Bibelen gir oss mange eksempler på hvordan gavmildhet er bedre enn gjerrighet. Her får du ti av dem, samt mine personlige råd om hvordan leve dem ut med god samvittighet.
TI OM TIENDE | preacher.no | Victor Skimmeland | 19. mai 2018
I forrige uke fikk du flere artikler som en kommentar til den «ny-apostoliske reformasjonsbevegelsen» og dens loviske påbud om å gi. Mer. Stadig mer. De som ikke gir, skal likevel miste det de beholder, så det er bare å gi før Gud tar pengene dine og gir til noen andre. Giverglede? Oppskrytt.
HELGELESNING!
Hvorfor?
| SERIE: TI OM TIENDE |
|---|
| Er du en glad «hedning»? Da skal du lese denne og de andre artiklene i serien TI OM TIENDE—fordi det hjelper deg å skjønne hvordan kristenfolk med godt hjerte blir manipulert bort fra giverglede til rein og skjær utnyttelse. Alt med snedig bruk av utvalgte bibelvers. Se gjerne på dette som ditt sosialantropologiske prosjekt. Vi kristne har ikke noe å skjule. Når du har lest denne teksten, får du også bekreftet det du allerede vet: En trenger ikke være kristen for å gi. |
| Er du kristen og sliter litt med gave-«teologien»? I serien TI OM TIENDE får du godt begrunnet teologi om givertjeneste fra begge testamenter. Da kan du lettere se forskjellen mellom den gamle pakt med alle bud, lover og regler, og den nye pakt, hvor frivillighet, glede og Den hellige ånds ledelse er det viktige. |
TEST DEG SELV OG GI DEG ETT POENG FOR HVERT AV PUNKTENE DU KJENNER DEG IGJEN I! På slutten blir du rangert på skalaen fra gnier til super giver.
Neida.
Jodda.
Øøh…
Om en knapp måned har jeg vært kristen i trettifem år. Kristen i betydningen at jeg én dag gjorde et bevisst valg. Min kone har vært kristen hele livet, sier hun. Både hennes og min omvendelse skjer likevel på nytt hver dag, så hvis du er opptatt av sånne begreper, så er vi altså begge to nyfrelste.
Allerede fra starten fortalte hun som skulle bli min kone hvor viktig det var å dele det vi hadde. Ikke det at jeg var noen gjerrigknark. Alt kona forklarte, harmonerte med det jeg hadde lært hjemme. Faren min tjente godt som lege og brukte lite på seg selv. I stedet delte han i det stille med folk som trengte det. Han var ikke kristen. Morfar, Besse, jobbet seg opp fra et liv som gategutt til forretningsmann. Han glemte aldri hvor han kom fra. Han brukte mye penger og tid gjennom Kameratklubben på å hjelpe alkoholikerne i Porsgrunn. Mange av dem hadde grunner ingen snakket om. Krigen hadde kostet.
Etter gode ti år som kristen, begynte jeg å studere teologi. Det fortsatte med et liv i misjon og bistand, senere i Den norske kirke og Kirkens Nødhjelp. Jeg har lært å be andre om penger til gode formål. Det kunne jeg med god samvittighet, syntes jeg, for jeg selv hadde gitt tiende og gaver i alle år. Jeg visste hva jeg krevde av meg selv. Jeg visste hva jeg kunne spørre andre, gavmilde mennesker om.
Er du en gavmild person?
Det tror jeg. Hvis formålet er godt, vet du at du har noe du kan dele.
La meg få dele ti gode grunner til å ha god samvittighet med deg. Jeg er så frimodig at jeg bruker meg selv og min egen erfaring som eksempel. Da kan ingen anklage meg for å dikte opp folk som ikke finnes.
Men du kunne anklage meg for å skryte, sa du? Neida, det sa du nok ikke. Hadde du gjort det, ville jeg nok tenkt at denne teksten heller var til noen andre. Om bare én følger ett av eksemplene, blir verden et bedre sted. Om én fortsetter å klage like mye som han alltid har gjort, blir faktisk ikke verden dårligere. Enkel matte, det.
