Denne historien er bare trist. Ei kvinne får kreft og kroniske smerter. Håpet om et verdig liv forsvinner. Kan hun ikke lenger leve med verdighet, vil hun dø med verdighet.
Når du har tid og er alene…
Dette er IKKE historien om meg. Jeg vet hvorfor jeg vil leve, selv om det meste rundt meg gikk i stykker. Jeg mistet det meste, men beholdt livet. Jeg var heldig, sa noen. Det var et mirakel, sa andre. Men da kampen var over — hva hadde jeg igjen å leve for? Jo, jeg får gradvis noe å leve for. Igjen. Det går bra med meg.
Jeg deler likevel kvinnens historie — selv om den ikke er min. Kanskje kjenner du noen som ikke lenger klarer å se noe håp. Kanskje du kan hjelpe? Bare litt? Om så bare med en oppmuntring.
Husk at du sjelden kjenner hele historien til en menneske som gradvis svinner hen. Kroniske smerter forandrer et menneske. Jeg vet.
Du kan gjøre en forskjell for en som ennå ikke har krabbet tilbake — med eller uten kroniske smerter. En liten tanke som du setter ord på kan bety mer enn du aner.
>> Les saken på VI.no (Aller Media–ekstern lenke)).
LIK, KOMMENTER og DEL >> Denne saken kan du like, dele og diskutere videre på Facebook.
