TI OM TIENDE Jesus må ha vært en fattig snekker hvis vi skal tro det evangeliene skriver. Eller, for å snu det på hodet: Hva annet kunne Han ha vært enn fattig og tømrer?
Problemet er at evangeliene ikke forteller oss så mye om Jesus før han begynte sin offentlige tjeneste tretti år gammel. Jeg vil likevel påstå to ting:
- Ja, Jesus hadde et yrke, slik skriftlærde jøder oftest hadde et sivilt yrke.
- Nei, Jesus var ikke fattig.
INTERMEZZO TIL FORDYPNING!
Denne teksten er hva jeg kaller et intermezzo — et mellomspill.
Jeg har allerede skrevet flere tekster om tienden, men før jeg nå straks publiserer en lengre tekst om Jesus og pengene, skjønte jeg at det var nyttig og nødvendig å se på hvilke økonomiske rammebetingelser Jesus antagelig hadde. Evangeliene forteller lite om denne siden av Jesu liv, men vi kan lese en del fra sammenhengene: Hva Jesus gjorde, hvor han reiste, størrelsen på aktivitetene han satte i gang. Samtidig har vi andre, historiske kilder som forteller oss om samfunnsøkonomien i Judea på Jesu tid. Dette er altså bakgrunnsstoff for spesielt interesserte.
Videre har nok majoritetskirkene tatt litt for lett på det og undervist om Jesus som fattig, nettopp fordi det var nyttig for kirken. Dersom Jesus var fattig, ville fattigdom i seg selv bli et ideal. Da slapp kirken å tale mot fattigdommens problem, som ofte var undertrykkelsen fra de med makt og rikdom.
Videre kan en kirke som institusjonaliserer sølibat og barnløshet for sine arbeidere, slippe å betale arv til arbeidernes familier. Det gir store muligheter for økonomisk vekst gjennom generasjoner. Kirken kan selv skaffe seg rikdom. Og dermed makt.
For at du likevel ikke skal lese meg som noen konspirasjonsteoretiker, skal du få mer kjøtt på beina:
Jesus var ikke bare en fattig håndverker. Han var mye mer.
Etter å ha lest resten av artikkelen, tror jeg du langt på vei vil være enig med meg.
Første spørsmål: Var Jesus «bare» en tømrer?
La meg begynne bakfra, altså ikke med Jesus og økonomi, men med yrket hans. De fleste er enige i at Jesus var tømrer, for det er slik vi har sett Ham i bøker og på film. Men hva vet vi egentlig om Jesu yrke?
Det er ikke så lenge siden vi sluttet å kalle Paulus for «teltmaker» fordi vi skjønte at han var en håndverker som lagde mye mer. Var han skinnarbeider?
Kanskje er det nå på tide å oppgradere eller utvide Jesu yrke også?
Jeg så nylig filmen Ben-Hur på nytt. Det er en gammel og nokså sliten Hollywood-klassiker. Joda, jeg vet at filmen ble spilt inn på nytt for et par år siden, men den nye utgaven ligger ikke på Netflix. Derfor. Det er ikke mye vi ser til Jesus i filmen–vi får bare små glimt av Ham. Han står med saga i det vi må kunne anta er snekkerverkstedet til faren, Josef. Det er slike bilder som fester seg til hukommelsen vår, og de har selvsagt noe for seg. Men–er sånne bilder riktige, eller bidrar de bare til å spikre fast et bilde tradisjonen allerede har gitt oss?
Markus skriver: «Er ikke dette tømmermannen, sønn av Maria…»
(Mark 6:3) Matteus skriver tilsvarende: «Er han ikke tømmermannens sønn?» (Matt 13:55)
Dette er de to eneste antydningene om Jesu yrke. Han var tømrer, slik hans far var tømrer. Yrker gikk i arv. Begge episodene beskriver dessuten hvordan folket på Jesu hjemsted (som ikke er navngitt her) ikke kan forstå hvordan Jesus kan tale som han gjør, med den autoritet han har. Hos Markus skjer dette rett etter at Jesus har vekket opp synagogeforstanderen Jairus sin datter fra de døde (Mark 5:41). Hos Matteus identifiseres yrket til Jesus like etter at Han har fortalt liknelser nede ved Genesaret-sjøen (Matt 13:1ff).
