Sett inn beskrivende tekst. Foto: VG NTB Scanpix.

Skal ateisten få eie sannheten om livet?

TROSFORSVAR Ateistens styrke er at han bare trenger å benekte eksistensen av det en teist tror på. Fraværet av tro er bevis nok for hans tro. Dette må vi begynne å utfordre.

Ateistens benektelse — eller fornektelse, om du vil — er hans tro. Han mangler empiriske bevis på at hans benektelse er riktig.

Teisten kan fortsatt ha sin gode tro. Han er, i likhet med ateisten, også uten empiriske bevis for sin tro.

Denne teksten er skrevet av Ingar Clausen med faglige bidrag fra Victor Skimmeland.

Vi må først forklare noen av begrepene vi bruker så du kan henge med videre. De begrepene vi ikke forklarer, lenker vi til, så kan du slå opp selv.

Hva er en ateist? Hva er en teist? En ateist er en som ikke tror på en Gud. Det motsatte av ateisme er teisme, en idé om at (en personlig) Gud eksisterer transcendent, det vil si uavhengig og utenfor vår egen verden, men som fortsatt opererer innenfor det immanente, altså det som er i vår verden. Begrepet teisme oppstod på 1600-tallet som en kontrast til det allerede etablerte begrepet ateisme. En teist er altså det motsatte av en ateist.

Nå som vi har vist forskjellen på en ateist og en teist — riktignok en noe forenklet forklaring som en filosof med doktorgrad nok ville protestert kraftig på (de høyest skolerte protesterer gjerne på alt som er enkelt likevel) — men en forklaring enkel nok for vårt formål, så la oss se på argumentene for TEISME og mot ATEISME.

At teisten har noen milliarder troende Jesus-følgere å vise til gjennom nesten to tusen år, for ikke å glemme de som trodde på Gud før Jesus kom til jorden, oppfattes vanligvis ikke av noen ateist som en indikator på at det kan være noe viktig og riktig ved Jesus-troen.

Tvert om.

OG MENS DU ER HER, IKKE GLEM å LIKE og FØLGE PREACHER.no på FACEBOOK (klikk her)

Men tenk deg om. La oss for det filosofiske argumentets skyld anta at vi er skapt, da. Hvis vi er skapt, må vi følgelig ha en Skaper. Og da oppstår det lett pussige i situasjonen.

DET SKAPTE sier til SKAPEREN:

–Du har ikke laget hverken meg — eller det jeg kan se rundt meg!

Ja, det er ateisten vi snakker om.

I neste åndedrag kan ateisten fortsette:

–Og så må du være klar over at jeg kan ikke tro på deg, siden du altså ikke eksisterer!

Konstruert? Slett ikke.

Ateisten unngår nemlig ikke å snakke om det som for ham ikke eksisterer. Ateisten kan til og med snakke mer om Gud enn mange troende gjør. Til tross for at logikken burde tilsi at ateisten slett ikke brukte tid på å snakke om noe som ikke finnes.

Men klarer ateisten å la det være? Nei, oftest ikke.

SKAPELSEN ER INGEN LIKNING med ekstremt mange ukjente, slik utviklingslæren påstår. Dersom skapelsen var en likning, så må det i all rettferdighet sies at det kun finnes ÉN UKJENT. Riktignok er den ene ukjent for de fleste, men han presenterer seg like fullt i læreboken om Skapelsen. Allerede på side 2 i læreboken sier denne ukjente at Han ville gjøre mennesker som var lik Ham.

Nettopp! Mennesket ble skapt i Guds bilde.

Denne ukjente er Gud.

Det er bare et problem for de fleste. Denne likningen, selv med én ukjent, vil fortsatt være for vanskelig for mange. Ofte fordi de ønsker å forvanske regnestykket. De ønsker ikke å vite hvem som er ansvarlig redaktør og forfatter av LÆREBOKEN. De ønsker ikke å bli nærmere kjent med Han.

Dersom de fleste vitenskapsmenn ønsket å nærme seg trosaspektet (både hos sine fagkolleger og andre som tror på den kristne Gud) — og helhjertet forsøkte å finne sammenhengen mellom Bokens beskrivelse og billedliggjøring av det som hendte ved historiens start, ville muligheten vært stor for at vi fikk en ny generasjon vitenskapsmenn og –kvinner med en tro på at de kan finne SANNHETEN — og kan gjøre den synlig for alle.

Sett inn beskrivende tekst. Foto: VG NTB Scanpix.
ATEISTEN. Når ateisten går tom for argumenter, ber han deg holde munn. Da vet du at du har vunnet. Illustrasjons: Public domain.

DET VAR IKKE ENKELT. Urhistorien er nedtegnet i en språkdrakt og med begreper som favner et spenn i tid på mellom fire og fem tusen år. Det var meningen at de som fikk dette forelest i ørkensanden i Sinai, skulle ‘catche’ budskapet like enkelt som de som i dag kan lese seg helt bort på Wikipedia og andre internettbaserte ‘bortforklaringssider’. Dagens statsautoriserte ‘forkynnere’ har ikke til oppgave å bringe sannhet, men å fremme teorier og usannheter for et publikum som begynte å interessere seg for slike spørsmål allerede fra de var fem år gamle. Allerede fra de lekte med dinosaurer i plast og helt til de kommer ferdig hjernevasket ut fra all verdens høyskoler og universiteter i en alder av 25 eller til og med 30 år. Og så er de selv klare til å (hjerne-)vaske nye generasjoner.

Det er ikke til å undres over at en viderefortalt løgn ender opp som sannhet etter tusen gangers repetisjon. Det er slik vi bruker media. I media er ikke motforestillingene velkomne. Kritikk mot evolusjonsteorien vil man ikke ha!

Så langt har INGEN maktet å kjempe fram en motkultur i Norge som kan stille spørsmål ved darwinismens og sosialdarwinismens mange dogmer. Ingen har klart å etablere en skole som stiller spørsmål ved ‘elfenbenstårnenes’ rett til å overkjøre mindretallets meninger.

Jeg stilte innledningsvis spørsmålet: Skal ateisten få eie sannheten om livet?

Svaret er selvfølgelig et rungende NEI!

Vi vil endre på ateismens meningsmonopol.

Er det noen flere der ute som vil være med og endre på det?

Ta kontakt med meg! Kontaktinformasjonen finner du under.

Sett inn beskrivende tekst. Foto: VG NTB Scanpix.
FOR FALL. For fall, eller forfall? Dagens ateisme har rådd grunnen i Vesten i over hundre år, men står for fall. I resten av verden vokser det kristne verdensbildet raskt. Til og med i det kommunistiske Kina. Illustrasjon: Ingar Clausen.

En kort biografi om INGAR CLAUSEN finner du om du klikker her. Har du lyst til å kontakte ham, finner du informasjon her også. Du kan kommentere diktet i kommentarfeltet nedenfor. Feltet er åpent i 30 dager etter publisering. Første gang du kommenterer, må innlegget ditt godkjennes av moderator. Så snart du er godkjent, blir innlegget synlig nedenfor.

© 2020 Forfatteren og Preacher.no. Alle rettigheter reservert. Tekstene er skrevet til allmenn nytte og glede, så ikke-kommersiell bruk er greit når du oppgir fullstendig kilde. Annen bruk? Spør oss først.