1. Gavmildhet smitter
Gavmilde mennesker gir ofte mer enn de blir bedt om. Kanskje ikke med en gang, men over tid.
I Andre Mosebok 36:1-7 leser vi hvordan Guds folk samler inn mer enn de trenger. Moses må til slutt be folket slutte å gi!
Det er nok ikke ofte du hører at mottakeren har fått nok. Når det likevel skjer, er det et utrolig øyeblikk. Jeg så det siste gang vi i Kirkens Nødhjelp hadde TV-aksjonen. Vi fikk mer enn vi innerst inne hadde turt å håpe på i 2014. Vi gledet oss. Alle gledet seg. Mange mennesker fikk reint vann med «Vann forandrer alt». Ja, faktisk flere enn vi hadde planlagt med. Vi måtte utvide flere av prosjektene våre. Ikke for det—enda flere mennesker trenger ennå reint vann, men vi er ikke mange nok til å hjelpe alle.
Jeg hørte aldri et negativt ord fra menneskene jeg møtte under aksjonen. Gavmildheten smittet. Folk lot seg inspirere av hverandre til å gi mer. Oppfinnsomheten kjente ingen grenser når folk satte i gang lokale aksjoner. Vi fikk over en kvart milliard kroner.
2. Gavmilde mennesker gir til gode formål
I Andre Korinterbrev 8 og 9 leser vi hvordan menigheten i Korint samler inn nødhjelp til mennesker de aldri har møtt.
Jeg gjør et poeng ut av at ikke alle pengene jeg gir bort skal gå til menigheter i Norge som allerede har nok. I fjor sponset familien vår utdanningen til en colombianer og en inder, og vi sendte penger til sykehusoppholdet til ei gammel dame i Sør-Amerika. For å nevne noe. Det var konkrete prosjekter som blei kvalitetssikra av folk på stedet, så jeg er rimelig trygg på at pengene kom fram.
Vi støtter fast flere prosjekter som handler om helse eller sosial utjevning. Noe av det beste jeg leser, er rapportene som kommer med mer eller mindre jevne mellomrom. Ja, jeg innrømmer det. Det er lettere å gi til et godt formål som forteller om arbeidet, enn til noen du aldri hører mer fra. Selv om jeg antagelig ikke vil møte de menneskene vi støtter. Dette er gode formål.
Du har kanskje et fadderbarn eller fem?
3. Gavmilde mennesker gir, også om de har lite
Gavmildhet handler ikke om hvor mye du har. Det handler om hva du gjør med det du har.
I Lukas 21:1-4 sitter Jesus og ser på menneskene som putter penger i tempelkista. Han sammenlikner den fattige enka med den rike mannen. I Guds øyne er gaver fra fattige like mye—og mer—verdt enn gaver fra rike. Gavene kommer nemlig fra hjertet. Selv om de kan være små, har hjertegaver en tendens til å bli gjentatt. Glade givere blir trofaste givere.
Min datter gir tiende og gaver av sin ukelønn. Hun har gjort det i mange år. Senest for noen uker siden sendte jeg det hun hadde samlet opp til Cuba. Et firesifret beløp.
Min datter ofrer seg. Dette er penger hun kunne hatt stor glede og nytte av. Hun får heller ikke ekstra penger av oss foreldre for å kompensere for utlegget.
Til sammenlikning er nok jeg mer som den rike mannen. Jeg har vennet meg til å gi trofast, så jeg tenker nesten ikke på det lenger. Jeg overfører penger til en egen konto hver gang vi får inn lønn eller pensjon. Ja, pensjon. Det er meg, det. Tidligpensjon, for legene mente jeg skulle dø av kreft, og jeg var dessuten så skada.
4. Gavmilde mennesker gir mer enn pengene sine
I Lukas 10:25-37 forteller Jesus om den barmhjertige samaritanen. Han ga tida si, penger og brukte sin egen, medisinske kompetanse for å redde livet til ransofferet som var slengt ved siden av stien for å dø. Han fikk mannen anbrakt på et herberge og betalte for fortsatt stell når han selv måtte reise videre.
