En bønn for et liv som sakte går i oppløsning. Noen år gikk det nemlig ikke oppover. Det var ikke så mye å skryte av. Denne MANDAKTen er kanskje ikke til deg, men du: Del den med en som trenger den, da, vel!
Kroppen er min frisk, men ånden og sjelen lider. Hvis du skal dele denne, bør du dele med noen som opplever av livet er like skjørt som krumkakene til bestemor. Det verste er ikke om du deler, men at du lar være. Om du lar frykten din komme i veien for å gi litt trøst og oppmuntring.
Da jeg var ung, skulle ingen kristen bekjenne negativt. Hen skulle bekjenne seier. Til seier. Kun seier. Med våre ord skapte vi nemlig virkeligheten. Det var løgn. Vi har unge, friske og uten plage. Det var ikke bekjennelsen som holdt oss oppe. Det var Gud som hadde skapt oss slik, og ennå var ikke forfallet merkbart.
På slutten av dette året vil jeg bekjenne negativt. I DAG VIL JEG SKRIKE!
Navnet mitt er en løgn. (Victor betyr seierherre. For noe tull!)
Mitt tøffeste år var 2015. Jeg var sliten allerede da året begynte. Det ble verre. I desember hadde jeg ti operasjoner og en dødsdom bak meg. I 2016 fikk jeg på ny en dødsdom, men også en fullstendig overraskende helbredelse av kroppen. Helbredelsen holder fremdeles. (Les mer her.)
I 2018 var jeg ferdig med all etterbehandling. Også sykehuset anser meg helbredet.
Året har ikke vært perfekt. Jeg er ikke engang takknemlig. I hvert fall ikke fullt og helt. Nå som kroppen har vunnet kampen, oppdager jeg at jeg nesten glemte sjel og ånd. Jo, jeg ba. For alle andre enn meg selv.
KREFT SLITER PÅ FAMILIEN. Mine fosterbarn ble flyttet raskt fordi barnevernet ville skåne dem fra min forestående død. Min datter synes ikke hun kjenner meg lenger etter tre og et halvt år med sykdom. Kona mi må gå mye saktere enn hun har tålmodighet til for å holde følge med mannen sin. Rollene, til og med kjønnsrollene, er snudd på hodet. Jeg kan ikke annet enn å skuffe mine nærmeste. Jeg skulle ønske det gikk litt fortere framover.
Her får du mitt første og siste PRIMALSKRIK i 2018 som et prosadikt i ubunden form. Så skal jeg legge på og ta meg sammen. I morgen. I 2019.
Et dikt i ubundet form er dikt uten rim og rytme – eller «helt grei poesi», som moderne, norske diktere sier. Ubunden er imidlertid ikke det samme som uanstrengt. Nå er du advart.
HUSK >> LIK og FØLG PREACHER.no på Facebook
En bønn for de skjøreste dagene
Jesus.
Jeg har det tungt.
Hjertet synker i meg.
I år har det vært vanskelig. Ekstra vanskelig.
Uansett hvor jeg snudde meg, møtte jeg motgang, vansker og sorg. Det krevde mer enn jeg orker leve med.
Jeg har mistet livsgleden. Jeg finner ikke fred og ro.
Selv om jeg ropte på Deg dag og natt, hørte Du ikke.
Jeg trenger en pause. Et pusterom.
Ta bort min smerte. Min frykt. All forvirring.
Diagnose: Det er ikke deg. Det er meg.
Jeg vet at frykt og forvirring ikke kommer fra Deg, Jesus, men sånn er livet mitt nå. Jeg hørte en gang at Du hvisket at dette var Din kamp, men nå hører jeg ingenting. Hvordan kan jeg stole på Deg? Hvordan kan Du trøste meg? Min tro er borte.
Jeg vil gjerne tro, Jesus. Hjelp meg med min vantro.
Hjelp meg å fikse tankekjøret.
Hver dag faller jeg lenger og lenger.
Snart vet jeg ikke forskjell på Deg og det vonde.
Hjelp meg, Jesus! Hjelp meg!
Jeg må tenke
Dette er ikke bare enda en del av livet. Dette er ikke noe som bare forsvinner av seg selv. Du ser det selv, Jesus: Angrepene kommer mot meg fra alle kanter. Alt på en gang.
Går jeg på jobb, følger frykten med meg dit.
Når jeg kommer hjem, sitter angsten ennå i meg.
Sover jeg, vekker marerittene meg.
Hva er det jeg ennå har?
Jeg har ingen krefter igjen, Jesus.
