Gardermobanen

Gardermobanen

COLOMBIA (GARDERMOBANEN, mandag 7. juni ca. kl 10:45) Reisen til Colombia har nettopp startet. Den skal bli lang.

Jeg kunne valgt direkteruta fra Paris til Bogotá og vært framme i løpet av 12-13 timer, transportetappen fra Oslo medregnet. Den billetten ville kostet meg over 13.000 kroner i billigste utgave. Derfor har jeg valgt ”mjælkeruta” via New Jersey og slipper unna med 7.200 kroner inklusive skatter. Det skal koste meg omtrent ett døgn, og foreløpig er jeg ikke kommet lenger enn til Gardermobanen.

HVORFOR reiser jeg? I god colombiansk ånd er jeg invitert til å delta som leirprest av menigheten jeg selv var med på å grunnlegge for ti år siden.

OM jeg også kunne være så snill å dekke alle kostnader selv og dessuten se om jeg har noen ting hjemme jeg ikke lenger trenger? Ungdomspastor Alexis ønsker seg en brukt mobiltelefon, pastor Walter trenger en ‘harddisk,’ for den gamle PC’en yter ikke lenger hva den gjorde. Pastorfrua Yanixa ønsker seg helst et besøk hjem til Venezuela, hvor hun ikke har vært på mange år, men en gammel, bærbar PC er heller ikke så dumt. Da kan hun snakke gratis med familien på skype. Barnetøy ønsker alle seg. Har Andrea vokst fra noe siden sist, mon tro?

Det er IKKE frekkhetenes nådegave som har meldt seg! Her er det smått med penger. Avstanden fra mine venner og kolleger til meg, som har en helt alminnelig, norsk inntekt, er som avstanden fra meg til Kjell Inge Røkke. Selv er jeg privilegert som lever i et av verdens rikeste land, og de vet det. Da biter de i seg stoltheten og spør heller om hjelpen de trenger, og som de håper at jeg har med meg.

Grådige er de heller ikke, ikke på noen måte. Denne gangen har pastor Walter og pastor Alexis kjempet ganske kraftig om å få huse meg. Det skal for dem være en ære. Jeg fikk også et par invitasjoner fra familiene til Cris og Ana, men det passer seg ikke for en enslig mann på reise å ta inn i hjem hvor det bare bor kvinner og barn.

OPPDRAGET er ennå noe uklart. Diverse purringer på mail, mobil og Skype har ikke gitt meg så mye mer. Leiren starter fredag og varer i fire dager. Mandagen er nemlig ”festivo” – fridag og festdag. Programmet for leiren er ikke klart ennå, men det forventes mange bibeltimer. Timene skal ta utgangspunkt i Ordspråkene, men rettes inn mot dagens ungdomskultur. Det siste året har ungdomsgruppene i Betlehems-kirka — det er fem av dem — hatt ”Rock y sabiduría” – rock og visdom, som tema.

Foran meg ligger altså en lang reise. I morgen på denne tida i Norge står jeg på colombiansk jord. Da kommer neste posting.

MINE BRØDRE! Dere kan ikke tro på vår Herre Jesus Kristus, herlighetens Herre, og samtidig gjøre forskjell på folk. Sett at en bror eller søster ikke har klær og mangler mat for dagen, og en av dere sier til dem: ”Farvel, hold dere varme og spis dere mette”- hva hjelper det, dersom dere ikke gir dem det kroppen trenger?
Jakobs brev 2:1,15-16.

Hilsen Victor

Victor Skimmeland er menighetspedagog i Bugården kirke i Sandefjord. Han har tidligere vært misjonær og bistandsarbeider i Colombia sammen med sin familie. Følg Victor i Colomba på Facebook.com/vkimmeland.

Sett inn beskrivende tekst. Foto: VG NTB Scanpix.
Victor på en høyde over jorbruksbygda La Vega i Cundinamarca. / Victor en las colinas de La Vega, Cundinamarca. Foto: Kathrine Skimmeland.

(I 2010 blogget jeg min Colombia-reise direkte på hjemmesidene til kirken i Sandefjord. Det var en del av Sandefjord Kirkemagasin, og etter avtale med daværende kirkesjef, Anders Tho. Sidene er for lengst fjernet og erstattet med nye, og innholdet er dessverre gått tapt. Men… i tillegg publiserte jeg sakene på min private Facebook-profil. Derfor kan du se saken her, om du vil.)