Tradisjonen viktigste kilde til kunnskap om Jesu yrke
Det tilsynelatende manglende samsvar her, er om det er Jesus eller faren som er tømrer. Hvorfor henviste Matteus til Josefs yrke, i stedet for å nevne Jesus selv? Løsningen på denne utfordringen har vært å konkludere med at både far og sønn hadde samme yrke, hvilket var ganske vanlig i store deler av verden frem til for bare noen få generasjoner siden.
Jesu yrke er nevnt kun to ganger i Det nye testamentet (NT), noe som kanskje kan framstå som litt underlig. Selv evangelisten Lukas, som ellers er så nøye med å beskrive Jesus fra stamtavlen og fram til han dukker opp tolv år gammel i templet, har ingenting om dette.
Den eneste andre kilden til kunnskap om Jesu yrke som finnes, er det apokryfe «Historien om tømreren Josef» ble forfattet antagelig på slutten av 500- eller begynnelsen av 600-tallet og gjør krav på å være en samling av Josef-sitater som tidligere ble overlevert muntlig. Her blir Josef beskrevet som tømrer, og etter tradisjonen må da også Jesus ha valgt dette yrket. Ellers er skriftet en utdypning av Jesu liv nettopp fram til han dukker opp i templet, tolv år gammel, og er således en utvidelse av Lukas. Men skriftet hevder også at Josef var en uvanlig sterk mann som levde til den meget høye alder av 111 år, og han var allerede nitti da han forlovet seg med Maria. At han var så gammel, kan ha bygget opp under den katolske myten om at Maria var evig jomfru, nettopp fordi Josef aldri ville ha vært i stand til å befrukte henne. Jesus søsken var da heller ikke søsken, men søskenbarn, slik katolsk tradisjon hevder.
Du kan lese hele teksten om tømreren Josef på engelsk her.
I den greske opprinnelige teksten til evangeliene brukes ordet tekton (τέκτων), som lett kan oversettes med «tømrer» eller snekker. Imidlertid er ikke ordet så avgrenset. Det kan bety flere ting enn tømrer.
Jeg har sett ordet oversatt med «murer», men også forklart med «gull-» eller «sølvsmed». Bruken kommer gjerne an på sammenhengen, og altså er tekton antagelig et mer generisk ord enn bare tømrer. Det betegner nok en større yrkesgruppe, håndverkere.
Teori: Jesus var byggmester
Noen moderne forskere har antydet at ordet i Jesu tid videre representerte langt mer enn en tømrer eller håndverker, nemlig en byggmester eller entreprenør med dagens terminologi. Hvis så er tilfelle, er det straks lettere å forstå hvordan Jesus kunne fortelle liknelsen om entreprenøren som satte opp et stort budsjett for bygging av et tårn (Luk 14:28-30).
Som en slik byggmester eller entreprenør med ansatte er også Josef, Jesus far, beskrevet i det apokryfe «Jakobs Protoevangelium», som antagelig ble avfattet i andre halvdel av 100-tallet.
Enkelte teologer har imidlertid antydet den motsatte forklaring, nemlig at ordet tekton skal oversettes med «omreisende håndverker». Fastboende håndverkere kunne bli ganske velstående, mens de omreisende antagelig ikke var det. Dette er antagelig en etter-rasjonalisering, fordi Jesus pr. definisjon var fattig, og så finner man argumenter som støtter et slikt syn. Omreisende håndverkere er også et fenomen i Europa og var det i hele middelalderen fordi kirken hadde behov for bygningsmenn på stadig nye steder. Den dag i dag kan fremdeles tyskere skaffe seg et fagbrev som håndverker ved å praktisere som omreisende og samle attester i noen år.
