkere. Bibelen forteller klart hvorfor vi har sykdom i verden, og det er ikke Guds skyld. Vi kan takke de første menneskene.
Takk skal du jammen ha, da, Adam! Og Eva.
JEG ER ALTSÅ HELT FRISK. Tross enda et skremmeskudd.
Tarmlegen var for et par uker siden sikker på at det ikke hadde vært noen svulst der. Han om dét. Jeg har sett bildene som sykehuset tar flere ganger, og det er ingen tvil om at de viser noe. Jeg får radioaktive isotoper sprøytet inn i blodet, og isotopene samler seg på steder hvor det er svulster. At svulstene senere er borte, kan nok få noen og enhver til å lure.
Så var det urologen. Urologen mente ganske enkelt at radiologen hadde sett feil. Jeg jattet bare med ham denne gangen, men jeg vet at hans forklaring er litt for enkel. Radiologen hadde sett noe! Denne gangen mente han at han så en forstørret prostata.
Da jeg kom til urologen og prostata nå faktisk var mindre enn på tidligere bilder — de kikket på meg med ultralyd denne gangen — så blir altså bortforklaringen lite logisk. Hvor ble det av de radioaktive isotopene sykehuset brukte som markører hvis de ikke gjemte seg i kreften? Hvordan krympet prostata fra scanningen i september til undersøkelsen en måneds tid senere?
Du har kanskje ikke noe godt svar på dette, men jeg vet at én ting er annerledes. Denne gangen, som hver gang før, ba jeg sammen med folk som tror. Jeg ble nok en gang sykesalvet. Deretter fikk jeg de gode nyhetene. Jeg var frisk likevel!
Det er ikke vanskeligere enn dette.
Jeg var litt fristet til å dra ett poeng til, sånn helt på slutten, men jeg skal la det være. Den setningen som gjentas oftest i Bibelen, er “Frykt ikke”. Jeg var nesten fristet til å dra en vits om uro-logen som ville spre uro… Om du skjønner den dårlige vitsen jeg likevel ikke skal fortelle, da.
URO-LOG? Jeg kom hjem fra urologen med gode nyheter, men nektet å la meg lure av Apple, som insisterte på at uroLOG måtte staves uroLIG. Foto: Victor Skimmeland.FØR DU FORSVINNER — HUSK Å LIKE SIDA VÅR PÅ FACEBOOK (KLIKK HER)
Les mer om KAMPEN MOT KREFTEN, og ikke glem…
«Kreftfri etter tur til Jerusalem»
Victor Skimmeland tok teologi og jobba i kirke, misjon og bistand. Han blogger på preacher.no. Copyright 2020 © Victor Skimmeland er Preacher.no. Alle rettigheter reservert. Tekstene er ment til allmenn nytte og glede. Ikke-kommersiell bruk er OK om du oppgir fullstendig kilde. Annen bruk? Spør meg.
LIK og KOMMENTÉR >> Denne saken kan du like, dele og diskutere videre på Facebook. Klikk her.