Hvor kan jeg være trygg, om ikke hos Deg?
Bekjennelse
Jeg vet at holdningene mine er gale. Jeg synder allerede i tankene.
Jeg har prøvd så intenst å tenke på Deg igjen, men jeg klarer ikke mer.
Du sier at min hjelp kommer fra Deg, men jeg ser Deg jo ikke lenger.
Du sier at Du står ved min side, men jeg kjenner Deg ikke igjen lenger.
De sier at Du jobber i meg og med meg på måter jeg ikke kan forstå. Jeg forstår ikke.
De sier at alt som ikke tar livet av meg, gjør meg sterkere. Nå vil jeg bare dø.
De sier at prøvelser i dag, gjør meg forberedt på morgendagen.
De sier at flammene som slikker opp rundt meg, renser meg som Du renser gull. Men jeg er ikke gull.
Jeg er sliten. Jeg er oppbrukt. Jeg har vondt av utmattelse.
Jeg får ikke sove når jeg lukker øyene. Jeg klarer ikke å beholde maten når jeg tar til meg næring.
Hvorfor skal jeg stå opp enda en dag? Jeg har ikke mer å stå opp til.
Jeg kapitulerer
Nå trenger jeg Deg.
Jeg trenger Deg.
Min Frelser.
Min Venn.
Min Trøster.
Min Fred.
Min Veileder.
Min Forsvarer.
Min Forsørger.
Min Visdom.
Min Legedom.
Jeg trenger Deg.
Du kjenner meg bedre enn jeg kjenner meg selv.
Du vet hva jeg trenger og når jeg trenger det.
Jeg trenger Deg til å rette ut stien og rydde bort hindre.
Jeg trenger Deg.
Jeg trenger Deg, Du som fornyer mitt sinn.
Jeg trenger Deg, Du som gjenoppretter min sjel.
Jeg trenger Deg, Du som taler i min ånd.
Jeg trenger Deg nå, ikke bare i tidens fylde.
AVTALEN Du gjorde med meg 21. juni 1983 – holder Du den ennå? Holder Du ennå hva Du lovet?
Jeg omvender meg
Hjelp meg å snu måten jeg ser livet mitt på. Jeg ber Deg: La håpet krype inn i hvert minste, lille hjørne i hjertet mitt, i hver millimeter av mitt sinn. Hjelp meg å huske hvert øyeblikk at Du allerede ser den andre siden.
Hjelp meg å se at Du aldri sviktet meg, og at Du ikke vil mislykkes med meg nå heller. La Din dyrebare Ånd ta bolig helt og fullt i meg. Strømme over meg. Strømme gjennom meg.
Jeg vet. Jeg vet at Du aldri lovet meg noen rosehage. Du fortalte tvert imot at livet ville bli vanskelig. Men Du lovte å gå den vanskelige veien sammen med meg. Hjelp meg å gå.
Jeg vet. Jeg vet at lovet å følge meg hele veien gjennom vansker. Selv når vanskene overlever vinterkulden dypt inne i meg, står du klar for å tenne meg opp på nytt. Tenne flammen som brant så sterkt da jeg var ung. Brenne bort all likegyldighet. Alt mismot.
Jeg vet. Jeg vet at Ditt navn er Seierherre. Mitt navn er bare en skygge av deg, og mine seire er bare et resultat av Dine kamper. Men Du har allerede vunnet. Jeg vet.
Jeg vet. Jeg vet at tvilen går døden i møte med Deg. Hjelp meg å tro. Selv når døden banker på hos meg, hjelp meg å tro. Hjelp meg å holde fast i din helbredelse. Hjelp meg å ta imot din helbredelse også for sinnet og sjelen, for ånden
Jeg vet. Jeg vet at i Deg finner jeg hvile. Hjelp meg å hvile før neste slag. Helt til Du henter meg helt hjem. En dag, men ikke i dag.
I Ditt navn ber jeg, Jesus. I Jesu navn.
Amen.
Følg oss på Facebook? Klikk her, og trykk deretter LIK og FØLG på sida du får opp!
Victor Skimmeland har blant annet studert teologi og jobba i kirke, misjon og bistand. Han blogger på preacher.no. MANDAKTen er andakt på mandag. Denne vignetten bruker bloggen på (m)andaktene. Lån gjerne ideen, men husk hvor du fant den. Alle rettigheter reservert © 2018 Victor Skimmeland. Tekstene er skrevet til allmenn nytte og glede, så ikke-kommersiell bruk er greit når du oppgir fullstendig kilde. Annen bruk? Spør først.
