Elveblest, igjen

Elveblest, igjen

KAMPEN MOT KREFTEN Jeg våknet i dag med store, røde og hovne utslett på beina, brystet, ryggen og magen. De klødde noe så infernalsk.

‘Å, nei,’ tenkte jeg, ‘lopper fra Colombia!’

Etter hvert som jeg tenkte mer, skjønte jeg at dét måtte være feil. Lopper overlever maksimalt to uker uten kontakt med mennesker. Jeg reiste hjem fra Colombia for tre uker siden.

‘Å, nei, da er det skabb,’ fryktet jeg.

Jeg hadde skabb som gutt. Pappa var tilsynslege, og det hadde vært et utbrudd på sykehjemmet. Jeg gruet meg allerede til kur og nedvasking av leiligheten.

‘Å, det er bare elveblest,’ sa dama i skranka hos fastlegen da jeg brettet opp skjorta. ‘Men jeg har ingen time til deg nå. Kan du komme tilbake i ettermiddag, klokka tre?’

‘Å, kjære Jesus,’ ba jeg mens jeg ventet. I timene fram til klokka tre syntes jeg at jeg ble bedre. Da fastlegevikaren tok meg inn klokka fire, måtte jeg helt ned med buksa for ennå å finne noen spor av utslett.

‘Å, vi vet egentlig ikke så mye om hvordan det oppstår og forsvinner,’ sa fastlegen, ‘men helsesekretæren har rett. Har du sett elveblest en gang, vet du hva det er.’

Nå hadde jeg bare klumper og utslett på beina, men han ville likevel gi meg en kur. Jeg fikk kortison. Antihistaminer ville ikke virke, mente han, for jeg får allerede maksdose mot allergier etter kreftbehandling.

‘Men hvordan forsvant kreften din,’ ville legen vite.

‘Å, det var et mirakel, det,’ innledet jeg kjapt.

‘Ja, noen ganger vet vi ikke hvorfor ting blir borte,’ sa legen.

‘Næ-hei,’ tenkte jeg, men kranglet ikke. Vi snakket litt om mitt siste opphold i Colombia og litt om søndagens preken. Jeg skal til Bamble.

‘Hvis du føler deg bra, kan du preke,’ sa legen.

For noen er det enten, eller. Enten skolemedisin, eller Gud. Jeg sier ja, takk, begge deler. Legen hadde ingen problemer med det.

Nå skal jeg hjem og ta medisin, selv om et ‘kjære Jesus’ allerede har virket. I hvert fall et godt stykke på vei.

Ja, takk, begge deler. Takk til Gud, og takk til leger.

Sett inn beskrivende tekst. Foto: VG NTB Scanpix.
ELVEBLEST. Det var verken lopper eller skabb, men elveblest (urtikaria). Fastlegen gav meg kortison. Foto: Victor Skimmeland.

(Denne saken ble først publisert på min Facebook-profil, deretter på min Facebook-side. Mitt mirakel mot kreften leser du om i lenkene nedenfor. Kreften har ikke vist seg på over tre år. Elveblest har jeg hatt en gang før, antagelig en bivirkning fra kreftmedisin som kjørte immunsystemet hardt.)

Les mer om KAMPEN MOT KREFTEN:
«Kreftfri etter tur til Jerusalem» — Sakset med tillatelse fra Dagen.no
«Hvorfor medisin hvis man allerede er helbredet?»
«Da jeg hadde kognitiv svikt»

Hovedbilde:
KORTISON. Legen skrev ut tabletter. 8 med en gang, deretter 4 daglig til symptomene forsvant. Foto: Victor Skimmeland.

Victor Skimmeland tok teologi og jobba i kirke, misjon og bistand. Han blogger på preacher.no. Copyright 2019 © Victor Skimmeland er Preacher.no. Alle rettigheter reservert. Tekstene er ment til allmenn nytte og glede. Ikke-kommersiell bruk er OK om du oppgir fullstendig kilde. Annen bruk? Spør meg.

En kommentar om “Elveblest, igjen”

  1. ’Noe så infernalsk,’ som du skriver i ingressen, er god latin. På norsk ville det hett ‘noe så inn i helvete.’ Vi vet godt at kristne ikke snakker eller skriver sånn.

Legg igjen en kommentar