Sett inn beskrivende tekst. Foto: VG NTB Scanpix.

En oppmuntring til CORONA-redde

LIVSMESTRING Min onkel professoren sendte meg nettopp denne på SMS: Gårsdagens replikk på Bekkestua — Ei dame medio 30 årene passerer meg på fortauet tunglastet med fem kartonger billig italiensk hvit og roper inn i sin mobil med karakteristisk sørlandsdialekt: «Og så har jeg kjøpt fiskeboller til middag!!»

Midt i galskapen finnes det også et snev av normalitet. Det normale er rare folk!

Hva gjør vi andre, da? Får panikk? Slett ikke, for å bruke noen populære ord fra Paulus. Vi handler normalt, følger helserådene fra myndighetene og passer på, men ikke mer.

Og vi som ber, vi kan be for de som er redde og syke. Vi som trøster, kan trøste de skremte og syke. Og vi som har håp, bør dele det, ikke skremme.

Vi som tror skal nemlig ikke glemme Jesu ord:

«Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå. Men den dagen eller timen kjenner ingen, ikke englene i himmelen og heller ikke Sønnen, bare Faderen.» (Matt 13:31-32)

Ingen plass for frykt og spekulasjoner her altså. Det skjer nemlig ikke nå. Dette viruset alene er ikke i nærheten av å oppfylle alt Bibelen snakker om. Det eneste som er sikkert, er at selvoppnevnte profeter tar feil når de utbasunerer vår tid og vårt sted for verdens ende.

>> HUSK: LIK og FØLG PREACHER.NO på FACEBOOK

Er du likevel bekymret, så hør på Paulus også, da. Han gir et godt råd, for myndighetene har nemlig egeninteresse i å ta vare på oss. Vi trenges.

«Enhver skal være lydig mot de myndigheter han har over seg. For det finnes ingen myndigheter som ikke er fra Gud, og de som finnes, er innsatt av Gud [..] For de som styrer, skal ikke skape frykt hos den som gjør det gode, men hos den som gjør det onde. Vil du slippe å frykte myndighetene, så gjør det gode, og du skal få ros. Styresmakten er en Guds tjener, til beste for deg.» (Rom 13:1-4)

Mens vi venter, er normale helseråd de eneste vi trenger å følge.

Nevnte jeg at vi som tror, også kan be, trøste, håpe? Om det ikke er grunn til allmenn munterhet, er det alltid noen grunner til å oppmuntre.

LIK og KOMMENTÉR >>
Denne saken kan du like, dele og diskutere videre på Facebook.

P.S. Jeg var nettopp ute på kveldsturen med hunden. Gatene var stille, og nabolaget var tomt.

Copyright © 2020 Victor Skimmeland er preacher.no.