HENSIKTEN MED JUL Før Guds Sønn kom til jorda, var historien en fortelling som urett, kriger, overgrep, katastrofer og slaveri. Selv da vi fikk de ti bud og skriftene i Det gamle testamentet, ble ikke situasjonen bedre.
Vi mennesker fant ikke veien til Gud. I stedet fant Gud veien til oss. Han sendte oss sin egen Sønn: Jesus Kristus.
I DAG: DE FEM STØRSTE SPØRSMÅLENE OM JESU FØDSEL – OG SVARENE.
Julas preken: Jesu fødsel. De fem viktigste spørsmålene. Og svarene. (14:03)
HUSK >> LIK og FØLG PREACHER.NO på FACEBOOK
De ti bud viste oss behovet for en ny retning, men vi gjorde ingen forandring i hjertet. I stedet ble loven et verktøy til å synde mer, slik Paulus formulerte det. (Rom 7:7-8)
Årsaken til at hele den «kristne» verden feirer Jesu fødsel, er at Hans komme var starten på et nytt håp. Matteus 1:21 forteller:
«Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.»
Jesus er broen mellom Folket og Faderen — mellom oss og Gud. I Johannes 14:6 sier Jesus at Han er veien, sannheten og livet, og at ingen kommer til Far uten ved Ham.
Dét er en god grunn til å feire Jesu fødsel!
Her er de fem viktigste spørsmålene — og svarene, Alt du trenger å vite om Jesu fødsel.
1. Når ble Jesus egentlig født?
Bibelen gir oss ingen dato for Jesu fødsel, og på grunn av det, diskuteres det stadig hvorfor vi feirer Jesu fødsel den 24. desember. Eller den 25., som er datoen i mesteparten av den kulturkristne verden.
En av forklaringene går ut på at pave Julius I valgte seg en dag rett etter vintersolverv fordi den sammenfalt med hedenske festivaler. Han gjorde hedenskapen kristen. Dette skjedde på 300-tallet, kort etter at kristendommen var blitt valgt til statsreligion i Romerriket.
(Les mer om synkretisme — religionsblanding.)
Enkelte påstår med stort alvor at 24. eller 25. desember er den riktige datoen fordi hebraiske hyrder historisk skal ha samlet sine flokker inn fra beitet på denne tida. Jødene sendte sauene på beite på våren og hentet dem hjem igjen fra begynnelsen av oktober. Akkurat som i Norge. Da vinteren kom, hadde flokkene igjen kommet til hjembygdene.
Lukas 2: 8-9 begynner slik:
«Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin.»
Det argumenteres med at dette var fordi hyrdene var hjemme igjen da Maria fødte.
Dessuten stemmer tidslinjene for Marias og Elisabets graviditeter hvis Johannes ble født på sommeren (St. Hans). Da ble jo Jesus født ved juletider, sier de. Det eneste Bibelen forteller, er at Maria fødte seks måneder etter Elisabet. (Luk 1:26-31)
2. Hvor ble Jesus født?
Noen av oss husker fremdeles daværende statsminister Jens Stoltenbergs proklamasjon til Stortinget om at Jesus ble født i Jerusalem.
LES i VG.no >> Stoltenberg med bibelblemme: – Jesus ble født i Jerusalem (lenke)
Vanligvis regner vi med Betlehem utenfor Jerusalem som Jesu fødested, men bibelforskere som vil skape seg et navn, diskuterer ennå dette spørsmålet. Ett av spørsmålene de reiser, er om det virkelig fantes noe Betlehem på den tida. De tviler også på om en høygravid Maria ville vært i stand til å reise fra Nasaret til Betlehem. Det argumenteres videre med at det ble holdt flere folketellinger på Augustus’ tid som keiser, men de finner ingen bevis på akkurat denne folketellingen.
Nok om skeptikerne blant teologene. Matteus 2:1-2 sier klart:
Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tiden Herodes var konge, kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem og spurte: «Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi har sett stjernen hans gå opp, og vi er kommet for å hylle ham.»
