Når Gud ikke helbreder, men «bare» frelser

TANKER Jeg delte nettopp en betraktning med en gruppe om en Gud som helbreder og de gangene Han ikke gjør det.

LEER EN ESPAÑOL | READ IN ENGLISH | LES PÅ NORSK

«Gud helbreder hvis du bare har tro nok,» utbrøt en av mennene ivrig.

Der og da nektet han for muligheten for at Gud ikke ville helbrede. Hans Gud var åpenbart større enn som så. Hans Gud var større enn min.

HUSK >> LIK og FØLG PREACHER.NO på Facebook for mer om tro

I prinsippet kunne vi raskt ha blitt enige. Jesus helbredet omtrent alle han møtte, men Han lovet den tidens skeptikere kun ett bevis: Jona-tegnet. De skulle kun få se Jesu død og oppstandelse på den tredje dag. Ikke noe mer for å overbevise de onde av hjertet, altså.

«En ond og utro slekt krever tegn, men den skal ikke få noe annet tegn enn Jona-tegnet. For slik profeten Jona var i buken på den store fisken i tre dager og tre netter, slik skal Menneskesønnen være i jordens dyp i tre dager og tre netter.» (Matt 12:39-40)

I dag har vi kristne fått et kall til å fortsette å gå på den veien Jesus gikk før oss. Vi er kalt til å legge hendene på syke, (Mark 16:18) å forkynne evangeliet for at mennesker kan bli frelst. (Matt 28:19-20)

Det er bare en bitteliten bit som mangler: I virkeligheten blir ikke alle alltid helbredet, og jeg kan ikke forklare hvorfor det er slik. Jeg kan bare forklare at jeg ikke er Gud. Jeg er heller ikke Jesus. Jeg gjør som Ånden forteller meg, og noen ganger skjer det faktisk at Den hellige ånd helbreder. Jeg har sett det flere ganger, og jeg har erfart helbredelse i mitt eget liv.

LES OGSÅ >> MANDAKTen «Å fullføre løpet»

FOR Å SETTE ALT I RIKTIG PERSPEKTIV må jeg legge til at selv om ikke alle alltid blir helbredet, så var poenget med Jesu komme til vår verden først og fremst å frelse. (Joh 3:16-17) Vi må aldri glemme den restaureringsjobben Han planla for hele skaperverket. (2Peter 3:13)

SISTE OLJE. – Jeg tok på meg snippen og tok med meg salveflasken, sier Victor Skimmeland. Foto: Andrea N.B. Skimmeland.

Sist fredag ble jeg oppringt på kvelden av ei flott dame her i vårt sekulære land. Mannen hennes lå for døden på sykehuset.

Jeg kledde på meg snippen og tok med meg salveflasken, og denne gangen hadde jeg kun Jakob 5:14 til hjelp. Jeg satte meg i bilen og kjørte de seks milene til sykehuset. Der gav jeg mannen den siste olje med familien som vitner. Mens han på ingen måte var i fare for å gå fortapt, åndelig talt, var øyeblikket viktig og trosstyrkende for de som var til stede, de som faren snart skulle reise fra.

Det skjedde ingen mirakuløs helbredelse i siste øyeblikk, men en mann ble frelst for evigheten. Resten av familien ble berørt av Den hellige ånd og har begynt reisen mot sin egen frelse.

Mannen døde bare kort tid etter at jeg forlot rommet. I følge kona, som jeg hadde kort kontakt med morgenen etter, hvilte han rolig fra det øyeblikket jeg satte meg ved sengen hans og fram til han utåndet. Familien var svært takknemlig etterpå.

(I henhold til norsk tradisjon vil begravelsen finne sted først sent i neste uke, nesten to uker etter dødsfallet. På den måten antas de å få tid til å starte sorgprosessen før de må møte mange mennesker. Jeg er slett ikke sikker på om dette er den beste måten å gjøre det på. Jeg tjente selv en stund i Colombia, og både død og begravelse angikk hele lokalsamfunnet. For meg så det ikke ut til at det var vanskeligere å slippe den avdøde der nede, selv om både likskuet i hjemmet og begravelse fant sted i løpet av de neste en til to dagene.)

HUSK >> LIK og FØLG PREACHER.NO på FACEBOOK

Victor Skimmeland har blant annet studert teologi og jobba i kirke, misjon og bistand. Han blogger på preacher.no. © 2018 og alle rettigheter reservert. Tekstene er skrevet til allmenn nytte og glede, så ikke-kommersiell bruk er greit når du oppgir fullstendig kilde. Annen bruk? Spør først.