Hvorfor slutter folk å gå til kirke?

Hvorfor slutter folk å gå til kirke?


MENIGHET Sitter du noen gang i kirkebenken og lurer på – ‘HVA I ALL VERDEN GJØR JEG HER’?

Det har skjedd med meg ganske ofte. Mine tidligste minner fra fra jeg satt på møter i brødremenigheten, hvor besteforeldrene min var misjonærer. Vi barnebarna kalte formiddagsmøtet for ‘det kjedelige møtet.’

Jeg deltok på hundrevis av evangeliske møter mens jeg vokste opp og langt ut i tenårene, og jeg undret meg stadig på hvorfor alle prekener var så hinsides langt fra det livet jeg levde til daglig.

Etter hvert som jeg ble eldre, satt jeg i tettpakkede benkerader på karismatiske møter og i pinsemenigheter. Fremdeles lurte jeg på det samme: ‘Hva gjør jeg egentlig her?’

Til slutt gav jeg opp alt som hadde med kirke å gjøre.

Grunnen var at på tross av tilsynelatende forskjeller mellom ulike trossamfunn, så hadde de alle et felles budskap: ‘Gå på møte hver uke, sitt stille i benken, og gjør som vi forteller deg.’

Etter at jeg hadde gått en tid i en menighet, virket det nesten som en naturlov at jeg ble hanket inn til leder i søndagsskolen, som parkeringsvakt, møtevert eller i en annen, like meningsløs oppgave.

Det er ikke rart at møtebesøket faller i de tradisjonelle kirkene over hele verden. Denne menighetsmodellen ligger for DØDEN!

I stedet for å prøve å vekke en død kirke til live — la oss se på hva vi i stedet kan gjøre.

Aller først, la oss bli enige om noen grunnleggende regler når vi snakker menighet. Om du skal bruke 1.000 timer på fritida, ville du ikke ønske at tida ble brukt på noe som betydde noe? Jeg skjønner ikke hvorfor, men jeg sitter igjen med et inntrykk at mange mennesker bokstavelig talt er fornøyd med å delta i nøyaktig den samme gudstjenesten, uke etter uke, tiår etter tiår.

Om jeg for eksempel skulle studere på høgskole eller universitet de neste fem årene, ville jeg i det minste forvente å oppnå en mastergrad. Jeg ville også ønske at jeg hadde lært noe som senere kom til nytte i samfunnet.

Skal jeg begynne i jobb hos en hvilken som helst arbeidsgiver, håper jeg også på at tida mi kan brukes til noe godt. Jeg vil gjerne jobbe sammen med andre og interessante mennesker, og jeg ønsker at både min formelle- og realkompetanse vokser.

I kirkene, derimot, i hvert fall i de fleste jeg kjenner, synes budskapet å være:

‘Kom som du er, bli som oss, gi penger i kollekten og kos deg med kirkekaffen.’ Hvor er utviklingen hen???

Dernest, om Gud er virkelig og Jesus faktisk vil hjelpe oss — skulle du ikke ønske at du så noen virkelige resultater av all innsatsen du nedlegger i arbeidet ditt for Gud? Resultatet kan være alt fra at du kjenner på en dypere, indre fred — til at du lærer å elske din neste enda mer. Eller at innsatsen din får større betydning for flere. Likevel virker det som om de aller fleste som går trofast til kirke slett ikke blir forandret. Overhodet ikke.

Til sist, om du hadde meldt deg inn i en klubb, ville du ikke likt å vite om du traff andre, engasjerte mennesker du kunne samarbeide med, og som kanskje kunne bli varige venner? Jeg ønsker å bli kjent med og jobbe med smarte, interessante og aktive mennesker. Likevel virker det som de fleste menighetene kun er arenaer som inspirerer til passivitet og stillesitting!

Det er ganske interessant at Bibelen ikke sier ett ord om å ‘gå på møte, sitte stille i benken og gjøre som du blir fortalt.’ Heller ikke noe om å ‘stole på at pastoren er din mellommann til Gud.’ Videre sier Bibelen ingenting om å ‘gi opp ambisjonene om å vokse som kristen og i ditt personlige forhold til Gud, slik at du i stedet lydig kan følge menighetens undervisning.’