Lukas 2:1-7 støtter Matteus’ skildring:
Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall. Denne første innskrivningen ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria. Og alle dro av sted for å la seg innskrive, hver til sin by.
Josef dro da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt, for å la seg innskrive sammen med Maria, som var lovet bort til ham, og som ventet barn. Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde, og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke husrom for dem.
3. Ble Jesus virkelig født i en stall?
Enda et omdiskutert emne er om Jesus ble født i en stall og lagt i en krybbe. Det er jo slik vi ser julemotivet i kirker, på kjøpesentre og i de tusen hjem. Bibelen er tydelig på nettopp dette. Jesus ble lagt i en krybbe. En krybbe er ikke fôrautomaten til sauene, men et trau som hester, esler eller storfe spiste og drakk av. Disse fant man vanligvis ute på markene, men under tak. Snakker vi om en stall eller en hule? Begge deler ble brukt som staller og fjøs på Jesu tid i Judea.
Lukas 2:11-12 punkterer denne diskusjonen kontant:
I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.
Maria og Jesus var av kong Davids slekt, i likhet med svært mange jøder, så det er ikke rart at det var fullt i byen da folketellingen fant sted. At Josef og Maria ikke fant noe losji, men måtte bo utendørs, er derfor heller ikke usannsynlig.
I slutten av Matteus gir evangelisten en utdypende forklaring:
Slik er heller ikke Menneskesønnen kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange. (Matt 20:28)
Dette var tydelig allerede fra første dag i Jesu liv på jorda.
4. Hva er egentlig juleevangeliet?
Evangelium betyr gode nyheter. De fire evangeliene (Matteus, Markus, Lukas og Johannes) er de gode nyhetene om Jesus. Juleevangeliet er den delen av evangeliene som handler om Jesu fødsel. I utgangspunktet handler historien om natta da Jesus blei født. Vi får kjennskap til Maria og Josef sin reiserute, hensikten med reisen, omstendighetene, historien om vismennene og stjernen, samt hvordan Den hellige ånd og englene virket for å informere og bevege mennesker til handling. Du finner juleevangeliet i Matteus kap. 1 og 2 og Lukas kap. 2.
Julevangeliet er forbindelsen mellom de gamle og nye testamenter og viser hvordan begge kobles sammen med Guds kraft, Den hellige ånd. Alle profetiene inspirert av Gud i Det gamle testamentet begynte å gå i oppfyllelse i starten på evangeliene. Her avsløres mer av Guds vesen som Alfa og Omega, begynnelse og slutt, Skaper og Fullender. Vi begynner tydelig å se Guds hensikt med oss mennesker.
Den Kristus som ble født var starten på et håp og begynnelsen på en kjærlighet som skulle vokse fram fra våre hjerter. Gud begynte et nytt virke i oss som vi ikke tidligere kjente til. Jesus kalte det for Guds rike. (Luk 17:20-21) Kraften dette skapte, er den vi nå faller på kne for: Nåden. Nåde framfor rett.
Det er nesten i overkant rosenrødt når Lukas beskriver det slik (2:13-14):
Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang:
«Ære være Gud i det høyeste,
og fred på jorden
blant mennesker Gud har glede i!»
Juleevangeliet med Jesusbarnet i krybben er bare starten på Guds plan for å kjøpe oss fri fra syndens konsekvens: Den evige død.
Vismennene omtales også som konger, og tradisjonen forteller at de kom fra tre verdensdeler – alle den tidas kjente kontinenter. Sammen med jomfruen og folket bøyer representantene for de høyeste jordiske makter seg på kne for en som stod enda høyere, nemlig Guds Sønn. Guds Sønn bøyde seg igjen for Gud, Skaperen, ved å la seg ydmyke til det laveste lave da han ble født inn blant menneskene i en kummerlig stall ute på et jorde.
5. Hva sier Det gamle testamentet om den Messias som skulle komme?
Det gamle testamentet profeterer en rekke ganger om Jesus. Selv de mest konservative jøder anerkjenner Messias, Frelseren. De godtar bare ikke at Jesus var Messias. La oss derfor se på noen ganske få av de mange beskrivelsene av Messias fra Det gamle testamentet. Alle tekstene er poetiske i form, så det er altså ikke en teknisk brukermanual du leser.