Kirkehistorikeren John Dominic Crossan hevder det synet at Jesu familie var fattige landarbeidere og leilighetsvise håndverkere fordi de ikke eide land. Det samsvarer imidlertid dårlig med Bibelens fortelling om at hele familien med følge hvert år reiste opp til templet i Jerusalem (Luk 2:41), en reise til fots på over 100 km hver vei. Det skulle spises og bos underveis i flere døgn, og det skulle spises og bos i høysesongen (påsken) i Jerusalem. Svært fattige mennesker ville ikke hatt råd til denne reisen hvert eneste år.
Teori: Jesus var “egentlig” beduin
En annen forklaring på de mange reisene Jesus og familien foretok (Egypt, Jerusalem, Jesus og disiplene rundt i hele landet i over tre år) ble foreslått av østerrikeren Robert Eisler, som i 1931 gav ut boka «The Messiah Jesus and John the Baptist» (last ned PDF her).
Familiens hang til å reise,» hevder Eisler, «skyldtes at den tilhørte beduinstammen Sleb.»
Beduinene, eller de som i dag skal være igjen av stammen, bor visstnok i Syria, og de hevdes å være direkte etterkommere av essenerne, som Jesus hadde klare likhetstrekk med. Videre er Kain deres direkte stamfar. Beduinstammen praktiserte som tømrere, snekkere, murere, ja, i det hele tatt som bygningsarbeidere. De var dessuten kjent som helbredere, alle sammen egenskaper som Jesus også hadde.
Men, igjen, dette kan godt være en etterrasjonaliering hvor de fakta som støtter de vi allerede mener om Jesus brukes som «bevis». Eisler påstår nemlig ganske sensasjonelt i innledning til sin bok at det tidligere fantes en rikholdig dokumentasjon av Jesu liv, men at en kirkelig konspirasjon fra keiser Konstantin og framover sørget for å ødelegge det meste av kilder. Her likner Eisler altså ikke så rent lite på den mer spekulative forfatteren Dan Brown.
Men til spørsmålet om Jesu yrke: Hvis Jesus faktisk var tømrer i ordets rette forstand, må man lure på hvorfor ikke flere av Jesu lignelser tok utgangspunkt i de erfaringene han da måtte ha hatt fra dette yrket. Tre liknelser at totalt 47 omhandler imidlertid byggmestre eller entreprenører, noe som heller ikke er spesielt mye. Vi finner altså ikke noen støtte i evangeliene for at Jesus faktisk var tømrer, og vi finner begrenset støtte for at han kan ha vært byggmester. Basert på liknelsenes innhold, bør Jesus ha vært bonde eller fisker, men det er heller ikke trolig. Liknelsene har sitt utspring i hva folk flest stelt med, og folk flest rundt Genesaretsjøen var faktisk fiskere eller bønder.
Teori: Jesus var også en skriftlærd
Var Jesus selv skriftlærd, sønn av en skriftlærd? Vi vet at fetteren hans, Døperen Johannes, var sønn av en prest, og Johannes kjente skriftene. Det forstår vi fra hans forkynnelse.
Lite tyder imidlertid på at Jesus var skriftlærd i den forstand at han hadde gått på skole i synagogen eller templet, slik Paulus hadde gjort. Riktignok forundret Jesus prestene i templet som tolvåring (Luk 2:46-47), men på hjemstedet var det ingen som skjønte hvor Jesus hadde kunnskapen fra (Luk 4:22).
Det beste vi altså kan si, med den lille kunnskapen vi faktisk har, er at Jesus mest sannsynlig hadde et praktisk yrke, og det var etter tradisjonen det samme yrket som farens. Det er ikke urimelig at faren var byggmester eller tømrer.