Akkurat her og nå kan vi sammenlikne samaritanen i historien med en ateist som blir uglesett av de gode kristne. Ja, de siste er også med i historien. Det var likevel samaritanen, og ikke presten eller levitten, begge rettroende, som hjalp.
Gavmilde mennesker gir ofte mer enn penger. De hjelper praktisk og med hva annet de har. I våre dager ser vi stadig oftere at folk ikke bare gir penger, men også tida si. De vil være med på en fast innsats. Gjenbruksbutikken. Kirka. På sykehjemmet. Besøksvenn.
Unge mennesker drar ofte til land langt borte. Min niese brukte noen måneder i Colombia rett etter konfirmasjonen sin. I fjor brukte hun mye tid på å hjelpe båtflyktninger i Middelhavet.
Å bli frivillig i nabolaget eller på den andre siden av kloden handler om å gi. Noen ganger ligger muligheten rett foran oss, som det gjorde for samaritanen. Kanskje en flyktningfamilie har flytta inn i nabolaget. Enten du har penger, tid eller kunnskaper—Gud kan bruke både det du har og det du gir.
DU bygger Guds rike—her og nå.
5. Gavmilde mennesker gir også når fornuften sier noe annet enn hjertet
I Første Mosebok 45 leser vi om hvordan Josef fortsetter å hjelpe familien sin, selv når de på ingen måte fortjener det. Hvor ligger logikken i å hjelpe brødre som har solgt deg som slave til et fremmed folk?
Noe ganger gir ikke prosjekt mening for andre enn deg selv. Kanskje det er best å la misbrukeren få dra i fred. Kanskje det er noen som har behandlet deg alt annet enn bra, så du er i din fulle rett om du sier nei til å hjelpe.
Jeg har jobba i misjon, og jeg har blitt anklaga for de rareste ting. Da kona og jeg brukte mye av sparepengene våre på et prosjekt, blei sjalusien så stor hos enkelte andre, at vi blei anklaga for underslag. Av misjonens penger. Jeg hadde heldigvis spart på kvitteringer, men mine anklagere fikk fortsette. Da jeg kom hjem til Norge, var det mest fristende å droppe all videre støtte til arbeidet.
I tillegg viste det seg at organisasjonen som sendte oss ut og betalte «nettolønn», slett ikke hadde betalt skatten vår i fire år. Vi måtte låne penger og betale på nytt. Misjonen hadde gamblet på at den slapp unna med «sjømannslønn». Nå blei kona og jeg prøvekaniner i en av de første sakene Skatt løfta fram. Vi tapte. Misjonen var ikke våre arbeidsgivere lenger. Gjett om vi tapte.
Det var likevel ikke misjonærer eller bistandsfolk som trengte støtten vår, men colombianerne gjorde det. Det kostet oss mye, men vi fant måter å fortsette å hjelpe mennesker på i alle årene etter at vi kom hjem.
6. Gavmilde mennesker gir også til de man ikke er enig med
I Lukas 7:1-10 ser vi hvordan en romersk okkupant bygger en synagoge for jødene! Hvem kunne forestilt seg noe sånt? Jeg tviler på om han fikk noe særlig takk. Ikke mer enn om en tysk offiser hadde bygget et bedehus i bygda under krigen.
Noen ganger får vi mulighet til å hjelpe folk selv om de er uenige med oss. Selv om de lever helt andre steder enn oss. Kanskje også om de tror andre ting enn oss.
Jeg veit at mange svelger hardt og står på for å forklare hvorfor de ikke skal hjelpe muslimer. De er jo så farlige, alle sammen. I nabolaget har jeg hjulpet muslimer med overskuddet vårt. Vi får ofte for mye. En PC. En gassgrill. Leker til barna. Trampoline.
Det er ikke dritt jeg har gitt bort. Jeg har shinet og pusset, og så har jeg annonsert på bytteforumet på Facebook.