Menigheten i Apostlenes gjerninger var slett ikke passiv. Den var dynamisk. Den var i vekst. Menighetene i Apostelgjerningene var heller ikke typiske i den forstand at en type aktiviteter skulle skje innenfor kirken, mens en annen type måtte skje utenfor. De hadde ingen strøkne kirkebygg, og i hovedsak hadde de heller ikke råd til å lønne pastorene sine noe særlig. De var helt vanlige folk som du og jeg, og de gjorde det Gud ba dem om å gjøre.

Hvorfor fortsetter da så mange å gå til tradisjonell kirke, selv med de åpenbare manglene i kirken?

Først og fremst kan det være vi tror at til tross for åpenbare mangler, så finnes det ingen reelle alternativ til vår kirke blant andre kristne fellesskap. Dét er en viktig grunn til at mitt kall er å skape et alternativ — et fungerende fellesskap av kristne over hele jorden.

For det andre tenker vi kanskje at en liten porsjon med kristendom på en søndag formiddag må da være bedre enn ingenting i det hele tatt. Så skrur vi av tankene, nyter forestillingen og håper at alt vil bli bra en eller annen gang lenger framme. Om dette virkelig er en typen kristendom du leter etter, så ønsker jeg deg lykke til! Jeg, derimot, leter etter ekte vare!

Hva sier Bibelen om alt dette? Efeserbrevet 2:10 uttrykker seg slik:

“For vi er hans (mester)verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.”

Bibelverset sier INGENTING om at Gud har skapt oss til å stillesitting som passive mottakere i kirkebenkene, men at vi tvert om er skapt til å GJØRE noe. Dette har Gud PÅ FORHÅND LAGT FERDIG, for at vi skulle gå inn i oppgavene. Oppgavene Gud tenkte på har antagelig ingenting med parkeringsvakt eller kollektkurven på søndag å gjøre.

Tar vi verset på alvor, må det få konsekvenser for hva slags kristne fellesskap vi leter etter. La de tradisjonelle kirkene dø! I stedet for å stille spørsmålet om ‘Hvilken menighet skal vi gå i,’ burde vi heller stille dette spørsmålet:

‘Hvilket felleskap av kristne vil hjelpe meg å oppdage hva Gud skapte meg til; hvordan kan de hjelpe meg til å fylle mitt unike, Gudgitte kall; og hvordan kan jeg oppmuntre andre til å lete etter det samme for seg?’

Det beste er om dette fellesskapet samles i nærheten av deg, men om du ikke finner noe der, så kan det til og med være at du finner fellesskapet ditt på nettet!

Jeg er overbevist om at Gud skapte oss til å leve aktive liv og samhandle direkte med Ham. Vi er født til utvikling. Vi er født til å se virkelige resultater — om vi gir Gud hele vårt liv, inkludert yrkeslivet vårt!

Hovedbildet:
KIRKEBESØK? Folk slutter å gå til kirke allerede som ungdom fordi menigheten i stadig større grad mister relevans. Hvorfor er det slik? Foto: Austin Distel @ Unsplash.com.

Sett inn beskrivende tekst. Foto: VG NTB Scanpix. Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på engelsk på Michael Thomas’ eget nettsted POWER PEACE PERSIST, under tittelen ‘Why People Stop Going to Church.’ Teksten er oversatt til norsk av Victor Skimmeland og gjengis her med tillatelse.
Michael Dean Thomas er tidligere aksjemegler og leder nå et internasjonalt nettverk av bønneledere, The International Network of Kingdom Creators. Thomas har utgitt flere bøker, hvorav en for øyeblikket selges på Amazon.com. Han er gift og far, kommer opprinnelig fra Sør-Afrika, har vokst opp i Singapore og bor nå i Øst-Europa hvor han er leder i den nye tids, framvoksende menighet (emerging church).

MENIGHET © 2019 PREACHER.no og forfatter(ne). Alle rettigheter reservert. Tekstene er skrevet til allmenn nytte og glede, så ikke-kommersiell bruk er greit når du oppgir fullstendig kilde. Annen bruk? Spør oss først.

Legg igjen en kommentar