At Jesus også var en «skriftlærd» i videre forstand, selv om Han ikke hadde studert hos yppersteprestene, som Paulus hadde «sittet ved Gamiliels føtter», går også tydelig fram av all Hans forkynnelse. Jesus målbandt fariseerne og de skriftlærde gang på gang, og diskusjonen med fariseerne er så gjennomgående i evangeliene at selv ikke den minst Jesustro teolog kan forklare det med at Jesu skriftkunnskap er lagt til etterpå. Uten skriftkunnskapen hadde det nemlig vært svært lite igjen av evangeliene. Som Guds Sønn bør selvfølgelig også kunne forvente at han både har lest skriftene og har direkte tilgang til åpenbaringen. Mer vanskelig trenger det ikke å være.
Jesus kalles også for «rabbi», lærer, en tittel som ikke er kjent blant jøder før etter at de er fordrevet av romerne fra Jerusalem og Palestina, dvs. et stykke ut på 100-tallet. Evangeliene er imidlertid skrevet på gresk, så betegnelsen rabbi blant alle jøder er mest sannsynlig tatt i bruk noe etter at begrepet var i bruk blant de greskspråklige grupperingene blant jødene. At ordet rabbi dermed ikke dukker opp i jødiske litteratur før lenge etter Jesus tid, er dermed ikke noe argument for at evangeliene er skrevet senere, men heller en indikasjon på at jødisk kultur etter fordrivelsen var blitt sterkt preget av begivenhetene rundt Jesus og menigheten.
At Jesus selv var skriftlærd, viser hans retoriske evner mer enn tydelig. Han har også levd etter den rabbinske tradisjon som tilsa at «ingen måtte leve av Loven» (Jesus var også tydelig på at ingen skulle ta betalt for miraklene, og dette er noe som samsvarer med samtidig, jødisk praksis). Hvis Jesus ikke kunne tjene til livets opphold som skriftlærd, måtte han altså ha et yrke. Paulus var håndverker, om enn kanskje ikke noe så spesifikt som teltmaker, og Jesus bygde.
Men vi vet altså ikke med sikkerhet hvilket yrke Jesus hadde. Det har kirken tvert imot laget seg teorier på i etterkant. Fordi det var praktisk sånn.
Andre spørsmål: Var Jesus fattig — eller rik?
Dette andre sprømålet er blitt mer aktuelt, for i de senere årene har det vokst fram en materialistisk form for kristendom som vektlegger det nåtidige, suksess, levestandard og penger. Den har mange betegnelser, men herlighetsteologi og framgangsteologi er et par av dem.
På den annen side har tradisjonen — og kirken — hevdet at Jesus var fattig, svært fattig, og vi som mennesker burde nøye oss med det samme. Vi trengte ikke jage etter rikdom hvis selv ikke Jesus hadde mer.
I et samfunn hvor kirken ble synonym med makta, var det nok bekvemt å slippe å ta opp årsakene til fattigdom. Kan man forkynne et liv etter døden og bare det, samtidig som man slipper å gjøre noe med urett og forskjeller i denne verden, så slipper man jo ganske billig unna. En kirke som samtidig er rik, får et forklaringsproblem hvis ikke folket kan være like rike som Jesus. Men Jesus var altså ikke rik. Han var fattig.
Eller?
Hvor fattig var Jesus?
Nok en gang er det vanskelig å gi et kategorisk svar, som at «Jesus var så eller så fattig». Eller ikke. Selve begrepet «fattig» er vanskelig. Da jeg flyttet til Colombia, var svært mange mennesker fattige. Alle hadde riktignok farge-TV på soverommet eller i kjøkkenet, men de manglet mat. Ti år senere hadde alle mobiltelefoner, men de manglet mat. I dag har de smarttelefoner fra Samsung, Apple eller Huawei, men det mangler fremdeles ofte mat. Hva er egentlig «fattigdom»?
La oss også se på bruken av ordet «fattig» i evangeliene.
