Slik startet Barnekirken i Bogotá

Slik startet Barnekirken i Bogotá

COLOMBIA Dette intervjuet ble gjort med Gloria Alzate og María Eugenia Villamil, tidligere og nåværende leder for Esperanza-stiftelsen i Bogotá. Vi stilte dem spørsmålet: Hvordan startet Barnekirken?

Begge forfattere har vært med siden starten, og vi ville gjerne vite hvordan kirken gikk fra idé til virkelighet. Hvordan kom dere på en så stor tanke som å starte en kirke for barn så de kunne bli bedre kjent med Gud?

   >> LEER EN ESPAÑOL | LES PÅ NORSK

Barnekirken ble startet for ti år siden, og i dag får vi svaret på hvordan den ble til. Og — med hvem.

Denne artikkelen ble skrevet av studentene Leidy Alonso og Camilo Jaimes på et fem-ukers kurs i journalistikk i ‘Barnekirken’ i Bogotá – la Iglesia Cristiana Infantil Dios la Esperanza – i september og oktober 2019. Etter at den siste, norske misjonær har reist hjem skal kirkene finne sin egen stemme og lære å fortelle sin egen historie. Artikkelen ble først publisert på spansk med tittelen «El inicio de la Iglesia Cristiana Infantil Dios la Esperanza». Til norsk ved Victor Skimmeland er Preacher.no. I ukene framover oversetter vi flere artikler fra spansk til norsk på denne nettsiden.

Dette er en reportasje som ble til etter et intervju hvor formålet var å komme til bunns i hvorfor man etablerte en kirke der barna skulle få en plass framfor alt annet. Resultatet ble et prosjekt hvor ‘barn og unge kjenner Gud og vet at de ikke er alene.’ Kirken startet først som en enkel idé hos Gloria Alzate.

Sett inn beskrivende tekst. Foto: VG NTB Scanpix.
PASTOR. En drøm ble født i Gloria Alzate om å starte en menighet hvor fokuset kun var barna. Foto utlånt av: Leidy Alsonso og Camilo Jaimes.
Sett inn beskrivende tekst. Foto: VG NTB Scanpix.
LEDER. María Eugenia Villamil er i dag leder av Esperanza-stiftelsen i Bogotá og samtidig frivillig pastor i Barnekirken. Foto utlånt av: Leidy Alsonso og Camilo Jaimes.

HUSK >> Klikk HER for å bli en (fot)følger av Victor Skimmeland er PREACHER.no på Facebook

Historien begynte da Gloria Alzate gjennomførte en aktivitet hun kalte ‘Natt med Jesus’ på Esperanza-stiftelsen. Barna i Esperanza-prosjektet overnattet i stiftelsens bygg med pysj og tepper.

Etter hvert begynte barna og snart — ungdommene — å mase på Gloria, eller Glorita, som hun blir kalt. De ba om forbønn mot problemene de opplevde hjemme. Da begynte Glorita å invitere til møter på kveldstid slik at barn og ungdom kunne be sammen. Glorita så hvordan antallet deltakere vokste fort.

Sett inn beskrivende tekst. Foto: VG NTB Scanpix.
BEGYNNELSEN. Fra starten i Barnekirken. Bildet er tatt 27. februar 2014. Foto utlånt av: Leidy Alsonso og Camilo Jaimes.

Glorita begynte tenke på muligheten for å lage egen kirke bare for barn og unge, selv om det på dette tidspunktet kun var en drøm. Hun snakket om ideen med flere misjonærer for å undersøke om den kunne være levedyktig. Stikk i strid med hva hun hadde håpet på, gjorde flere narr av henne.

‘Hvordan skal du drive kirke om den bare består av barn? Hvordan skal du få inn tiende og offergaver til driften?’ De lo av henne.

Glorita mistet nesten motet, men hun gav aldri helt slipp på drømmen som en dag skulle bli til virkelighet.

Den eneste som støttet Gloria var Kristin (Pedersen), en misjonær som elsket ideen og hjalp til helt fra starten av.

En dag kom en mann til Gloria og tilbød henne lageret han eide. Det var uansett ute av drift, gammelt og slitt som det var. Gloria så Guds hånd i tilbudet og svarte at hun gjerne ville ha bygget. Hun takket med glede og startet ombyggingen til kirke.

Sett inn beskrivende tekst. Foto: VG NTB Scanpix.
MUSICA. Foto que tomaron el 4 de mayo de 2012 mostrando los instrumentos que ya tenían. Foto utlånt av: Leidy Alsonso og Camilo Jaimes.

Etter å ha fullført ombyggingen ble Glorita pastor sammen med Ricardo Jiménez. Begge talte nå til barna i det nye kirkebygget. Noe senere bestemte sønnen til Ricardo, Alexis Jiménez, og kona hans, María Eugenia, seg for også å begynne i kirken. Begge var fram til da pastorer i El Pacto-menigheten i Fontibón, men nå ble de en del av pastorgruppen i den nye kirken.

Spørsmålet om hva kirken skulle hete ble bestemt av barna. Der var Glorita tydelig. Gloria ba barna selv om å stemme over det navnet de likte best, og en liten gutt som het Juan Camilo Jaimes (medforfatter til denne reportasjen) foreslo Guds HåpDios la Esperanza – som nytt navn. Juan Camilo hadde selv store problemer med helsen, og Glorita og barna bestemte da at navnet skulle være nettopp Guds Håp. For Juan Camilo var Gud det eneste håpet han hadde for å bli frisk.

Unge Juan Camilo opplevde å bli helbredet og har i dag god helse. Snart skal han bli far for første gang.

Sånn startet menigheten Guds HåpDios la Esperanza – og i denne menigheten har mange barn og ungdom funnet nytt liv og håp.

Vi er svært glade for å ta del i historien til denne menigheten hvor vi ser at Gud arbeider, og hvor vi ser at Gud gir vekst.

Sett inn beskrivende tekst. Foto: VG NTB Scanpix.
BYGGING. Bilde fra ombygging av kirkelokalet med pastorene Alexis Jiménez og Ricardo Jiménez som bygningsarbeidere. Bildet er tatt 29. november 2013. Foto utlånt av: Leidy Alsonso og Camilo Jaimes.

LES FLERE >> artikler fra Colombia her

COLOMBIA Copyright © 2019 Victor Skimmeland er PREACHER.no og forfatteren.

Legg igjen en kommentar