Mika 5:1: Du, Betlehem, Efrata, minst blant slektene i Juda! Fra deg lar jeg en hersker over Israel komme. Hans opphav er fra gammel tid, fra eldgamle dager.
Jeremia 23:5: Se, dager skal komme, sier Herren, da jeg reiser opp en rettferdig spire for David. Kongen skal regjere med visdom og gjøre det som er rett og rettferdig i landet.
Jesaja 7:14: Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, den unge jenta skal bli med barn og føde en sønn, og hun skal gi ham navnet Immanuel.
NB: I tidligere oversettelser og i oversettelser til andre språk er «den unge jenta» oversatt med «jomfru». Det ligger mye politikk i bibeloversettelser, og her har åpenbart liberalteologene vunnet fram i Bibelselskapet.
Jesaja 9:6: For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder. Han har fått navnet Underfull rådgiver, Veldig Gud, Evig far, Fredsfyrste.
NB: Barnet var Gud, ikke enda en profet.
Jesaja 11:1: En kvist skal skyte opp fra Isais stubbe, og et skudd skal spire fram fra hans røtter.
NB: Isai var far til kong David, stamfar til Messias Jesus.
4. Mosebok 24:17: Jeg ser ham, men ikke nå, jeg skuer ham, men ikke nær. En stjerne stiger opp fra Jakob, en kongsstav løfter seg fra Israel.
Det nye testamentet forteller at Jesus oppfylte disse og mange dusin andre profetier om Messias i Det gamle testamentet.
Aller viktigst
Jeg tenker at diskusjonen om detaljer og datoer er litt som diskusjonen om fargen på sandalene til Moses, eller hvor mange engler det var plass til på en knappenål. Altså fullstendig unyttig. Det faktum at Jesus kom til jorda, er viktigere enn diskusjon om hvilken dato Han ble født på. Bibelen gir oss ikke detaljer her. De detaljene vi likevel får, er viktigst: De forteller hvorfor Jesus kom.
Vi får alle et tilmålt antall dager på jorda. For bare tre uker siden forrettet jeg den siste olje for en av mine ungdomsvenner som jeg herjet Porsgrunns gater med som nyfrelst. Bare en times tid etter at jeg var ferdig, reiste han hjem til Jesus. På et tidspunkt må vi alle bestemme oss for hva vi vil gjøre med livet:
Hva vil vi tro på? Hva vil vi dø for? Hva vil vi dø med?
Nettopp dette hadde Gud på hjertet da Han sendte Jesus, sin Sønn, til oss. Han ønsket å bygge en ny vei fra oss til Ham, en vei som ikke var avhengig av et perfekt liv og de mange gode gjerninger. Det faktum at Jesus ble født og så døde for oss, er nok til at vi kan leve evig. Vi trenger bare å godta det. Vi trenger bare å tro at Gud skapte en vei for oss da Jesus ble født.
Datoen for Jesu fødsel? Jeg aner ikke. Den var heller ikke så viktig at Bibelen gadd å fortelle oss det.
La oss heller konsentrere oss om hva tro er og skal være:
Troen er et pantebrev på det vi håper, et bevis for det vi ikke ser. (Heb 11:1)
Det starter med å håpe og tro på det gode. Jesus kom og gjorde jobben for oss. Slutten på fortellingen er hva Gud prøvde å bevise for deg. Han sa nemlig dette:
DU er elsket!
LES ALT >> om julen på PREACHER.no
Denne teksten er basert på en julepreken jeg holdt i Colombia for mange år siden. Hadde jeg holdt den i Norge, hadde jeg garantert blitt sparket ut av kjerka fordi den var for lang. Ha-ha. Utålmodige nordmenn aner ikke hva en evighet er før de har bodd noen år i den tredje verden.
Julas preken: Jesu fødsel. De fem viktigste spørsmålene. Og svarene. (14:03)
Copyright © 2018 Victor Skimmeland er preacher.no.