MATTEUS. «Fattige» omtales i Bergprekenen (Matt 5-7), og i Matt 11:5 heter det om Jesus at «…evangeliet forkynnes for fattige». I historien om kvinnen som salver Jesus sier Han at «de fattige har dere alltid hos dere.» (Matt 26:9-11)
MARKUS nevner også de fattige. Den rike, unge mannen blir her, som hos Matteus, bedt om å gi alt han eier til de fattige (Mark 10:21). Også her nevnes den unge kvinnen som salver Jesus føtter, her med det tillegg at disiplene regelrett kjefter på kvinnen (Mark 14:3-7).
LUKAS er enda tydeligere i sin beskrivelse enn de to andre evangelistene. Jeuss ble sendt ut med ett formål: «Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne et gledesbudskap for fattige (Luk 4:18). Saligprisningene av fattige fra Bergprekenen hos Matteus finner vi delvis igjen her i Sletteprekenen (Luk 6:20). Også når Jesus inviterer til fest, nevnes de fattige særskilt (Luk 14:13,21): «Når du skal holde selskap, så innby fattige [..] hent inn de fattige og vanføre og blinde og lamme. Lukas skriver også om den rike, unge mannen, slik Matteus og Markus gjør (Luk 18:22). I møtet med overtolleren Sakkeus, som Lukas er alene om å fortelle, sier Sakkes at «halvdelen av alt jeg eier, vil jeg gi til de fattige» (Luk 19:8).
I det hele tatt er Lukas den av evangelistene som snakker mest om de fattige, men vi er ikke så mye nærmere å forstå av en fattig egentlig er.
JOHANNES forteller også om pengene for oljen som kvinnen brukte til å salve Jesus med (Joh 12:5-8). Eller finer vi bare betegnelsen fattig én gang hos Johannes, men her er det imidlertid Judas’ forræderi det handler om, ikke innkjøp av mat til festen eller en gave til de fattige på utsiden (Joh 13:27-29).
PAULUS skriver om de fattige, men kun i Galaterbrevet finner vi en kobling mellom Jesus og fattige, om enn ganske indirekte (Gal 2:9-10).
Men, hvor er skriftstedene som viser at Jesus var fattig?
INGEN AV EVANGELIENE ELLER BREVENE omtaler Jesus som fattig! Tvert imot er det
Det er tydelig at det skjer et skille mellom et før og et nå i Jesu tjeneste når han sender rapport med disiplene til Døperen Johannes: «Gå og fortell Johannes hva dere hører og ser: Blinde ser, lamme går, spedalske renses og døve hører, døde står opp, og evangeliet forkynnes for fattige; og salig er den som ikke tar anstøt av meg.» (Matt 11:4-5) Jesus har ikke forkynt evangeliet for de fattige før, men han gjør de nå og deretter. Jeg kan heller ikke annet enn å lese det som at Jesus ikke regnet seg selv som en av disse fattige. Også den neste teksten om fattige hos Matteus beskriver fattige som noen andre: «De fattige har dere alltid hos dere.» (Matt 26:9-11)
Skriftsteder som sier det motsatte: Jesus var IKKE fattig
Vi finner altså ingenting i Bibelen som peker på at Jesus selv var fattig. Kanskje finnes det indikasjoner på at han kom fra en fattig familie?
Noen bruker det som et bevis på at Jesus var fattig det faktum at han som nyfødt ble lagt i en krybbe ute i fjøset, for det var ikke plass til familien inne på vertshuset (Luk 2:7). Familien skulle dermed være så fattige at de ikke hadde råd til å bo på hotell.
Dette er imidlertid ingen god indikasjon. På denne tiden, under Pax Romana, la de fattige seg til å sove under åpen himmel når de reiste landeveis. Risikoen var håndterlig, og folk reiste i grupper. Folk som hadde noe penger, tok i stedet inn på herberger langs veien. Det er åpenbart at Josef planla dette for familien sin, men så var herberget fullt. Verten fant i stedet plass ute i stallen (som jeg kalte fjøset). At Josef søkte mot herberget, tyder på at han hadde råd til å betale for overnatting. Han var med andre ord ingen pengelens mann.