Jeg skulle holdt munn om at jeg ville hjelpe flyktningfamilier!
Jeg har fått så mye kjeft fra «gode nordmenn» som mer enn gjerne tok imot tingene våre. Om de ikke trengte dem selv, måtte det da finnes nok av andre nordmenn som var fattige nok.
Kan du gi også til mennesker du ikke deler verdisyn med, sier det noe om hvem du er. Det er ikke vanskelig å gi en raus gave til konfirmanten til broren din.
Jesus sa det sånn: «Om dere elsker dem som elsker dere, er det noe å lønne dere for? Gjør ikke tollerne det samme?» (Matt 5:46)
Ja, visst. Jeg er ikke enig med muslimer i det de tror på. Men, ærlig talt. Skal vi ikke kunne hjelpe dem?
7. Gavmilde mennesker gir for å gjøre det umulige mulig
–Ærre muli’, utbrøt yngstejenta som bodde hos oss i fem år. Igjen og igjen.
Vi gjorde det mulig. Vårt store livsprosjekt har vært alle fosterbarna våre. Det ser jeg nå, i ettertid. Over nesten tretti år har vi huset ni barn og unge som har kalt huset vårt «hjemme». I tillegg til alle som har bodd hos oss i kortere perioder. I noen tilfeller har vi fått en viss utgiftsdekning av barnevernet og en helt symbolsk «lønn», andre ganger halvparten, og noen ganger ingenting. Barnevernet finner ut at de er ferdige med saken, men vi må fortsette jobben vår. Også de gangene barnas familie har bedt om hjelp, og bare de.
Det umulige må bli mulig. Vi kan nemlig utrette mirakler når vi vil.
Jesus viste oss eksemplet da den lille gutten gav fra seg lunsjpakka på et par sardiner og fem lefser. (Matt 14:14-21)
Jesus delte ut maten til 5.000 menn, konene deres og barna. Noen av mine ateistiske venner mener Jesus satte et eksempel ved å dele, og plutselig hadde flere mat å dele. Uansett var det gutten som gav det lille han hadde. Han gjorde det umulige mulig, med Jesu hjelp.
Er du villig til å satse for å forandre en umulig situasjon? Gjøre noe mulig likevel?
8. Gavmilde mennesker gir fordi de selv har fått
I historien om skatteoppkreveren Sakkeus (Luk 19) leser vi om en giver som er blitt fullstendig forvandlet. Han fikk selv den største gave: Tilgivelse og aksept. Han hadde alltid vært den som tok penger fra andre. Nå gav han i stedet tilbake. Jesus rørte ham. Jesus rørte ved ham. Sakkeus blei forandra.
I årene før jeg reiste ut i misjon, dreiv jeg eget firma. Jeg var gjeldfri, hadde stort hus, ny og fin bil og penger på konto. Jeg var vant til å tjene mye. I misjon skulle jeg fortsette å tjene, men ordet tjene hadde fått en helt annet betydning. Da vi flytta hjem igjen, sa kona tørt at hun var glad vi ikke hadde solgt huset vårt før vi dro til Colombia. Vi var virkelig blakke da vi kom hjem til Norge. I tillegg måtte vi betale skatt vi ikke forventet, som du leste over.
Likevel vil jeg påstå at jeg i dag, omtrent femten år etter at jeg flyttet fra Colombia, og femten år med fortsatt arbeid der ute, i dag er jeg rikere enn noensinne. Vi tjener godt nok. Vi har to biler, hus, hytte. Og dessverre en del gjeld, men ikke uhåndterlig.
Jeg gir fordi jeg selv har fått. Jeg fikk et nytt liv og større familie, uten at jeg skal gå i detaljer om det nå. Jeg har fått så mye opp igjennom. Det er ikke pengene som avgjør om jeg har gjort suksess.
Hva velger du? Velger du også å gi fordi du har fått mye? Vi som bor i Norge, har nemlig det. Nesten hvert år ligger Norge på toppen i FN’s levekårsundersøkelse.