Senere i same kapittel, som også omfatter det såkalte Juleevangeliet, leser vi at formålet med reisen ikke bare var innskriving i manntall i Betlehem, men også å bære fram et offer for Jesus, den førstefødte, i templet i Jerusalem. Etter Loven skulle offeret egentlig være et lam, men for fattige ble to skilpadder eller to duer akseptert (3Mos 12:6). Når Lukas konstaterer at 2 fugler ble ofret (Luk 2:22-24), er det blitt tolket som bevis på at familien var fattig. Moderne bibelforskning har imidlertid påvist at det ikke lenger var vanlig å fore lam på Jesu tid, men at man i stedet ofret to duer.
Imidlertid er det også moderne forskere som tror at bruken av å ofre et lam ikke ble praktisert i Jesu tid, men at alle hadde gått over for å ofre kun to duer. Hadde Lukas trodd at duene var et tegn på familiens fattigdom, hadde han sannsynligvis sagt at de ikke hadde råd til å ofre et lam.
I Matteus (Matt 2:11) la jeg imidlertid merke til noe annet. Her bor ikke familien i en stall, men i et hus. Nå er også vismennene på plass. Vi vet altså at de bodde i en stall i Betlehem fordi det var fullt i herberget. Så får vi vite at familien reiste videre inn til Jerusalem og ofret i templet. På vei hjem har de igjen måttet passere Betlehem, og det ser ut til at de på ny har overnattet. Kanskje har de til og med slått seg til ro i Betlehem for en tid. Det var her de hadde slekt, og det var derfor de måtte skrives inn i manntallet her. Og dét kan godt ha vært årsaken til at de nå bor i et hus, for nå var det plass.
Jeg har selv gått disse strekningene til fots, og slik jeg ser det, kan familien gjerne ha startet fra Betlehem om morgenen etter folketellingen, så gått inn til Jerusalem og templet for ofre, og deretter vendt tilbake til Betlehem før de måtte overnatte. På den tiden ville det da vært mørkt utendørs og på tide å finne seg et losji. Å gå landeveis videre til neste by i mørket var ikke aktuelt. Det fantes ikke gatelys.
I løpet av nattens søvn får så Josef en ny melding i drømme, nemlig at familien slett ikke skal videre, men heller flykte til Egypt. Det gjør familien. De blir borte i anslagsvis to år. Først etter at familien flytter hjem fra Egypt, reiser den og bosetter seg i Nasaret, utenfor området der Herodes’ etterfølger regjerer. Sånn “just in case” han også skulle få de samme innfallene som gjorde Herodes til barnemorder.
Var det fremdeles en fattig og pengelens familie vi snakket om? Selv med gavene fra vismennene, må familien ha hatt en reisekasse før den kom til Betlehem. Med gavene fra vismennene kunne familien komme seg videre til Egypt på eselet, og i Egypt kunne Josef få seg jobb, mens Maria fostret Jesus, men det ville ha kostet å reise og å etablere seg.
Jesus fikk akademisk utdanning
Et poeng til når det gjelder familiens økonomiske ressurser: Bare de aller mest bemidlede hadde mulighet til å gi barna en teoretisk utdanning.
En praktisk yrkesutdanning betydde å gå i lære, helst hos far, til nød hos en annen slektning. Teoretisk utdanning betydde at man kunne ansette en lærer. Offentlige skoler fantes ikke.
Vi har ikke påvist at Jesus fikk opplæring i skriftene av de lokale skriftlærde, for i Nasaret skjønte de ikke hvor Jesus hadde sin visdom fra. Likevel hadde Jesus lært å lese. Han åpnet skriftrullen og leste fra den i synagogen. Han kjente også Skriftene godt nok til at han kunne diskutere ethvert spørsmål med fariseerne.
I sum betyr det at Jesu familie må ha vært relativt velstående, kanskje tilhørende den øvrige middelklassen.