9. Gavmilde mennesker gir også når de er fattige
Fattige er mer gavmilde enn rike. Nei, det er ikke bare min påstand. Les dette notatet fra psykiateren dr. Ken Eisold.
Jeg så det også i Colombia. Ikke alle, riktignok. Noen var «profesjonelle» når det gjaldt å finne seg en misjonær, men ikke flertallet, tror jeg. Av dem lærte jeg å gi når jeg ikke hadde så mye. Som da vi kom blakke hjem til Norge. Gi uten å føle bitterhet mot de som hadde lurt meg, slik jeg så det. De som skyldte meg. De som hadde mer enn meg.
Tilbake i Lukas 21:1-4 (se avsnitt 3 over), legger Jesus merke til følgende:
«Sannelig, jeg sier dere: Denne fattige enken har gitt mer enn noen av de andre. For alle de andre la gaver i kisten av sin overflod, men hun ga av sin fattigdom alt hun hadde å leve av.»
Hun som etter hvert ble min «bestemor» i Colombia, var den jeg har gledet meg mest over. I mange år var det et privilegium å støtte henne. Sønnen hadde tatt alt hun hadde da mannen døde og kastet henne på gata. Det var sønnens ansvar. Jeg opplevde at Gud likevel sendte henne til meg.
Hun har også gitt meg mye. Når jeg besøkte henne, laget hun mat. Hun ba for meg. Hun tok vare på meg i Colombia etter at familien flyttet hjem og jeg fortsatte å pendle til prosjektene. Nå er det halvannet år siden jeg traff henne.
10. Gavmilde mennesker gir der andre sier nei
I Filipperbrevet 4:15-16 klager Paulus indirekte over alle menighetene som ikke støttet ham. Bare filipperne sendte ham penger.
De var «den eneste menigheten som førte regnskap med meg over gitt og mottatt,» sa Paulus. Så la han til: «Allerede da jeg var i Tessalonika, sendte dere meg både én og to ganger det jeg trengte.»
De fleste jeg kjenner som gir, liker å gi til store og trygge formål. Får de skattefradrag for gavene, er det enda bedre. Jeg synes selv det er bra å ha orden i givertjenesten, men det hender av og til at du verken kan få igjen på skatten eller gi bare til de store og trygge organisasjonene. Behovet melder seg av og til andre steder. Der og da.
Et gavmildt menneske gir da også.
Akkurat som Paulus opplevde at menigheten i Filippi sendte ham penger, enda han tjenestegjorde i Tessalonika. I tillegg fikk filipperne bare ett skarve brev, mens Paulus skrev to ganger til menigheten som slett ikke støttet ham.
Er du virkelig gavmild, bryr du deg ikke om hva du kan tjene på det. Du gir til glede for mottageren, ikke for giveren. Hvem vet hva du likevel får igjen? Jeg har fått venner for livet.
Dette var antagelig mye dårlig teologi. Ikke én gang fikk du svar på det store spørsmålet:
Hvorfor skal akkurat jeg gi?
Jeg håper likevel du kan ta dette med deg videre. Skal jeg prøve meg på en elendig personlighetstest, så sier jeg det slik:
- 0 poeng: Jepp, du er en gjerrigknark, aka. gnier.
- 1-4 poeng: Flott. Du har et forbedringspotensiale, men du er i gang. Du er flink til å gi.
- 5 poeng eller mer: Du er gavmild, aka. super giver! Fortsett sånn. Hvem vet, kanskje blir du til og med som Jesus en vakker dag? Selv har jeg langt igjen. Men nå har jeg bare praktisert for alvor i trettifem år, og jeg satser på mange år til.
Fortsatt god lørdag.
Victor Skimmeland har blant annet studert teologi og jobba i kirke og misjon. Han blogger på preacher.no. Alle rettigheter reservert. © 2018 Victor Skimmeland. Tekstene er skrevet til allmenn nytte og glede, så ikke-kommersiell bruk er greit om du oppgir kilde. Annen bruk? Spør først.