Jesus holder senere kontakten med de høyere klasser. Han var venn med de skriftlærde Josef fra Arimatea og Nikodemus. Johanna, en av kvinnene som fulgte ham, var gift med Herodes’ stallmester (i følge tradisjonen, evangeliene angir bare embedsmann). Også Susanna og andre rike kvinner nevnes, og felles for dem alle, er at de forsørget Jesus og disiplene.
Antallet disipler er tidvis også høyt. På ett tidspunkt nevnes sytti disipler som Jesus sendte ut. Alle skulle underholdes.
Bryllupet i Kana (Joh 2:1-10) var heller ingen fest for fattigfolk. Kvinnen som salvet Jesus, brukte en Nardus-salve til 300 dinarer, og det eneste som er galt, er at salven kunne vært solgt og pengene gitt til de fattige.
Jesus ble lagt i en fremmed grav, altså var han fattig
Nok en gang er det fraværet av argumenter som brukes som argument. Jesus ble lagt i en fremmed grav, så følgelig må han ha vært fattig, argumenteres det. Igjen glemmer vi at Jerusalem ikke var Jesu hjemsted. Slekten kom opprinnelig fra Betlehem. På et tidspunkt bodde familien i Nasaret, og senere flyttet Jesus til Kapernaum, også i Galilea. Dette var langt fra Jerusalem, og Jesus måtte gravlegges på fredag før sabbaten begynte. Tiden var kort.
I Jerusalem kunne familien ha kjøpt en grav til Jesus som allerede var skåret ut, eller de kunne tatt grepet som Josef fra Arimatea tillot dem å gjøre. Han lånte ut gravplassen sin. Enten Josef trodde på oppstandelsen eller ikke, visste han at han snart ville få graven sin igjen. Hadde Jesus blitt værende død, ville liket råtnet og beina lagt i en beinkasse, en ossuar, i løpet av få år. Siden Jesus stod opp på den tredje dag, trengte han ikke lenger gravene. Uansett ville graven vært disponibel i løpet av kort tid.
Eslet var ikke tegn på fattigdom
Det har også vært poengtert at Jesus red på et esel, men esler var ikke for fattigfolk. Fattigfolk brukte eselet som arbeidsdyr og slaktet det til mat når dyret ikke lenger kunne jobbe. Fattigfolk gikk til fots. Rikfolk, derimot, kunne bruke eselet til transport. Konger kom ridende på hest når de demonstrerte sin makt, og på esel når de viste sin fredsvilje.
Så var det lignelsene, da. Hvis Jesus virkelig var en svært fattig mann, hvordan kunne han fortelle så mange liknelser som sammenliknet livet til de mer velstående? Ville han kjent det livet? Bønder med store vingårder. Bønder som måtte bygge nye lagerbygninger, for avlingene ble for store. Den rike mannen og Lasarus.
De klassiske kirkene har lenge ment at Jesus var fattig. Jeg tror ikke det er riktig. Tvert imot har kirken brukt særlig Lukas til å underbygge et slik bilde, og det fungerte jo. Både hos Lukas og i kirken var menigheten folk fra de lavere klasser. Jesu egen menighet var de lavere klasser, og Jesus viste stor empati for de fattige. Men fattig var Jesus neppe. Det livet han levde, valgte han.
KONKLUSJON: Jesus hadde god utdanning etter datidens målestokk. Han var både skriftlærd og hadde et sivilt yrke før Hans tjeneste begynte. Jesus var IKKE selv fattig, men hadde omsorg for de fattige.
Sånn, da er det bare å begynne å diskutere i feltet under. Denne teksten er åpen de neste to ukene. Gode kommentarer sparer jeg på.
Victor Skimmeland har blant annet studert teologi og jobba i kirke og misjon. Han blogger på preacher.no. Alle rettigheter reservert. © 2018 Victor Skimmeland. Tekstene er skrevet til allmenn nytte og glede, så ikke-kommersiell bruk er greit om du oppgir kilde. Annen bruk? Spør først.
